Forgiftet innenfra

Det kommer mye interessante tanker fra forskning på tarmflora og sykdommer. Det er interessant å se på helse og sykdommer fra mange perspektiv.
Det snakkes mye om stress og psyko-somatikk. Jeg ønsker å få frem et annet perspektiv, og det er somato-psykisk. Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen, men også psyken, hvordan skulle det kunne være noe annet når psyke og kropp er et?
Jeg leste et innlegg i forskning.no . Et utklipp fra innlegget:

"Ideen om autointoksikasjon – altså en forgiftning fra innholdet i tarmen – er slett ikke ny. Den er faktisk så gammel at den har vandret langt ute i vanryets utmarker i nesten hundre år.

Men nå står den altså nok en gang ved døra, ledsaget av tre norske tarmforskere.

I de siste åra har det nemlig dukket opp stadig flere forskningsresultater som antyder at tarmfloraen kan ha mye å si for helsa vår.

Våre millioner av tarmbakterier mistenkes ikke bare for å spille sentrale roller i tarmplager som tarmkreft, irritabel tarm (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt). Forskere mener vi også kan finne årsaker til lidelser som fedme og autisme blant beboerne i tarmen.

Kanskje har de også en finger med i spillet i fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom, mener Jørgen Valeur, Arnold Berstad og Tore Midtvedt, som nylig skrev om ideen i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Men dette dreier seg ikke nødvendigvis om invasjoner av slemme bakterier som vi må knekke med antibiotika. Det kan snarere være omvendt.

Vårt samliv med bakterier og en rekke andre faktorer kan forstyrre et fint innstilt økosystem av mikroskopiske samarbeidspartnere. Det kan være disse forstyrrelsene som gjør oss syke.

Forgiftet av tarmen

- Dette er vyer, mer enn fakta, sier seniorforsker Arnold Berstad ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Han forteller at det er kjent at bakteriene i tarmen kan produsere eller stimulere produksjonen av bioaktive stoffer – altså substanser som kan påvirke kroppen. I noen tilfeller kan slike bioaktive stoffer virke som en slags gift.

- Jeg tror lidelsene kan skyldes at disse bakterieproduserte stoffer av en eller annen grunn kommer over i blodet.

Stadig flere resultater kobler ulike lidelser, som fibromyalgi og IBS, til en kronisk, lavgradig betennelsesreaksjon i kroppen. Berstad tror nettopp stoffer fra tarmen vil kunne forårsake en slik betennelse.

Hvorfor de slipper inn i kroppen er et annet spørsmål. Kanskje produserer bakteriene mer giftstoffer? Eller kanskje stoffene lettere trenger igjennom tarmveggene?

- Det har vært mye snakk om såkalt lekkasje fra tarmen i forbindelse med ulike sykdommer, men det er ganske håpløst å få gjort ordentlige målinger av dette.

Undersøkelsene som er gjennomført antyder at grupper av mennesker med disse sykdommene har mer gjennomtrengelige tarmer enn friske, men dagens målemetoder er alt for upresise til å undersøke hvordan dette virker hos hver enkelt pasient.

Så var det kanskje heller ikke detaljinnsikt i tarmfunksjonene som først fikk forskerne til å undre på om fordøyelsen kan henge sammen med mange uforklarte plager.

Magepasienter med ME

For Berstad var utgangspunktet egne erfaringer fra arbeidet med mage- og tarmpasienter.

- Av alle pasientene som er blitt henvist til meg på grunn av matoverfølsomhet har 70 prosent også fibromyalgi og/eller kronisk utmattelsessyndrom (ME), forteller han.

Og Berstad er ikke alene om slike observasjoner.

- Vi har vært på samlinger for folk med ME og bedt de som også har mage- og tarmplager om å rekke opp hånda. Nesten alle hendene kommer i været, forteller Ragna Lind fra Universitetet i Bergen.

Hun har forsket på sammenhengen mellom irritabel tarm (IBS) og psykiske symptomer som angst og depresjon.

- Pasientene gråter

- Dette er en misforstått og forsømt pasientgruppe, mener Berstad.

Kanskje også mistrodd.

- Jeg har pasienter som gråter på kontoret mitt fordi de ikke blir trodd. En voksen mann med innvandrerbakgrunn i fortvilelse fordi han opplever at folk tror han er en unnasluntrer.

- Når pasientene forteller legen at de har andre symptomer i tillegg til mageplagene, blir konklusjonen at det dreier seg om psykiatri."

