Finn ditt kall og vis deg frem.

Når jeg leser noe som er skrevet av Marianne Williamson forsvinner jeg ofte inn i tankeverdenen og øynene langt bort, der ordene lander dypt inn i meg.

Jeg fortsetter å lese boken "Gåvan att vara till" av Marianne Williamson:

"När vi väljer att inte vara änglar forsvinner de änglar som finns bland oss. I allmänhet är människor för oss vad vi har bestämt oss för att vara för dem. Det kan vara svårt att lysa över andra när vi inte känner att det finns ett ljus inom oss själva. Men det finns ett ljus, för Gud har skapat oss så. Vi kan se på dem som utvecklat ett høgre medvetande än sina samtida. De var inte gjorda av något annat material än vi, men de fattade andra beslut. Det var inte lätt för Abraham Lincoln att vara den Abraham Lincoln vi högaktar i dag, det var inte lätt att vara Susan B Anthony, eller Mahatma Gandhi, eller Martin Luther King Jr. De föddes, precis som vi, med potentialen att bli något storslaget, men förverkligandet avstorslagenheten är inte förutbestämd. De kunde ha bestämt sig for att vara på något annat sätt, för att göra på något annat sätt. Vilken andlig kraft det än var som rörde sig inom dem och lockade dem mot sin storslagenhet så finns den inom oss alla.

Det finns inget recept för storhet, för storhet är inte rationell. På den mystiska nivån blir människor storslagna när de, trots det motstånd de kanske känner inom sig, säger ja där andra skulle ha sagt nej. Rädslan stoppar dem inte, den hjälper till att forma dem. Någonting kallar dem från en högre dimension, och de svarar.

Är vi inte kallade av historien till att manifestera den storslagenhet som väntar inom oss? Vad som händer med jorden nu är vårt beslut. Vi kan förbli de vi är och sjunka djupare ner i det elände vi redan har skapat, eller också kan vi börja spräcka vårt eget skal som på kosmiska ägg och stiga ut som nya varelser - som vårt nya, sanna själv."

Det er spennende å føle på hva ordene gjør med oss både psykisk og fysisk. Hva er storhet? Vi trenger ikke å være Nelson Mandela for å vise storhet.  Det kan være så mye. Noen er kanskje gode med dyr. En annen er bonde og dyrker økologisk mat, noen annen er god mot barn, noen er bra på å skrive. Derfor er det viktig å finne sitt kall, enten den kommer fra en høyere dimensjon eller sin egen underbevistthet. Naturen har skapt oss til de vi er, våger vi være vår natur?

Mange sliter med å vise seg frem, våge å være bra på det vi er, tro på at vi har noe å tilby verden, og mange har allerede som barn ikke fått lære seg at de er bra nok som de er. Hvis man fått lære seg at man ikke duger, er verdt noe, blir det meget skummelt å stå frem slik en er.
Det er også slik mange har høye forventninger på seg selv, og når de ikke lever opp til dem, snakker de ned seg selve. Fantasi kan brukes på mange måter, og når selvbilde er lav, blir fantasi og tanker deretter.

Når man tviler på seg selv, og tenker over å vise frem sin storhet, kan det fort sette i gang med et angstvekkende tankespinn. Det er som å tro at hvis man ikke når den topp som man krever av seg selv, da raser tankene raskt ned i kjelleren.

Aksept er ikke alltid så lett å være i. Man ønsker, eller til og med krever, at man skal være et helt annet sted enn der en er akkurat nå. Hvis de livsbetingelser man er i ikke samsvarer med de krav man mener å ha i sitt liv, da sliter vi. Frustrasjon sammen med den indre sorgen kan gjøre mange dager tunge.

De perioder noen kan være i aksept, åpnes andre dører til en selv. Aksept gir ny tilstedeværelse å hvile i, og tilgang til åndelig kreativitet som går sammen med en friere pust. Pusterom gir oss en mulighet til å lande og å hente nye krefter.

