Sosiale koder.

Nå blir vi på ny minnet på hva som skjedde 22/7-11. Så lenge rettegangen pågår blir alle som er rammet av bomben i Oslo og marerittet på Utøya. Det rammer oss alle. Hvordan er det å være muslim og nyinnflyttet i Norge? De skal lære å kjenne en helt annen kultur og samfunn, der det har kommet frem tydlige tegn om at det finns rasisme i det her landet.
Igår var jeg på et cafè, som er en egen avdeling på en bokhandel. Det stod noen muslimske damer før meg i køen til kassa. De diskuterte med damen som er leder for cafèt. Jeg hørte lederen si at hun sa det her til alle. Hun gjorde ingen forskjell. De fikk ikke bli hårsåre på det. Etter damene hadde gått, var det min tur. Da fikk jeg høre at damene hadde tatt opp 4 bord, men ikke spist eller drukket noe. Det gjorde at kundene ikke fikk den plass de trengte.
Når jeg senere gikk da satt de likevel på cafèt. Jeg passet på å forklare at lederen på cafét ikke er en person som gjør forskjell på folk. Jeg forklarte for dem på engelsk at jeg så på den her hendelsen som et typiskt eksempel på sosiale koder i forskjellige kulturer. Ettersom man ikke kjenner til de sosiale kodene i den nye kulturen, er det veldig lett å tråkke feil. Man er aldri forberedd! Jeg liknet det med at jeg kommer i liknende situasjoner i Tyrkia (som er en muslimsk kultur).
Det så ut som at de skjønte hva jeg sa, og det var store smil som møtte meg.
Det her tok meg kanksje 3 minutter, men for dem var det en viktig lærdom i en ny kultur.

På 90-tallet arbeidet jeg med flyktinger fra Bosnia og Irak. Vi som deltok i flyktingprosjektet fikk vi en del undervisning både om traumer og fremmede kulturer. Man raskt lære seg et nytt språk og ha en god overfladisk forståelse. Det tar mye lengre tid å lære seg et språk på en dypere nivå. Der finner vi også de skjulte sosial kodene. Det er her vi snubler, når vi er nye i den nye kulturen. Jeg tror det er viktig for innvandrere å se at det er det her det mange ganger handler om, i stedet for å være redde for at de er rammet av rasisme. Det er viktig å sette rett merkelapp på de forskjellige situasjonene.

På samme cafè var også en ung mann som overlevde på Utøya. Han har snakket både på tv og i avisene om hva som skjedde, og jeg synes han gjør et flott arbeide. Han opplevde krig i Somalia, der han kommer fra. For meg ser det ut til at noen får mer enn andre. Nå tenker jeg på alle de som er rammet av 22/7. Håper de får den varme og støtte som de så vel trenger.
Deres budskap til oss er at vi skal hjelpe hverandre, og det er jeg helt enig i!

Det er kjærligheten som bærer oss videre, selv om en del må ha mer tid enn andre for å komme videre. Når man er med om det forferdelige, da reagerer man med forferdelig jobbige følelser. Jeg har selv vært der, og selv om man kommer videre glemmer det aldri. Det tror jeg ikke er meningen heller.