Biologiske funn

Et utklipp fra ME registeret som administreres av overlege Sidsel Kreyberg.
Hun er en meget kunnskapsrik dame, som skriver om ME mye bedre enn jeg har sett noe annet sted.

Det her har jeg kopiert fra ME registeret. Hun skrivet som vanlig meget nyansert og det er en glede å lese hva hun skriver, selv om temaet er alvorlig.

"BIOLOGISKE FUNN
Vær klar over at fysiske forandringer i hjernen, immunsystemet o.a. kan ledsage psykiske traumer og langvarige påkjennninger.
Fysiske funn utelukker altså ikke en psykisk årsak til ett eller flere symptomer. Slike forhold er vanskelig å føre eksperimentelle bevis for hos mennesker, så man må ta dyrestudier til hjelp der man har kontrollerte betingelser og kan skille mellom fysiske og psykiske faktorer, som noen ganger går hånd i hånd både hos mennesker og dyr, enten det gjelder disponerende faktorer, utløsende faktorer eller vedlikeholdsfaktorer.
Studerer man for eksempel immunapparatet hos mus, vil man finne betydelige gradsforskjeller mellom forandringer som skyldes psykiske påkjenninger, uansett hvor alvorlige de er, og fysisk manipulering, for eksempel i form av en påført encefalitt. Å tolke fysiske forandringer som finnes i hjernen eller andre organer, krever derfor omfattende kunnskaper om hvordan disse organene normalt responderer i ulike situasjoner og under ulike betingelser.
Slik kunnskap er ikke alltid tilgjengelig for dem som jobber med slike eksperimentelle studier, men man bygger sten på sten etter hvert som ny viten avdekkes og får etter hvert en oversikt over grenseoppgangen mellom variasjoner innenfor normalen og det som kalles sykdom og biologiske sykdomsmekanismer.
Biologisk påvisbare forandringer utelukker altså ikke uten videre en psykisk sykdomsårsak selv om sykdommen utvikler seg til å bli en fysisk sykdom. Enhver forskningsrapport som kan slå fast biologiske avvik hos ME-pasienter, kan altså ikke uten videre brukes som bevis for at ME er en fysisk sykdom som skyldes ytre fysiske faktorer.
Det nærmeste man kan komme en kontrollert studie blant mennesker, er de såkalt naturlige eksperimentelle situasjonene som vi har sett ved tallrike epidemiske utbrudd, miljøkatastrofer, vaksineeksperimenter og nye vaksinasjonsprogrammer. Da vil man ha mulighet til å sammenligne eksponerte mot ikke-eksponerte, kontrollert for alder og kjønn. Videre kan man se på den eksponerte befolkningen innbyrdes og studere hva som skiller syke fra friske.
Dessverre ser vi nesten aldri at et slikt studiedesign velges. I stedet går man inn med "strenge" kriterier for diagnosen og et vell av ulike utløsende faktorer. De ulike sykdomsforløpene, symptombildene og adferdsmønstrene kan da i ettertid tolkes fritt med tanke på hvilke faktorer som har hatt sterkest innvirkning og som man må arbeide videre med - ut fra behandlernes tolkninger og teorier.
Hos noen er utvilsomt også psykiske faktorer og/eller en uhensiktsmessig adferd med på å forsterke symptomene og forlenge sykdomsforløpet ved ME, og mye av dette kan dessverre forklares med pasientenes møte med systemet i kombinasjon med sykdommens manifestasjoner, der ulike former for kognitiv svikt er et av problemene, og dertil dårlig forstått både innenfor og utenfor helsevesenet. Kommunikasjonen foregår derfor som oftest på systemets eller andres premisser, og pasientene er tapere fra dag 1.
Vi ser også hvordan enkelte aktører både innenfor og utenfor det offentlige helsevesenet utnytter dette forholdet til å forklare ME som en adferdsforstyrrelse som kan avlæres, og der enkelte med tilsynelatende "alvorlig grad" av sykdommen gjenopptar et mer eller mindre normalt liv i løpet av kort tid.
Det er opp til behandlere og coacher å velge ut hvilke pasienter som egner seg for ulike typer av manipulering, men også disse må gjennom en læringskurve og risikerer å påføre pasienter stor skade med sine aktiviserende behandlingsformer.
Dette har vi mange skremmende eksempler på, og disse eksperimentelle behandlingsformene foregår i dag uten noen form for krav til evaluering eller kontroll eller krav om informasjon om hvilken risiko pasientene utsettes for. Tvert om kreves det i en del situasjoner at de syke skal ha gjennomgått "mestringskurs" av ulike valører for å få utløst rettigheter som pasient.
Merbelastningen ved å møte et system som ikke forstår sykdommen, eller som omtolker symptomene og dermed også pasientenes og pårørendes adferd, og feilbehandling som følge av dette, er noe man kan gjøre noe med uten at sykdommen er forklart eller mekanismene er forstått. Dessverre hjelper det ikke alltid å slå i bordet med forskningsrapporter som viser fysiske forandringer. De kan tolkes på samme måte som de syke selv.
Skal man få gjort noe i dag, fordrer det at det finnes miljøer med en sykdomsforståelse som samsvarer med pasientenes egen og som bygger på erfaring med hva som fungerer for alle med dette sykdomsbildet, ikke bare for dem som er alvorlig feilbehandlet og som er påført betydelige tilleggstraumer av sitt møte med systemet eller pårørende som ikke helt forstår alvoret, eller, i noen tilfelle, ikke tror på sykdommen. Dette fordrer også at pasientene benytter sin rett til valg av medisinsk kompetanse og krever å få et tilbud de har en rimelig mulighet til å benytte."