I pusterommet møter vi oss selve og det i oss vi ønsker skal få mulighet å komme til uttrykk. I den stunden kan man finne sitt kall, det man brenner for og hva man kan ønske å dele med seg til verden. Når man får kontakt med sitt indre selv, finner man sin plass i livet, hvis man våger.

Hva er storhet? Det er vel opp til oss selv å avgjøre hva det kan innebære for oss selv. Det er fort gjort å undervurdere det man gjør. Hvis du ser barnet som ser på deg og ser opp til deg. Er ikke det stort?

Det er når vi finner oss selv der vi er akkurat nå, som vi kan finne ut hvordan vi kan bidra. Hva ønsker du å gi til verden?

Indre hinder på vegen.

Jeg leser akkurat nå en bok av Marianne Williamson, "Gåvan att vara till".

Hun skriver om psykologiske prosesser i forbindelse med Gud, men man kan like gjerne si Livet. Guds kärlek kan byttes ut til Kjærligheten til livet. Gudomlig kraft kan bli livskraft.

Et klipp fra boken:

"Men vår tro på Gud går inte att skilja på vår tro på kärleken. Att säga att det inte finns någonting Gud inte kan göra är det samma som att säga att det inte finns någonting som kärleken inte kan gøra.

Det är inte särskilt stor mening med att be Gud om hjälp om vi själva är ovilliga att öppna vårt hjärta där det är slutet. Det är inte bara Guds kärlek till oss som krävs för att mirakel ska hända, utan också vår kärlek till varandra.

Om vi inte kan uttrycka Guds kärlek genom tillit eller medkänsla eller förlåtelse är problemet egentligen inte frånvaron av guddomlig kraft utan vår oförmåga att försätta vår egen kraft i samklang med den. Han kan inte göra någonting för oss som han inte kan göra genom oss. Även om ett hus har ett elsystem indraget lyser det inte därinne förrän man sätter dit lampor."

Jeg fick på psykologutdannelsen lære meg at det som vi skulle hjelpe våre pasienter/klienter er å ta seg gjennom sine indre hinder. Livet setter oss på prøvelser og når vi er sårbare, beskytter vi oss på forskjellige måter. Barn er avhengige og prisgitt sine foreldrer og hvis de vokser opp under traumatiske forhold, ofte er redde og føler på smerter, da setter det spår i dem. De skaffer seg overlevelsesmekanismer/forsvarstrategier noe som hemmer dem og tar kraft. Det å leve med stor uro i åresvis setter spår som kronisk stress, og man unnviker det som gir smerter/redsler/uro.

En måte å beskytte seg er å stenge av, bygge murer rundt hjertet. Det blir samtidig et hinder for å ta til seg omtanke og varme. Det blir vanskelig for hjelper å nå frem til den traumatiserte, og det må ikke mye til for å få i gang den indre alarmberedskapen/uroen.

Innenfor murer befinner seg livsstyrke og varme, men viktig med forståelse for sin egen sårbarhet og å gi seg god tid og mye ro hvis det er mulig.
Marianne skriver videre:

"Illusioner och rädsla vingklipper vår inre Promotheus. Nej, vi kan inte förändra världen, för den har varit sådan här alldeles för länge. Ingen behøver hålla oss nere om vi redan själva tror vi är maktlösa. Så länge murar begränsar våra tankar kommer vi att bli kvar innanför dem. För om vi tror att vi inte kan, kan vi inte. Om vi tror att vi kan, kanske vi kan. Och om vi tror att Gud kan är vi på väg mot ett liv i andlig triumf."

Hvis vi bytter ut Gud mot livsglede og livskraft vekker det tanker og forhåpentlig håp om muligheter.
For den som har vært med om mye traumer i forbindelse med religion og gudstro, kan det ha blitt så infektert at det vekker opp angst.

Hvis man tenker på ordet åndelig er det samme som andlig på svensk. Det svenske ordet andas er på norsk puste. På den måten kombinerer jeg andlig og andas til ord som har samme ursprung.

Hvis vi tenker på det engelske ordet inspiration, betyr det både å puste inn og å puste in livet, og å gi rom til inspirerende tanker.

