Jeg forstår ikke hvordan den damen kan gå!

Når jeg for en uke siden reiste til Tyrkia, hadde jeg hatt en sterk hodepine hver dag i over en uke. Det hadde jeg også i vinters, men det milde april gav meg en mindre pause. Når jeg kom til Tyrkia var jeg både sliten fortvilt og desperat etter lindring. Jeg spurte mine tyrkiske venner om de kjente til noen god massør i byen. De fortalte da om en eldre mann som har et godt rykte om at kunne hjelpe folk med ryggproblemer. ( for hver dag jeg hadde smerter følte jeg hvordan fler og fler muskler knøt seg sammen.)
De formidlet kontakt, og det viste seg at den her eldre tyrkiske mannen er en manuell terapeut. Han hjalp vår kamerat for noen år siden, når han hadde store problemer med ryggen. Vår kamerat er fornøyd med hjelpen som han fikk av Lokman.
I den her uken som jeg var i Tyrkia, fikk jeg 4 behandlinger med manuell terapi. Det var noe som virkelig trengtes. Gammel stress, whip-lash og kalk i ryggraden har satt sine spår. (For den som ikke har lest min blogg tidligere, så kan jeg fortelle at jeg var med om et sjokktrauma 1989.Jeg var vitne til en barnekidnapping, barnet ble voldtatt og grovt mishandlet til døds. Vi måtte vente i 15 år til murderen ble tatt, og i forrige året tok han livet sitt.) Men det er ikke bare psykisk stress som stresser kroppen. Forskjellig mat kan for eksempel øke mengden adrenalin og kortisol i kroppen. Selv er jeg følsom for blodsukker svingninger. Lavt blodsukker kan utløse en forferdelig hodepine.
Lokman, den manuelle terapeuten, fant raskt alle mine vonde punkter, ai, au og uff. Rutinert arbeidet han med hode, nakke, armer og rygg og jeg måtte bare tåle den smerte som jeg der og da opplevde. Jeg hadde for eksempel muskelknuter under armhulene, og det gjorde veldig vondt når han trykte på dem. Men det var flere veldig ømme punkter.
Jeg hørte dagen etter den første behandlingen min kamerat, Mustafa, fortelle at Lokman, hadde fortalt at han ikke kunne forstå hvordan den damen kunne gå, ikke noe fungerte som det skulle. Han visste ikke om han kunne hjelpe meg, men han skulle forsøke.
Jeg vit at jeg tåler mye smerte. Jeg har vant meg, men er samtidligt beredt til å prøve noe nytt. Jeg føler meg litt bedre, mere bevegelig, men har mere behandling fremfor meg. Jeg fikk noen små øvelser som jeg skulle gjøre regelmessig.
Jeg har tidligere gått til akupunktør, kiropraktor,og osteopat for mine rygg og nakkeproblemer. alt har ledet til økt livskvalitet, men det er mer som trengs. Manuell terapi i et klimat der det er varmt og godt er en fordel i behandlingen. Jeg ser nå at manuell terapi finns på hjemmeplan. Det er sikkert noe jeg hadde hatt nytte av tidligere, men det er ikke enkelt å vite alt. Jeg søker meg frem på område etter område. Jeg tror ikke på den eneste løsningen. Når man er i min situasjon må man gripe an fra flere hold. Hvis man plasserer personer med mine symptomer i kun depresjonsboksen, da er mulighetene til helbredelse begrensede. Hvis man kun kompletterer med fysisk aktivitet, risikerer man å bygge nye spenninger ovenpå de gamle! Maten vi spiser påvirker både kropp og sjel. Det hadde heller ikke vært nok med samtaleterapier og mindfulness. Det kreves iblant håndgripelig hjelp. Kroppen og mennesket er ikke endimensjonell og derfor kan ikke behandlingen heller være det. Det er logiskt når man tenker på det.
Jeg håper på en varm sommer og fortsetter med mine yogaøvelser.
Jeg har en sånn veldig lyst til å holde meg på beina, jeg også! Derfor har jeg tatt dette steg. Derfor har jeg ikke spist hvitt sukker og hvitt mel på 2 år. Derfor har jeg lagt mye penger på behandling!

Jeg vit at jeg er langt fra ensom om det her! Vit helsevesendet om det her? Vit politikkene om det her her? Vit NAV om det her? Vi er nemlig mange som ønsker hjelp for å få tilbake våre liv! Det er ikke noe moro å være avhengig av samfunnet enten man får forståelse eller ikke!