Smittesomt?

Allerede på videregående fikk jeg lære meg noe spennende, om infeksjoner, på mikrobiologileksjonene.
Hva skulle til for å bli syk i for eksempel en virusinfeksjon?
1. Hvor høy eller lav virulent (smittesomt) er viruset?
2. Hvor mye virus, smitteemnen, blir man utsatt for?
3. Hvordan er allmenntilstandet i kroppen?

Hvis allmenntilstandet i kroppen var lavt, var det ikke så mye som skulle til. AIDS syke blant annet er et godt eksempel på det. Når det var fare for svineinfluensa, snakket man mye om risikogrupper som trengte vaccin.
Nå var man også redd for at viruset var veldig smittesomt, og derfor snakket man om at mange flere skulle vaccinere seg.
Da var jeg forbauset over at spesialistene fokuserte så mye på vaccinering, og ikke snakket så mye om hva som styrker og svekker vårt allmenntilstand. Det kunne være et godt komplement, tenkte jeg.

Utmattelsestilstand
Når jeg for snart 6 år siden kollapset i et utmattelsestilstand, innsåg jeg snart at hjelpen ikke fantes i helsevesendet. Da må man tenke selv! Jeg hadde lest om at virus kunne påvirke helsetilstandet, for eksempel Mononukleoseviruset, noe blodprøver har vist at jeg har hatt. Hvis det var slik og helsevesendet ikke kunne hjelpe meg fra de kunnskaper man hadde da. Min slutsats var at jeg måtte arbeide med allmenntilstandet fra et helhetsperspektiv. Da hadde jeg god inspirasjon av Sanna Ehdins bøker.
Når jeg ble utredd, kunne jeg ikke si dagen jeg fikk vondt i halsen, og deretter ble utmattet. Ellers hadde jeg omfattende symptomer på hva jeg idag skjønner er Canada kriteriene på ME. Diagnosen ble asteni. Samtidlig fikk jeg god forståelse av neurologen som utredde meg. Inne i meg fantes et tvil om at diagnosen jeg fikk var riktig.
Jeg har prøvd meg frem til hva som fungerer, langsom aktivitetsøkning kontra hvile og energiøkonomisering. Energiøkonomisering er det som virker best. Jeg har også oppdaget matintoleranser, og har derfor lagt om kosten. Bio-dophiluskapsler og Molkosan har også blitt en del av hverdagen.
Jeg har gått i homeopatisk behandling og kvantemedisin. Det her hjalp meg til mer livskvalitet.
Det er behandlinger som ikke er godkjent i vårt helsevesen, men det har vært interessant. I kvantemedisinen viste det seg at mononukleoseviruset aktivertes når jeg var veldig sliten. Det samsvarte med energinivået. Jeg kunne ha vært litt for aktiv når jeg kom til behandling. Etter behandlingen var jeg mer sliten et par dager, men sen gikk det litt bedre igen.
Når det handler om homeopatimedisin, så fikk jeg det bedre når jeg fikk en lav dose medisin, men ble dårligere når dosen ble høyere. Homeopaten sa at når det handler om cronic fatigue så blir som å starte bilen i fjerde gir når man begynner med en sterkere dose. Jeg fikk klare meg med en lavere. Når jeg iblant fikk prøve en annen type medisin, ble jeg dårligere. Jeg forstår meg ikke på hvordan homeopati kan virke, men det trenger ikke å bety at det ikke virker.
Nå har jeg ikke blitt frisk av dette så mitt søkende fortsatte. Nå ble det osteopatibehandling. Det begynte veldig bra. Hun avslørte en gammel nakkeskade, med den overste nakkevirvelen i klem. Det her fikk jeg behandlet. Jeg ble veldig avslappet av behandlingen. Etter hvert begynte jeg bli mere sliten etter behandlingene, og symptomene ble flere igjen. Siden i høstes har jeg ofte hatt halsvondt, med mere. Hvis behandlingen har gått for raskt eller om det er noe annet. Det vet jeg ikke. Tror man skal være forsiktig når kroppen sier fra.
Derfor følger jeg den nye forskningen med stort interesse. Har ikke råd å gå på Lillestrøm helseklinikk, og får fortsette å ta vare på meg og mitt allmenntilstand. Bloggingen føles meningsfullt og når jeg skriver føler jeg meg på rett sted akkurat nå. Da glemmer jeg tid og rum.
Det er ille når man i det norske helsevesendet fokuserer så mye på den  psykiske delen, på bekostning av for eksempel de bio-kjemiske prosessene. Vi er både energi og materie, og vi kan ikke glemme det ene for det andre. Det ser ut til at det er mange som holder på og gjør en kjempetabbe. Jeg leser om fler og fler ME syke som får behandling med antibiotika, og lurer på om det er der jeg også kommer lande når helsevesendet kommer ikapp med internasjonal forskning.
Jeg kan ikke stilletiende se på når de her misstaken gjøres og derfor har jeg givit meg inn i debatten på internet. Vi må støtte hverandre i en slik alvorlig situasjon!
Parallellt med det her fortsetter jeg å interessere meg for helsefremmende metoder. Det gir meg mer energi å fokusere på noe positivt. :)