Jeg er i Tyrkia pa 3:e dagen. Sitter na pa et iınternetcafe og skriver. Vi har god sommer her og det er sa deilig a slappe av i solen. Solvarmen gjör meg mer avslappet og tyrkernes ro smıtter av seg pa meg. Jeg reiser alene den her gangen. Vintermörkeret sliter pa meg der hjemme og dermed er det en stor helsegevinst a reise sörover.
İgar gikk jeg en spasertur i lantlige strök. Det var en deilig tur! Klemetinerne er modne og appelsinene er pa gang. De höster oliver for fullt na. Det er en hektisk tid for den som dyrker frukt og grönnt. Hele familier er satt i arbeide.
Jeg passerte ogsa kuer og geiter. Det her er en lantlig idyll. Plassen der jeg er na, ligger mellom Alanya og Side. En annen dag skal jeg ga en strandtur.
Her finns mange anledninger til a hvile og slappe av. Jeg sitter mye pa balkongen og ser mot hav og fjell, lar tankene flyte som en baat.
Ingen dagsaviser, ingen norsk tv og ikke Internet i leiligheten. Hele livet stopper opp og jeg lever enkelt.
Derfor blir det na lengre mellom tanke og handling. Det er sa deilig!
Na skal jeg iveg til mine tyrkiske venner a drikke te!
Önsker dere en deilig dag!
Velkommen til min blogg!
Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!
søndag 31. oktober 2010
Det blir lengre mellom tanke og handlıng
Etiketter:
Tyrkia
onsdag 27. oktober 2010
Når en person føler seg ensom
Når en person føler seg ensom, da frigjøres et stresshormone som heter kortisol i store mengder.
Da er det lett å føle meget negative følelser og det oppstår lett tanker om å ikke duge. Da mister man energi, blir mer stresset og svekker immunforsvaret i værste fall.
Hvis en person har det slikt kan man arbeide med å frigjøre velværehormonet oksitosin, som blant annet leder til avslappning, øker følelsemessige band til mennesker, at vi føler oss mer trygge, åpne og vi lær oss bedre. Oksitosin aktiverer fred og ro systemet i kroppen. I slike tilfeller kan det være bra å gå på (rolig og kjærlighetsfull berøring) massasjetimer, ta varme bad, fotbad, god mat, god musikk, kontakt med dyr.
Vi trenger å gi sansene nytelse, som frigjører opiater som lindrer stress og minsker angst.
Når vi spiser god mat så øker serotoninnivåen i kroppen og vi føler oss vel og behaglig til sinns. Det er serotoninet som kontrollerer informasjonsflødet i hjernen. Ved nedstemthet kan man ha for lite serotonin i hjernen. De så kallede lykkepillren påvirker aktiviteten av serotoninnivåen i hjernen, men det finns andre måter å påvirker den her funksjonen. Regelmessig fysisk aktivitet er også en måte for å få riktig serotoninnivå.
Den regelmessige fysiske aktiviteten er viktig for helsen. Da frigjøres serotonin og endorfiner i kroppen, og vi slapper av bedre, pulsen stiger og vi blir varmere. Vi får da med andre ord positive følelser! Det øker velbefinnendet.
Dopaminet frigjøres i kroppen ved fysisk anstrengning eller når vi mentalt arbeider med en oppgave. Da blir vi mer konsentrerte og våkne. Da frigjøres det mere serotonin og vi føler ro og velbehag.
Det er mange som lever alene i vårt samfunn, ikke minst eldre etter at ektefellen har dødt. De får kanskje før lite kroppskontakt, og mennesklig kontakt, og medisinbruket øker. Hvis de er i en negativ tankemessig sirkel reduseres immunforsvaret, opplevelse av smerte og så videre. I en slik situasjon kan de trene hjelp til å snu en vanskelig trend. Det diskuteres mer og mer om terapeutisk berøring. Det er en viktig veg å gå slik jeg ser det. De fysiske berøringsbehoven tar aldri slutt! Det fleste lever i mange år som gamle og vi trenger alle en god livskvalitet.
Når jeg blir gammel kan jeg gjerne bo i syden på vinteren. Den varme solen gir mye velvære og energi. Vi blir alle mer lettere til sinns, mer energiske og gladere når vi varmes opp av solen. Kanskje vi gjør det!
Da er det lett å føle meget negative følelser og det oppstår lett tanker om å ikke duge. Da mister man energi, blir mer stresset og svekker immunforsvaret i værste fall.