For meg blir åndelig noe jordnært, som livet selv. Jeg puster det inn hver dag.

Det er gjennom det vi skaper som får oss videre, det som vårt indre er fylt av gir vi til uttrykk i vår hverdag. Men hva er det vi ønsker å fylle vårt indre med? Hva ønsker vi å gi fra oss, til glede for oss selv og andre?

Det begynner med et håp og kanskje det er muligt det jeg ønsker meg. Kanskje om jeg tar bittesmå skritt fremover. Det kan føles truende og skremmende å gi seg selv uttrykk. Huff, jeg kan vel ikke... Hvem tror jeg at jeg er? Hva skal naboen tro? Tenk om ingen vil ha min kjærlighet? Hva skal mamma og pappa si? Det kan jeg nok ikke. Det klarer jeg ikke. Det er mye tvil og spørsmål som kan komme frem i lyset. Iblant er det realistiske tvil, andre ganger er det indre hinder som hindrer oss å være den vi kan være.

Tenk hva det kan være skremmende å bli lysende for omverden. For tenk om jeg ikke duger som jeg er? Tørr jeg å puste fritt her og nå?

Ta vare på dere! Tørr å tro at du kan! Kanskje kan det være bra å ha noen med seg som bare er der.

Hvor mye i matproduksjonen er korrupt?

Vi har på senere år fått mere informasjon om at det forekommer juks i matbransjen. Det fins korrupsjon i matbransjen. Hvilke konsekvenser blir det for folk som spiser den her industrimaten?
Den her forelesningen med mat og industrianalytiker Robyn O'Brien vekket så mye interesse slik at jeg har lyttet til henne flere ganger. Det vekker opp tanker på mange områder.

Robyn O' Brien fikk opp øynene på hva maten inneholder den dagen hennes eget barn ble fikk en allergireaksjon når hun spiste frukost der hjemme. Da begynte O'Brien søke informasjon om folkehelse, matallergier og hva som skjer i matproduksjonen i USA. Hva har blitt forandret siden hun vokste opp?
 Snart finner hun informasjon om Monsanto, som er spesialisert på kjemi, men som også på planteproduksjon GMO. De forandret plantene, genmodifiserte, slik at de tålte mere pesticider, for eksempel Roundup. På den måten fikk de også selge mere av sin produkt Roundup!
Hun sier at 60% av jordens befolkning visste om hva de her produktene inneholdt og at flere ble syke av den her maten. Amerikanerne selv visste ikke noe om det her.

Hun sier at et matsystem, matproduksjon som er avhengig av kjemikalier, er ikke matsystem, men et kjemiskt system. Mat produsenter tar ut naturlige stoffer ur maten og tilsetter andre kunstige stoffer.

Hun spør også om hvordan dyrene har det. Hva fins i deres mat? Og hvordan påvirker dyrenes liv vår helse?

I USA har matallergier økt dramatisk, sammen med autism, ADHD, kreft, diabetes og andre sykdommer.

Hun oppdaget også at forskjellige mat og drikke produsenter som for eksempel Kraft, Wall Mart og  Coca Cola hadde ulike standarder og solgte renere mat/drykk i utlandet enn de gjorde i USA.
Mye av matproduksjonen er outsourset til China, og det trengs en vendepunkt i USA, sier hun. Det er viktig å spre informasjon til amerikanere om hva maten gjør med deres helse og hvorfor det er viktig med renere mat som økologisk mat. De prøver nå å finne folk de kan samarbeide med, for eksempel de med et stort kapital som de kan arbeide sammen med.

Robyn O'Brien skulle bli intervjuet i et tv-program der hun skulle tale om matproduksjon og helse. To dager før hun skulle på tv, satte ledelsen på tv-kanalen stopp for det hele. Det ble med andre ord inget tv program med O'Brien. Noen dager senere leste hun i avisa at programlederen sluttet på kanalen. Når hun kontaktet ham spurte hun om det hadde hatt med henne å gjøre. Han fortalte at Burger King og Kraft hadde kontaktet ledelsen og krevd at Robyn O'Brien ikke skulle være med i tv-programmet. Hvis de hadde henne med i tv-showet skulle de trekke tilbaks pengene som var en støtte til tv-kanalen.