Det farlige sukkeret

Vitenskapsjournalist Ann Fernholm fortsetter å fokusere på det skadelige sukkeret. Det er viktig å bli mer bevisst hvordan det vi stopper i oss gjør med vår helse. Vi må stå i det her med åpne øyner for å gjøre gode valg i hverdagen.
Jo mer jeg lærer meg om hva sukker gjør med kropp og sjel, jo lettere er det velge en sukkerfri veg.

Det trengs penger til kost forskning. Legemiddelsindustrien skal være vinstdrivende og kommer ikke å satse på  forskning som kan resultere til at de ikke kan selge medisiner.

Det her sier Ann Fernholm på kurera.se:

"En som vill ta upp kampen mot sockret – och en gång för alla utreda vilken inverkan det har när det gäller uppkomsten av olika sjukdomar – är vetenskapsjournalisten och författaren Ann Fernholm.

 

Det är dags att vi börjar ta sockrets skadeverkningar på allvar, menar hon. Och ger samtidigt tips på hur vi på mest effektiva sätt kan minska – eller helt bli av med – vårt sötsug.

Vi svenskar blir mer hälsomedvetna – men skär ner särskilt mycket på sockret, det gör vi inte.

Hela 45 kilo får vi i oss per person och år. Men vad gör socker egentligen med våra kroppar – och varför är det så onyttigt för oss? Ann Fernholm har svar på tal.

– De nya teorier som växer fram handlar om att stora doser av sockerarten fruktos drar igång en farlig fettbildning i levern. Det vita sockret, sackaros, består av fruktos och glukos. Fruktos finns också i frukt, men i lägre doser, berättar hon.

Allt fler får fettlever

Hon fortsätter:

– När vi äter mycket vitt socker är det lätt att vi överkonsumerar fruktos. Det verkar i längden kunna leda till att levern blir förfettad. Enligt vissa rapporter från USA har i dag 1 av 10 ungdomar sannolikt fettlever. Tidigare drabbade fettlever nästan bara alkoholister.

Grogrund till många sjukdomar

Hennes bok “Ett sötare blod” handlar om hur ett högt blodsocker och en hög nivå insulin i blodet sannolikt driver flera av de sjukdomar som är kopplade till bukfetma: hjärt-kärlsjukdom, demens och cancer. Många forskare menar att en hög insulinnivå i blodet är en orsak till varför bukfetma ökar risken att drabbas av vissa cancerformer, till exempel bröstcancer och tarmcancer. En del forskare menar även att Alzheimers sjukdom borde kallas för typ 3-diabetes eftersom hjärnan bland annat har blivit insulinresistent.

– En kost som sänker blodsockret kan utifrån ett rent teoretiskt biokemiskt perspektiv dämpa utvecklingen av dessa sjukdomar, men detta är aldrig undersökt med bra vetenskapliga metoder, säger Ann Fernholm.

Kräver högre kvalitet på kostforskningen

När Ann Fernholm, i sitt jobb som vetenskapsjournalist och författare, gör research har hon ofta granskat kostvetenskapen och hon säger sig ofta bli enormt frustrerad över bristen på bra kostforskning. Därför har hon nu varit med och grundat en fond för kostforskning: Kostfonden. Det är dags att en gång för alla utreda sockrets skadeverkningar, menar hon.