Hvis en person har det slikt kan man arbeide med å frigjøre velværehormonet oksitosin, som blant annet leder til avslappning, øker følelsemessige band til mennesker, at vi føler oss mer trygge, åpne og vi lær oss bedre. Oksitosin aktiverer fred og ro systemet i kroppen. I slike tilfeller kan det være bra å gå på (rolig og kjærlighetsfull berøring) massasjetimer, ta varme bad, fotbad, god mat, god musikk, kontakt med dyr.
Vi trenger å gi sansene nytelse, som frigjører opiater som lindrer stress og minsker angst.
Når vi spiser god mat så øker serotoninnivåen i kroppen og vi føler oss vel og behaglig til sinns. Det er serotoninet som kontrollerer informasjonsflødet i hjernen. Ved nedstemthet kan man ha for lite serotonin i hjernen. De så kallede lykkepillren påvirker aktiviteten av serotoninnivåen i hjernen, men det finns andre måter å påvirker den her funksjonen. Regelmessig fysisk aktivitet er også en måte for å få riktig serotoninnivå.
Den regelmessige fysiske aktiviteten er viktig for helsen. Da frigjøres serotonin og endorfiner i kroppen, og vi slapper av bedre, pulsen stiger og vi blir varmere. Vi får da med andre ord positive følelser! Det øker velbefinnendet.
Dopaminet frigjøres i kroppen ved fysisk anstrengning eller når vi mentalt arbeider med en oppgave. Da blir vi mer konsentrerte og våkne. Da frigjøres det mere serotonin og vi føler ro og velbehag.
Det er mange som lever alene i vårt samfunn, ikke minst eldre etter at ektefellen har dødt. De får kanskje før lite kroppskontakt, og mennesklig kontakt, og medisinbruket øker. Hvis de er i en negativ tankemessig sirkel reduseres immunforsvaret, opplevelse av smerte og så videre. I en slik situasjon kan de trene hjelp til å snu en vanskelig trend. Det diskuteres mer og mer om terapeutisk berøring. Det er en viktig veg å gå slik jeg ser det. De fysiske berøringsbehoven tar aldri slutt! Det fleste lever i mange år som gamle og vi trenger alle en god livskvalitet.
Når jeg blir gammel kan jeg gjerne bo i syden på vinteren. Den varme solen gir mye velvære og energi. Vi blir alle mer lettere til sinns, mer energiske og gladere når vi varmes opp av solen. Kanskje vi gjør det!
Etiketter:
følelser. kroppen,
stress
tirsdag 26. oktober 2010
Drømmer viser veg 2
Freud kalte drømmene kongsvegen til det ubevisste. Han skrev en bok om drømmer for lenge siden. Carl Jung var en elev til Freud og ble stor på sin lære om symboler og drømmer. Monica Ettelbruck er en jungiansk analytiker utdannet i Schweits, men tror ikke hun har refusjon fra staten. http://www.moniett.no/ På sin hjemmeside skriver hun litt om symboler.Drømmer viser på symboler som er viktige for oss. Det er en kunst å lære seg å forstå dem. Iblant skjønner jeg symbolene, men ikke alltid. Da fortsetter drømmene til budskapet går frem. Det er også en måte for hjernen å bearbeide hva som vi har gått gjennom på dagen og hva vi står innfor. Det som vi trykker ned inne i oss, avslører seg i drømmene i fordekt form. ( fordekt ser ikke ut som et norsk ord. Vet ikke. Håper dere skjønner likevel.) Iblant har det tatt litt tid for budskapet har gått inn på grunn av motstand mot å ta til meg det viktige budskapet.
Det finns naturfolk som har arbeidet mye med drømmer. Gjorde ikke indianene det også?
Når man tenker tilbaks på en drøm kan den virke skremmende. Budskapet i drømmen tenger ikke å være så dramatisk når du vel forstår den. Det trenger ikke å være verre enn en aha-opplevelse som leder til en letthetsfølelse. Det har jeg opplevd flere ganger. I drømmene er det ofte flere sider av oss selv som strider. For eksempel kan de forskjellige personerne i drømmene være ulike sider av vårt indre. Derfor kan det bli drømmer om strid og kamp på natten. Man kan da si at det er vår skyggeside eller ubevissthet som jager oss med den innsikt som søker seg opp på overflaten. Eller som jeg gjerne sier: Sjelen banker på!
Etiketter:
drømmer
Rami camel tour.
Det var desember 1992.
På en chartertur til Eilat, Israel, opplevde jeg tidløsheten på en 2-dagerstur til Sinaiørkenen. Guiden Rami, en israelisk ung mann, hadde levd hos en beduinerfamilie fra han var 13 til 18 år. Deretter bodde han i Sverige noen år til han flyttet tilbake til Israel. Han hadde lært seg om våre stressfyldte liv i Skandinavia, og den store kontrast til beduiernes levemåte. Det var hans mål at vise oss en ny måte å være på, noe som han gjorde i store mål .