Det er mye som må forandres på mange plan og O'Brien mener vi må fokusere på progress før perfeksjon og med baby-steps.
Det fins mye å bli sint over når vi tenker på den matindustri og hva den gjør med folk sin helse. Når man er sint mister man lett energi. Det gir mere kraft å fokusere på kjærligheten til livet, og det blir ens styrke.
Det er også viktig å finne en venn som man kan gå sammen med i arbeidet for bedre matkvalitet. Jo flere som går mot samme mål, da har man begynt en konsumentbevegelse.
Det er mange som våkner opp i dag, med økt bevissthet på mat, matproduksjon og sykdommer.

Se gjerne på forelesningen på den her bloggen. Hun er en god på å forelese og det er en del hårreisende temaer som kan vekke opp mange som ikke er bevisst hva som skjer.

Marianne Williamson sier noe viktig  i den her filmen som jeg også reflekterer over. Det er at slik økonomien ser ut idag er at den er sosiopatisk!

USA har mere kjemikalier i maten enn man har i mange andre land. Det er mange som er syke i USA og det brukes veldig mye penger i helsevesenet jamført med andre land.

Økonomien følger pengerne i stedet for folket som det burde!!!

Matindustrien arbeider for vinstinteressen og ikke veldedighet. Man arbeider for å gjøre så mye vinst som det er mulig.  Folk vil ha billig mat og det er det de velger. Men billig mat betyr ikke automatisk god matkvalitet. Så lenge folk kjøper billig mat med dårligere kvalitet, fortsetter matindustrien på samme veg.

Når O'Brien forteller om mat som exporteres er renere enn det som selges i USA, da er vi inne på 

bevisste valg fra produsentens side. Wall Mart og Coca Cola og andre vet at maten som selges i USA har dårligere kvalitet enn det som exporteres. Da vet de at de selger dårlig kvalitet og at folk blir sykere av maten. Hvis foreldre kjenner til om dårlig matkvalitet og at mange bli syke av maten, kjøper de antakelig mat fra andre produsenter. Men da er det viktig å bli informert om hva mater inneholder.

Når Burger King og Kraft setter stopp for en tv-intervju med O'Brien, tyder det på at hun er på spåret  av noe viktig og riktig. Hun har samlet sammen trådene riktig og det er krutt. Offentligheten skal ikke få rede på sannheten, og da viser storkapitalet sin makt mot nyhetsmedier.

I slike situasjoner har vi ikke fri presse! Så går det når eierintresset er viktigere enn folkehelsa. Det er et eksempel på hvordan økonomien fungerer sosiopatisk.

Senere på den her filmen forteller O'Brien at hun gjort en TED forelesning, og at hun også der ble bortsensuret! Hva er det som skjer?

De tar opp ulike eksempelet på hvordan matkorrupsjonen ser ut i USA. Myndigheter som skal ivareta folkets interesser har egne økonomiske interesser. 

Vi har sett eksempel på det også i Sverige, når det ble avslørt at en autoritet på svenska livsmedelsverket fikk lønn fra margarinindustrien!

Liknende ting skjer i USA.

Hvis vi tenker oss hvordan det kan være her i Norge, kan vi være sikre på at myndighetene tjener folkets interesser?

Hvorfor anbefaler myndighetene lettmargarin som fremstilles i en rekke kjemiske prosesser?

Hvorfor diskuterer vi ikke GMO og hvordan de her produktene påvirker miljø og helse?
Hvor mange vet om at GMO produkter er fremstilt slik at de kan tåle mye mere Roundup.
Hvor mye tåler vi, dyrene og naturen å bli "sprayet" på med pesticider?
Stoler vi på at myndighetene her gjør alt riktig for å beskytte befolkningen?
Historisk sett har det blitt gjort mange mistak og hvorfor skulle man ikke gjøre det idag?

