Begynnelsen på en ny grunnmur.

Krise kan sammenliknes med et hus som raser sammen, og man må bygge opp et nytt hus i steden for det gamle. Gamle vurderinger holder ikke lengre. Man må bygge opp nye vurderinger som er mer holdbare i den situasjon som man befinner seg i akkurat nå.
Når man blir langvarig syk, som gjør at handlingsutrymmet blir veldig begrensende, må man gjennom en stor prosess. Man tvinges til å akseptere at livet ikke er som tidligere, at man har mistet det som var. Det er helt naturlig å ikke vilje akseptere og å streve imot sannheten i begynnelsen. Det er en del av prosessen. Men når man strever imot blir livet så mye hardere! Man sliter og må gå flere runder med seg selv. Første året jeg var sykemeldt var det viktig for meg å hente pusten, å ha et pusterom for å bearbeide at livet var snudd på hodet. Jeg savnet jobben, men var nødt til et tenke konstrukivt og fremad. Hvordan skulle jeg gjøre for å skaffe meg en bedre helse? 
Hva kunne jeg gjøre for å hjelpe meg selv, når helsevesendet ikke en behandlingsplan for meg. Den fantes ikke fordi kunnskapene ikke var der de, og ikke enn idag. Joda, jeg fikk mye støtte og hjelp til sykemelding. Jeg fikk hjelp til litt symptomlindring også, men det var så mye mer jeg trengte. Hvor skulle jeg begynne? Hva hadde jeg lært meg som jeg kunne ta i bruk? Fantes det noe i min kunnskaps og erfaringsbank som kunne bli fruktbart?
Symptomlisten og utmattelsen var omfattende. Skulle jeg noe gang bli frisk så kom det til å ta lang tid. Jeg visste at jeg kom til å bli mye dårligere hvis jeg ikke lyttet på kroppen og tok det med ro. Jeg var redd for å bli en av de ME - syke som måtte ligge på et lys og lyd isolert rum i lange tider. Nå måtte jeg fokusere på målet og det måtte bli et bedre allmenntilstand. Jeg måtte tenke helhet. Hvis det gikk det visste jeg ikke.
I den Vegeto-terapeutiske metodikken tenker man at man skal arbeide mot en god gjennomstrøming i kroppen for å få en bedre helse. Det er en god setning som har satt seg i hodet mitt. Det høres logisk for meg! Hvis pusten er fri, musklerne avslappede, blodgjennomstrømningen god, tarmene arbeidet godt også videre, da underlettet man for kroppen å helbrede seg selv. For å få til det er det viktig å arbeide for å stimulere det parasympatiske nervesystemet, fred og ro systemet i kroppen. Hvordan det skulle gå til, det fikk fantasien hjelpe meg med. Det finnes mange metoder til å slappne av, og lysten får hjelpe en her. Det må næmlig være moro, ellers blir det ikke noe godt resultat, fordi man begynner å streve.
Ting som fikk meg å le, var viktige. Det enkleste var å se på morosomme korte tv-program. De måtte være korte, helst ikke mer enn en halv-time ettersom jeg ikke klarte å holde oppmerksomheten oppe lengre.
Når det handler om stress-forskning så vet man at langvarig stress kan gi oss mange typer av sykdommer. Den kroniske stressen kan ramme alle organer i kroppen, enda ned på cellnivå, både psykiske og fysiske lidelser kan ramme oss. Immunforsvaret svekkes og hormonebalansen forandres. Nå vet vi at kosten også gir oss en fysisk stress hvis vi spiser feil. Feil mat fremkaller betennelser i kroppen, for eksempel.
Sund mat og aktivering av fred og ro systemet fremmer helse. Kroppskontakt, foreksempel massasje, aktiverer fred og ro systemet i kroppen.
Hjernen har behov for morosom stimulanse for å få bedre sjanse til en positiv prosess.
Med andre ord trengte jeg fred og ro og å ha det moro!
Alt jeg gjorde måtte doseres og tilbakeslagen var en del av livet. Derfor var det viktig å holde fokus, selv om jeg trynet. Som veldig liten fikk jeg, akkurat som alle andre småbarn, lære meg at når jeg datt, så skulle jeg opp igjen. Igjen og igjen og igjen. Opp igjen!
Tvilen var stor, for det var ikke mye krefter å hente ur, men noen sted må man begynne. Puh!
I det læget må man være veldig snill mot seg selv! Det handlet om å overleve slik at man skulle ha ork til å leve! Tidligere i livet hadde jeg tatt raster etter jeg hadde gjort noe. Nå måtte jeg ta lange raster for å gjøre noe som helst! Alt var snudd på hodet!
Men nå var det tid for å nyte livet. Hvordan det nå skulle gå til, det fikk fantasien og lysten hjelpe meg med. Jeg skulle prøve å bygge den nye husgrunnen med hjelp av fantasi, lyst og kreativitet, blandet sammen med fortvilelse og redsel. De senere var næmlig naturlige reaskjoner på livet. En ny reise inn i det ukjente hadde begynnt...