Derfor fortalte han ikke for oss turister om hva som skulle skje og når. Tro meg, han fikk mange spørsmål om det men han stod på seg og vi fant oss i det. Vi hadde ikke vanskelig for å se logikken i det når vi kjente til historien hans. Derfor satt vi på hver vores dromedar og bare opplevde…Beduinerne som eide dromedarene, hjalp oss hele tiden, slik at vi var i trygge hender. De laget god mat, ga oss underholdning, styrte med telt (med 3 vegger) og soveposer på natten. Ungdomerne følgte oss, gikk med oss til fots, og følgte med så at ingen dromedar stakk av med oss langt ut i periferien. Personlig vært jeg meget fornøyd med det, da "min" dromedar ikke allti gjorde som jeg ønsket. Vi var alle imponerte over beduinernes utholdighet og styrke, foruten deres gode håndtering av dyrene.
Vi besøkte en beduinercafe og senere et beduinersamfunn og fikk lære oss hvordan de lever der. En gammel dame gjorde opp en ild av tørre trepinner som hun gned sammen til de begynte å ryke.
Når vi på kvelden og natten sov ute i ørkenen lyste månen opp som en nattlampe. Måneskinnet lyste sterkere i Sinaiørkenen en det vi opplever her oppe i høye nord. Vi var bokstavligen i en annen verden!
Vi var i tidløsheten der vi red på dromedarerne og bare så oss rundt på det som var å se i det steinete Sinai og på hverandre. Vi hadde en god stemning i hele gruppen, vi alle slappet av og koste oss av den eksotiske opplevelsen.
Det Rami hjalp oss med var å slippe taket i 2 dager og å bare være. Det gjorde vi virkelig. Vi følte alle at vi var med om noe spesiellt og at Rami var unikk.
Jeg tror at vi alle som møtte ham bevarer ham ivåre hjerten med et godt minne. Jeg håper han har det bra idag hvor han nå finns i verden. Takk Rami!
2 dager i ørkenen gav meg en mental hvile som kan tilsvare en flere ukers tur med mange aktiviteter. Det var virkelig slik det føltes. Det var en opplevelse for livet!
Hva er ditt Sinai?
Etiketter:
Relax,
slipp taket,
velvære
mandag 25. oktober 2010
Livet - både morosomt og dødelig alvorligt!
Humor er et viktig verktøy for at vi skal må bedre, og å føle oss mere avslappet. Det er en metode som jeg har brukt veldig mye. For snart 5 år siden var jeg mye dårligere enn hva jeg er idag, selv om jeg ikke er frisk nå heller. Jeg var veldig, veldig sliten før jeg blev operert (stor operasjon) og sykemeldt på heltid. Året før hadde Helens murder blitt tatt og dømt, og jeg kunne puste ut. 20 mars 1989 var jeg vitne til når 10-årige Helen ble kidnappet av sin sadistiske murder. I 15 år gikk vi alle og ikke visste hvor den farlige mannen var. Når han ble tatt var det noe som løsnet i meg, og jeg ble mer og mer sliten. En årelang fra skrekk til etterhvert ubevist stress slippte taket og jeg kunne slappe av og legge de her minnene bak meg.
Ettersom jeg allerede var sliten ble operasjonen stupet som jeg falt ned i. Utmattelsesyndromet var et faktum!
Blodprøver påviste at jeg hadde hatt både TWAR og mononukleose. Hva jeg ikke visste var at jeg dessuten også hadde en kraftig kompressjon i de overste nakkekotene, etter et slag mot hodet. Det klemte nerv, blodkar og så videre.
Det er ikke rart jeg ble syk!
Mange som har utmattelsesyndrom har også en lang historie med både fysiske, og psykiske traumer. Det vet de leger som tar seg tid å lytte på sine pasienter, og der pasienter føler nok tillit til å fortelle om sitt liv.
Når jeg leser forskjellige ME-sykes blogger og kommentarer på blogger ser jeg at mange leger og forskere har fastnet på stressresponse som forklaring på ME. Det ser ut som om de glemmer hva kronisk stress kan gjøre med kroppen, og at det påvirker kroppen på cellnivå. Vi kan altså få både fysiske og psykiske sykdommer av kronisk stress. Hvorfor all denne psykologiseringen? Hvorfor glemme at vi har både et psyke OG soma?
Hvorfor et så dårlig bemøtende av pasienter med ME, der de tenker at forklaringen er psykisk. Tro de at noen blir friskere av det?