Vi lever i et velferdssamfunn, og vi er vane ved at staten tar vare på våre interesser noe som også skjer på mange områder. Kan det finnes en risiko vi blir naive og blir lettere å lure?

Men det er mange som våkner opp nå og søker informasjon om hvordan man skal ta vare på sin helse. Med nye innsikter, blir det nye valg. Med våre valg påvirker vi samfunnet.

Jeg lurer på hvor mye korrupsjon det er i EU. Der bestemmer man hvilke lover vi skal ha på mange områden, noe de forskjellige medlemslandene får følge med på og rette seg etter.

Livet går nye veger

Det er ingen tvil. Sommeren er den beste tid for meg. Da skal det så lite til for å få fine dager. Det varme sollyset gir energi og med energien kommer glede.

Livet går nye veger.
Jeg blir her nå, finner meg selv
i en solstol
solen varmer og jeg er fornøyd
med å være meg selv
her og nå.
Jeg liker solterapi!

I vår human doing tid har man ikke sett verdien i stillheten når det er så mye som frister oss. Det er en periode der vi har råd til å gjøre veldig mye, men der vi også bygger opp forventninger om å være aktive. Hvis man fyller kalenderen med aktiviteter tror man at man er både effektiv og flink. Det må ikke være feil i perioder, men over tid må man ta pauser. Jeg tror mange ser det idag.

Likevel:

Hvor mye sover du?
Hvor ofte tar du tid til å hvile og slappe av?
Hvor ofte gir du deg tid til å ta det litt rolig etter du, for eksempel, har hatt en infektion?
Hvor ofte snakker vi om restitusjon etter sykdom for gi gi kroppen tid for å bygge opp motstandskraften igjen?
Før snakket man i mitt hjem om å være hjemme en dag til etter febern har gått mer til normalnivå, for å få opp motstandskrefter.

Det var gammel erfaring fra tidligere generasjoner.

Hvile var viktig for allmenntilstanden, sammen med mat, og passe fysisk aktivitet. Det bryr ikke man skal ligge i sengen hele dagen, mer om å øke aktivitetsnivå gradvis.

Jeg synes det blir trist om noen får en ME diagnose, når det egentlig handler om å bygge motstandskraft over tid. Det er viktig å se den enkelte individen og å prøve seg forsiktig fremover.
Hvem blir sykere av trening, og hva er foresten trening? Er det å støvsuge gulv eller å gå ned i kjelleren for å sette igang vaskemaskinen? Er det å gå til butikken?

Andre tåler mer kondisjonstrening, og det er deilig når det fungerer. Hvis kroppen tåler det, blir det galt å ikke prøve seg fremover her.

Jeg leser iblant personer med ME diagnose som kommet opp fra sengen med kognitiv terapi eller med noen alternativ behandling. De mener seg å ha svaret for ME diagnosen, når de egentlig har kommet til en behandlingsform som passet for dem selv

Jeg har også lest kommet over kommentarer om at de som ble bedre av cbt eller alternativ behandling skulle samarbeide med de som ikke ble friske av det samme. Jeg undrer meg over det. Skal pasienter med uforklarte symptomer gi seg inn på legenes domener? Vi er ikke leger!

For min del hadde jeg en kronisk inflammasjon i kroppen i mange år. Det kan finnes mye bak en kompleks symptombilde, og det er legenes oppgave å skille mellom pasientene. Jeg har selv fått erfare at de prøver vi har idag, ikke er nok for alle sykdommer.

Jeg har aldri tilhørt de sykeste ME syke, og tror ikke vi har samme sykdom.  Det jeg tenker er at noen er så syke de trenger intensivbehandling, men ikke får det idag. Hva skal de gjøre for å redde sine liv? Hva skal de pårørende gjøre? Her trengs det fagfolk over tid som kan følge med på sykdomsforløpet.

Mens de lærde krangler og forsker skal jeg fortsette med kontemplasjon og mange mindfulle stunder. Det er god medisin for akkurat meg her og nå! Det er min veg! Man kan være mindful samtidig som man er fysisk aktiv. Gå sakte fremover og nyt livet.
 Håper du og du og du finner hva som fungerer for deg!