– Målet är en högre kvalitet på kostforskningen och att fler studier genomförs som kan komma patienter till nytta. Det är viktigt att utreda till exempel om en insulinsänkande kost kan hjälpa till att bromsa cancertillväxt.

– Det är dags att vi börjar ta den forskning som visar att sockret sannolikt skadar kroppen på allvar."

Veien videre - en bekymringsmelding.

Overlege Sidsel Kreyberg administrerer en viktig facebook blogg om erfaringskompetanse på ME.
Nå tar hun et viktig initiativ for å samle inn ME sykes erfaringer av helsevesenet, NAV, skole og barnevernet. Jeg hører ofte om hvordan syke forteller om traumatiske erfaringer i det som skal være hjelpeapparatet. I mens forskning pågår er det viktig at ME syke får støtte og god hjelp. Det er ikke bra når folk blir overkjørt og tvunget til å delta på opplegg som gjør dem sykere. Det traumatiserer og årsaker kronisk stress hos de som allerede er syke.
Derfor håper jeg at ME syke klarer å delta i det her viktige informasjonsarbeidet.

Les videre om det informasjonsarbeidet på ME-registeret.

"VEIEN VIDERE

Flere av ME-registerets venner har uttrykt frykt for de holdningene de møter ved ME-senteret i Oslo. Andre medisinske sentre rundt om i landet som mottar ME-pasienter, er ikke noe bedre. Det gjelder ikke bare manglende forståelse av sykdommens natur, men også hvordan pasientene blir presset til å underordne seg for å slippe problemer med systemet. Dette gjelder voksne såvel som barn.

Mangelen på alternativer er påtagelig, spesielt for familier med ME-syke barn som tvinges til å gjennomgå fornyet medisinske vurderinger for å unngå barnevernssak når barnet har langvarig skolefravær. Uten hensyn til barnets kliniske forfatning.

Pleiepenger tilstås kun unntaksvis når foreldrene må være hjemme med barn. Mødre som har vært lenge hjemme med sykt barn, har ingen jobb å gå tilbake til. Skal barnet ofres for at systemet skal få sitt?

Voksne gjennomgår mestringskurs de godt vet de ikke vil ha noen som helst nytte av, bare for å overbevise saksbehandlere og andre om sin motivasjon for å bli frisk. De betaler ofte en høy pris i form av forverret funksjon, høyere symptomnivå i ettertid, og mest sannsynlig et forlenget sykdomsforløp.

Systemet påfører hele familier kronisk stress og øker usikkerheten som fra før er knyttet til sykdommen. For ikke å si den mistenkeliggjøringen og stigmatiseringen som følger med å ha en sykdom som ikke kan bevises ved en objektiv test.

I realiteten har man ikke fritt valg av medisinsk kompetanse, som ellers er en rettighet ved faglig strid, simpelthen fordi det finnes for få fagmiljøer som pasientene og deres familier kan ha et konstruktivt samarbeid med.

Helsedirektoratets bevisste politikk med å sause sammen ME og "kronisk utmattelse" gjør ikke saken bedre. Det som påberopes som "evidens" for "kronisk utmattelsessyndrom" har ingen relevans ved ME. Fortell det til en NAV-ansatt eller saksbehandler i kommunen.

Etter fire år på nett må vi spørre: Hva gjør vi? Vi blir ikke hørt av Helsedirektoratet og heller ikke av Sivilombudsmannen. De som klager til pasientombudene rundt omkring, får stort sett ikke annet enn goddag mann - økseskaft-svar.

Kunne vi samle historier og oversende dem til for eksempel Helsetilsynet?

Hvis noen av dere med egne ord kunne fortelle

hvordan dere blir møtt,

hva som blir sagt av de ulike aktørene,

hva som blir skrevet i journalene,

hvilke prosedyrer dere må gjennom,

hva som kreves av dere og

hvordan det virker inn på sykdommen

og andre i familien,

ville det kanskje komme tydeligere frem at vi står overfor en alvorlig systemsvikt?

Hvis dere syns dette er en god idé, kan dere skrive med fullt navn eller anonymt og sende det som melding til siden her (ME-registeret) eller til epost: sidsel@hotmail.no.

Skal vi si innen utgangen av februar?

Tillsats i mat gör oss sjuka och feta.