Hvorfor glemme at vi kan bli syke av både det psyko-somatiske og det somato-psykiske. Hvorfor drikker folk ellers vin? Hvorfor skal vi tenke på hva vi spiser? Hvorfor se opp med miliø gifter? Hvorfor se opp med bivirkninger av medisiner?
Det er ikke alle som har ME som har min dramtiske historie takk og pris. Men mange har vært overpresterende og virkelig stått på, bitt ihop og fortsatt. Jeg har selv i mitt arbeide som psykolog møtt mange typer av forhistorier til kollapsen kom. Det er ikke uvanlig med at det begynner med en infeksjon, operasjon eller noe annet fysisk.
Det er mange veger som leder til utmattelse, og derfor blir det feil å sette alle med ME i samme kategori.
Trolig har vi egentlig forskjellige diagnoser...
Jeg blir mer og mer betenkt når jeg leser om retroviruset XMRV som vi kan lese om i dr Maria Gjerpes blogg Marias Metode. Hvorfor får ME syke gi blod i flere land?
Stress svekker immunforsvaret, og møter vi da utrivelige virus blir det ikke moro.
Det blir ikke mindre stress for de ME syke som ikke føler seg tatt på allvor.
Det er jo latterterapi og trygghet vi trenger, foruten den medisinske behandling som passer til hver og en av oss!
Ja det her var psykologens refleksjon for dagen!
søndag 24. oktober 2010
Våre tanker påvirker oss fysisk
Hjernen kan ikke skille mellom indre og ytre trussel.
Kroppen svarer på våre skremsefulle tanker, fantasier, og tro som om det virkelig skjer noe farlig rundt oss akkurat nå.
Kroppen svarer også på våre gode, og varme tanker.
Derfor er det viktig å tenke på hva for noen tanker som vi mest har omgang med.
Hva blir det for liv som vi skaper med våre tanker?
Hvordan har vi det?
Ut fra de her kunnskaperne trenger vi å lure på hva for tanker og reaksjoner vi framkaller hos oss selv i var opptreden mot våre medmennesker.
Vekker vi håp eller mistro hos oss selv?
Føler vi oss stresset eller i fred og ro?
Hvordan er behandler vi oss selv og hva blir reaksjonen på det?
Gir du deg håp inne i deg selv gjennom å vise godhet mot deg selv og dine medmennesker.
Skaper du mistillit i livet gjennom å bare tenke på deg selv,
og å ikke interessere deg og bry deg om dine nære og kjære.
Vi gjør våre valg i livet.
Vi trenger å gi oss tid til å se på de valg vi gjør, og på konsekvensene av desse valg.
Enten vi gjør det eller ikke
så får vi leve med konsekvensene.
Så enkelt og så vanskelig!
Kroppen svarer på våre skremsefulle tanker, fantasier, og tro som om det virkelig skjer noe farlig rundt oss akkurat nå.
Kroppen svarer også på våre gode, og varme tanker.
Derfor er det viktig å tenke på hva for noen tanker som vi mest har omgang med.
Hva blir det for liv som vi skaper med våre tanker?
Hvordan har vi det?
Ut fra de her kunnskaperne trenger vi å lure på hva for tanker og reaksjoner vi framkaller hos oss selv i var opptreden mot våre medmennesker.
Vekker vi håp eller mistro hos oss selv?
Føler vi oss stresset eller i fred og ro?
Hvordan er behandler vi oss selv og hva blir reaksjonen på det?
Gir du deg håp inne i deg selv gjennom å vise godhet mot deg selv og dine medmennesker.
Skaper du mistillit i livet gjennom å bare tenke på deg selv,
og å ikke interessere deg og bry deg om dine nære og kjære.
Vi gjør våre valg i livet.
Vi trenger å gi oss tid til å se på de valg vi gjør, og på konsekvensene av desse valg.
Enten vi gjør det eller ikke
så får vi leve med konsekvensene.
Så enkelt og så vanskelig!
fredag 22. oktober 2010
Hvis du vil
Har du varme nok?
Du har.
Søvnen, tankene er gitt deg gratis.
Men varmen i deg må du gi og gi igjen.
Også du kan si et ord om glede.
Du har en hånd.
Varm.
Hvis du vil.
Rolf Jacobsen
Du har.
Søvnen, tankene er gitt deg gratis.
Men varmen i deg må du gi og gi igjen.
Også du kan si et ord om glede.
Du har en hånd.
Varm.
Hvis du vil.
Rolf Jacobsen
Etiketter:
dikt
Abonner på:
Innlegg (Atom)