Pust ut, pust in.

Når man studerer sine erfaringer finner man nye innsikter.

Det kan handle om hvordan man forholder seg til det man gjør.

Tenk deg at du skal kløve ved. Du har en bunke ved i hagen som du skal fyre med på vinteren når det er kaldt. Kanskje du tenker at det her arbeidet skal være klart når kvelden. Du mobiliserer for å få gjort det du tenker. Du glemmer å føle etter om du har nok energi, og det blir for mye etterpå. Dubhar tatt deg ut.
En annen gang tenker du at du skal bli skal kløve ved så lenge kroppen sier det er ok, men ikke gå over tålegrensen. Du slapper av når du arbeider, ingen tidspress, og du puster friere. Kroppen arbeider godt når man puster fritt.
Vi som er kronisk syke ser snart hvilken forskjell det er mellom ønskninger oppe i hodet der man fort kan presse seg og å lytte på kroppen og arbeide i sitt eget tempo.

Det er lettere å ta vare på sin helse hvis man hver tar seg tid til å lytte på pusten og å kjenne etter hvordan man puster. Den sier mye om hvordan man har det her og nå. Det her er en god hjelpemiddel når man prøver seg frem hva man tåler og hvordan pusten sier noe om hva som er bra for en selv.
Den forteller om grad av avslapning og den har en viktig funksjon ved kondisjonstrening.

Pusten reguleres både bevisst og ubevisst. Pusten påvirkes av indre og ytre stress, og vi kan påvirke pusten med avslapningsøvelser. Vi har alle nytte av å bli bevist på hva som skjer kroppen gjennom meditasjon og avslapningsøvelser.

Hvis man føler på mye indre uro, er det viktig å finne sin egen eller egne veger til en bedre avslapning. Livet setter oss på prøver og derfor er det ikke så lett alle ganger. Metodene til avslapning kan være helt forskjellige på grunn av livsomstendighetene, og derfor er det viktig å selv prøve ut hva som fungerer der og da. Hvis det fremdeles er vanskelig kan det være bra å søke profesjonell hjelp. Kanskje man får hjelp å se andre mulige veger, eller  støtte for å få bekreftet av noen annen, at det du står i er helt naturlig med tanke på hva du står i der og da.
Bare det å få snakke ut til noen som lytter og bekrefter det du opplever, kan det i seg selv gi en bedre avslapning. Kan man legge fra seg sine byrder når man går fra legen eller psykologen, leder det også til en friere pust. Vi låser lett pusten når vi står i en vanskelig situasjon, eller opplever noe vanskelig. Når man holder igjen orden holder vi også igjen pusten.
Ibland kan det forstås være viktig å gjøre det, for å beskytte sine barn eller sine relasjoner. Et eksempel er meg selv. Det er ikke lett å være kronisk syk med en lavere funksjonsnivå enn ønskelig. Det er heller ikke lett å være pårørende til en kronisk syk person, det blir på en måte en never ending story. Jeg ønsker at min man ikke skal slite seg, og derfor må jeg finne andre veger med min frustrasjon. Min mann skal være min mann og ikke min behandler. Og det er vondt å være bevisst over hvordan sykdom påvirker det daglige livet.

Det første jeg tenker på her er å søke profesjonell hjelp hvis det blir for tøft.

Avslapningsøvelser kan gjøre dagen lettere.

Hvis man kan ha en hobby som får en glemme tid og rom hjelper det også til friere pust. Det er meget viktig å gi seg selv gode stunder der man gjør ting man liker.

Det er så viktig å gi seg den kjærlighet og varme som vi så vel behøver. Kjenn etter hva du mår bra av. Hva får deg å føle deg vel? 

Unner du det du trenger? God mat, søvn, tid med nære og kjære (kan også være et elsket dyr), dans, hjemmekos, gå tur, sitte i og kjenne varme fra solen, gjøre noe du er bra på, fysisk aktiv, lese en god bok, lære noe nytt og så videre.