Det ser ut til forskning på tarmflora åpner opp en ny verden for oss.
Her er en svensk artikkel kost og tarmflora:

"En mycket vanlig tillsats i livsmedel kan orsaka kroniska inflammationer i tarmen och metabolt syndrom, med fetma och förhöjda blodsockernivåer som följd. Forskarna tror nu att fyndet kan förklara varför vi äter för mycket.

Miljoner människor världen över lider av kroniska tarminflammationer som ulcerös kolit eller Crohns sjukdom.

Sedan mitten av 1900-talet har antalet drabbade flerfaldigats. Även metabolt syndrom, som karakteriseras av fetma och förhöjda blodsockernivåer, har blivit vanligare.

– Det har skett en dramatisk ökning av dessa sjukdomar, trots att våra gener är desamma. Det tyder på att orsaken finns i miljön, säger Benoit Chassaing vid Georgia State University i USA.

Han och kollegan Andrew Gewirtz har nu i en serie djurförsök sett att emulgeringsmedel kan orsaka inflammationer i tarmen. Emulgeringsmedel används i nästan all färdigmat och i många andra livsmedel för att ge maten rätt konsistens.

Forskningen, som presenteras i Nature, visar att tillsatserna förändrar bakteriefloran så att tarmen lättare inflammeras.

Olika möss

I försöken matades olika sorters möss med de två vanligaste konsistensgivarna i motsvarande mängder som vi människor får i oss.

Möss med modifierat immunförsvar drabbades av kronisk tarminflammation. Djur med normalt immunförsvar fick en mildare inflammation i kombination med metaboliskt syndrom – de åt betydligt mer, fick förhöjda blodsockernivåer och blev feta.

Men sterila möss, utan några bakterier alls, var helt opåverkade.

Det visade sig att sammansättningen av bakterierna i djurens tarmar förändrades på så sätt att bakterierna kunde tränga djupare ner i tarmens slemhinna och orsaka inflammation.

– Det här är helt klart spännande och viktig forskning. Även om det är svårt att dra några säkra slutsatser, så kan man ifrågasätta om vi verkligen behöver alla de tillsatser som livsmedelsindustrin använder, säger Lena Hulthén, professor i klinisk nutrition vid Göteborgs universitet."

Barndommen setter dype spår som kan lede til kronisk sykdom i voksen alder.

Når jeg for omtrent 15 år siden leste boken "Hjernestress - kan det ramme meg" av Christina Doctare, ble det en "naturligvis opplevelse". Selvfølgelig er kronisk stress ikke bra for helsa, men vi snakket ikke nok om det. Jeg begynte å informere mine pasienter og skrev om den her forskning i erklæringer til leger og til NAV. Med en slik kunnskapsbase var det enklere for pasientene å bli sett og forstått.
Kronisk stress rammer hele kroppen, psykisk og fysisk, immunforsvar, hormonbalansen, med mere enda ned til cellenivå. Det er forferdelig slitsomt for voksne, hvordan er det da ikke for barn som ikke er ferdigutviklet i kropp og sjel?
Jeg har hatt mange pasienter som vokst opp med incest, og voldelige foreldre. Derfor har jeg lärt meg at det ikke kun er når overgrepene skjer, de opplever stress og utrygghet. Det er en trygghet de går med hele tiden.

Det er ikke alle barn som får næringsrik mat der hjemme. Hva gjør det med en kropp som vokser?
Det skjer mye forskning på traumaer i oppveksten og hvor mye det setter spår på helsa i voksen alder.

"Toksisk stress

Forskning viser at hele nervesystemet vårt formes og organiseres av erfaringer vi har tidlig i livet, sier psykologen.

– Man kan si at en tøff barndom setter hjernen i overlevelsesmodus. Det innebærer et svakere nevralt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer. Og sånn får du igjen dårligere beredskap i forhold til ulike livsstilssykdommer.

I fagmiljøer snakkes det i dag mye om toksisk stress.

Dette er negative erfaringer som «setter seg i kroppen».

– Her er det mye vi foreløpig ikke vet, men det som synes klart, er at hvis man lever i et miljø med psykisk stress over lang tid, får man en forstyrrelse i utskillelse av stresshormoner som kan ha en nedbrytende effekt på de områdene av hjernen som er viktige for reguleringen av følelser og atferd.  

Nylig fant forskere ved Uni Research ut at evnen til å regulere nivået av stresshormonet kortisol er ute av funksjon hos de deprimerte, og at det kan henge sammen med hukommelsesvikt.

Kortisol er et avgjørende hormon for god helse, men det skal også regulere atferden vår.

– Dette er et stort forskningsfelt i dag, men det er et svært komplisert felt å forske i, forteller Nordanger.