Hvordan er det å bo i din kropp? Et spørsmål man kan repetere om og om igjen. Det er så lett å bli distrahert og glemme å ta vare på sine behov.

 

Det finnes mange veger til å møte livet, eller kanskje å mestre livet.

 

Tilgi deg selv.

For alt du gjorde og ikke gjorde.

For alt du sa og ikke sa.

For at du tenkte, eller ikke tenkte.

 

Det er ikke å komme fra å gjøre mistak i livet.

Før eller siden kommer ting, minner, opp på overflaten igjen.

Hvordan man kommer videre i livet er meget individuelt.

 

Når man kommer videre, da føles det på pusten, på skuldrer, en befrielse i kropp og sjel.

Andre ting er ikke mulig å komme vekk fra.

Det kan finnes situasjoner, minner som man må lære å leve med.

 

Forventninger om å tenke positivt og, halleluja, nå forsvant smertene, problemene, kan virke som en parodi. Det er ikke så enkelt for mange.

 

 

Livet er slik det er! På godt og på vondt. Det er realitetene.

Ta vare på deg! Det er du verdt!

Our deepest fear...

Vi jamført oss med hverandres fasader i den her jantelovskulturen, men jeg tror ikke det er hele sannheten.
Hvor mange har jeg møtt som ikke har våget å stå frem slik de er og kunne vært?
Hvor mange ganger har jeg selv valgt å holde meg i bakgrunnen?

Hva skjer hvis jeg våger?
Hva skjer hvis jeg ikke våger?
Hva skjer hvis du våger?
Hva skjer hvis du ikke våger?

Allerede i tenårene innså jeg at iblant må man bare hoppe inn i en situasjon. Hvis man venter for lenge kan urotankene ta overhånd. Jeg tenkte på den som blitt kastet av en hest. Jeg hadde hørt at det var bra å sette seg på en hest så fort som mulig. Hvis man ventet for lenge kunne redselen ha blitt for stor for å våge seg opp på hesten igjen.

Når man tar et steg videre på livets veg, kommer man inn i nye situasjoner. Kommer jeg å klare meg?
Er jeg bra nok? Er jeg verdt å ta meg frem? Duger jeg? Er jeg kompetent nok? Er jeg smart nok?
Tankene kan være mange og de tankene setter fart på følelsene. Det er lett å la seg bli styrt av følelser. De kan være kraftfulle og da hemmer vi oss.

Det kan også være viktig for oss hva andre mener om oss. Hvis jeg gjør det jeg ønsker, hva skal naboene si? Eller far, svigermor, arbeidskameratene, vennene og andre som vi har lett for å la definere oss.

Tenk hvis jeg dummer meg ut? Hvis jeg tar meg frem, hvordan går det med den eller den?   Det er så mye som gjør at man bygger opp mange indre hinder.

Jeg fikk på psykologutdannelsen høre at samtaleterapiens oppgave er å hjelpe folk gjennom sine indre hinder. På den måten skal en person få hjelp med å våge være sin egen potensial, være mere seg selv. Kanskje man har en drøm om noe, men ikke våger leve den. Kanskje man trenger fred, ro og hvile, og trenger å se at det er lov å ta vare på seg selv.

Hvis vi tenker oss at vi velger mellom to følelser, som er kjærlighet og redsel, og når vi reflekterer kring hva vi velger å gjøre. Hvis vi velger en retning, kan det være et viktig spørsmål om det valget er av kjærlighet eller redsel. Da kan det være kjærlighet til seg selv, andre rundt oss eller til dyr og natur.

Er jeg redd for kritikk og derfor ikke våger å trekke meg tilbake når jeg trenger det?
Er det noe jeg trenger å gjøre for meg selv for å må bra?

Våre livsvalg har også med andre å gjøre.
 Hva velger jeg å investere mine penger i?
Kjøper jeg økologisk slik at vi sparer miljøen for miljøgifter?
Hvordan produseres de varer som jeg kjøper? Barnearbeide? Slavekontrakter?
Hvordan er vi mot våre medmennesker?