Trygghet er en god investering

Nordanger er glad for at den store amerikanske ACE-studien blir bekreftet i andre populasjoner.

– Å få mer kunnskap om barndom er enormt viktig. Det å gi barn gode oppvekstvilkår er den beste investering, både i fremtidig helse og økonomi.

Trygghet er nøkkelordet, mener psykologen.

Hvis du slipper å bruke hjernekapasitet på å beskytte deg selv i barndommen, har du de beste tenkelige betingelsene for god helse i Norge.

– Vi er gode på behandling både av fysisk og psykisk helse her i landet. Men vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder å sikre at barn har det trygt i oppveksten sin."

Les mere  her.


Jeg har med interesse fulgt med på diskusjoner med personer som beskriver en lang traumatisk barndom, og hvordan de opplever kognitiv terapi. De sier de fölte seg som en feilvare som skulle rettes til. Jeg vet naturligvis ikke noe om de terapier de har gått i, men det vekker opp fantasier. Det er heller ikke alle som sier de bedriver kognitiv terapi som har tilstrekkelige kunnskaper for å bedrive terapi på andre.

En meget traumatisk oppvekst innebærer en indre kronisk alarmberedskap, og för et barn som ikke er ferdigutviklet setter det dype sår ikke bare i tankesystemet. Tankene er ikke skilt fra kroppen, man må også tenke hva som har skjedd i kroppen, for å navigere videre. Det her må naturligvis inn i terapien, den som er rammet trenger å bli sett for å föle seg tatt på alvor og föle seg verdifull. Noe annet blir som en avvisning og med de opplevelser som den enkelte individen sitter med.
Jeg har mött ungdomer som värt utslitt i videregående. Da er det ikke nok å forandre tanker. Det trengs også fred og ro, slik at den som er rammet får tid til å restituere seg. Dermed er det viktig å se  hvem man har fremfor seg for tilpasse behandlingsplanen for den enkelte.
Da er det näre til å bli avhengig av NAV. Det finnes triste skjebner bak statistikken.

Din hjerne tar varig skade av hasj.

Har hört folk si de får dårlig minne av hasj. Her er en dansk artikkel om forskning på bruk av hasj.

"Man husker dårligere, og intelligenskvotienten falder markant. Man får også sværere ved at planlægge og at lave flere ting på en gang, hvis man ryger meget hash, før man er fyldt 20 år, viser ny undersøgelse. Det skriver videnskab.dk.

 

Mange år efter man har kvittet cannabissen, fungerer hjernen stadig dårligere end normalt, konkluderer det internationale forskerhold, der har fulgt over 1000 personer i 38 år - fra de blev født i 1972-1973 til i dag.

Testpersonerne kommer fra byen Dunedin på New Zealands syd-ø.

Hjerneforskerne fik de newzealandske testpersoner til at løse en intelligenstest, da var 13 år og endnu ikke havde prøvet at ryge hash. Mere end 20 år efter, da de var fyldt 38 år, målte forskerne igen deres intelligenskvotient.

Afhængige teenagere

Nogle af testpersonerne røg så meget hash, mens de var teenagere, at de blev afhængige, før de fyldte 20 år. Andre begyndte først at ryge som voksne. Resten har sjældent eller aldrig inhaleret en joint. Og undersøgelsen konkluderede:

• Intelligenskvotienten (IQ) var i gennemsnit faldet med 6-8 point hos dem, der røg hash flere gange om ugen, før de fyldte tyve år.
• IQ var ikke faldet hos personer, der først var startet med at ryge hash, efter de var fyldt tyve år.
• Testpersoner, der røg mange joints før de fyldte 20 år, havde stadig en lavere IQ som 38-årige, selv om de for længst havde kvittet cannabissen.

Husker dårligt som voksen

Hampen skader også andre vigtige hjernefunktioner, viser den nye undersøgelse: De testpersoner, der havde et hashmisbrug som teenagere, husker dårligere og har sværere ved at multitaske som voksne, fandt forskerne ud af ved at interviewe deres tætte venner og familiemedlemmer.

- Det er forskere, der tidligere har leveret banebrydende resultater, og man kan roligt sige, at de her folk, de tjekker deres ting. Det er første gang en så omfattende undersøgelse viser, at intelligensen tager varig skade, hvis man ryger hash som teenager, siger Anders Gade, der er lektor i neuropsykologi på Københavns Universitet i en kommentar til undersøgelsen."