Jeg er for eksempel ikke den som snakker mest i en gruppe. Sitter mye å reflekterer om det som sies. Jeg lærer meg masse av å lytte. Men det finns en grense over hvor lenge man skal sitte stille å lytte. Det finns en grense der man ikke lengre kan tie stille. Den her grensen handler om å velge mellom kjærlighet og redsel. Det finns ting som er viktigere enn meg selv, da jeg må ta risikoen med de reaksjoner jeg kan møte når jeg står frem. Det kan være en til tider ensom ferd, men i det lange løpet ordner det seg. Det sier erfaringene meg.

Derfor gir jeg meg inn i helsediskusjoner i sosiale medier. Derfor gir jeg meg inn i politiske diskusjoner. Det handler om kjærligheten for de som kommer etter oss. Det handler om kjærligheten til livet på godt og ondt.

I det å stå frem med sin sannhet, kan man føle den indre styrken som også er oss. Det er den indre styrken i oss som finns under lager på lager av redsler. Man står i sin sannhet, indre kraft med begge bein godt plantet på landbakken.

Har du noen drømmer som du ikke våger å leve ut?
Hva går du og drømmer om?
Hvordan har du det?

Alle har noe å bidra med. Det handler om å finne sin egen talent, det som man har å gi. Det finns mange hverdagshelter som er underbare mot sine nærmeste. Noen er bra på å ta vare på dyr og natur. Noen er bra på å reparere biler. Andre er gode mot små barn. Noen lager god mat. Noen tar tid til å være sammen med gamle folk. Noen er bra på å møte personer fra andre kulturer. Noen rydder vekk snø fra naboen. Noen har et underbare smil som varmer de som er nær.

Du duger som du er! Du er lysende!
Din kjærlighet behøves!

Ikke bare et sukker!

Vi har idag en bra akutthelsevesen, selv om det er mye vi ikke vet. For oss som er kronisk syke kan det også være interessant å fokusere på integrativ medisin. Det er for meg et viktig fokus, ettersom hvordan jeg lever hver eneste dag påvirker hvordan mine dager blir.

Det har i mange år vært tydelig å se hvor viktig det er å leve parasympatisk (i et avslappet tilstand), slik at friskprosessene i kroppen skal få jobbe i fred og ro. Det har ikke gjort meg frisk, men det gjør mine dager bedre.

Det er viktig å bli bevisst over hvordan man puster, fordi det er via pusten vikar påvirke oss til en bedre avslapping.

Det å være i bevegelse er veldig viktig, selv om man ikke tåler hardtrening. Derfor er det viktig å finne sin egen aktivitsnivå, der man ikke gjør for mye og heller ikke for lite. Det handler om å lytte på kroppen, prøve ut hva man tåler og å stole på seg selv. Hvis ikke angsten tar over, kan man spille på lag med sin underbevissthet og lede inn en på en spennende reise.

Maten er et område som blir forsket veldig mye idag, og med mere kunnskap kan vi forhåpentlig påvirke vår dagsform i positiv retning.

Den skånske overlegen Tore Persson foreleser her om hvordan sukker og sukkerliknende produkter påvirker vår helse i en nedovergående retning. Han snakker om  at vi har ansvar over vår helse, noe som jeg er helt med på. Men det er for meg helt nødvendig å lære meg mere om hvordan vi kan påvirke vår helse i en positiv retning, og da er det viktig å søke og å få mere informasjon.
Det er en glede å se hvordan leger interesserer seg for og søker kunnskap om hvordan vi kan styrke vår kropp og sjel i vårt daglige liv. Her fins mye mer å hente og det er vår fremtid.

Ansvar for sin helse får bare ikke lede til en automatikk i tanker om at syke ikke tar ansvar for sin helse og derfor er de syke. Det kan være slik for en del, men det er mye vi ikke vet, og det skal ikke syke belastes for. 

Nyt sommeren du som kan! Lukte på blomster, lytt på fuglene, se omkring deg på alt det vakre som omgir deg!