Nobelpristagaren Luc Montagnier chockade omvärlden – Finns vetenskaplig grund för homeopati
"Montagnier som fick nobelpriset 2008 för sin upptäckt, kopplingen mellan AIDS och HIV, höll föredrag om lösningar innehållandes patologiska bakterier och virus, inklusive HIV-viruset. Han berättade att DNA sekvenser från dessa mikroorganismer kan avge ett spektrum av lågfrekventa elektromagnetiska vågor, som påverkar vattenmolekyler att klunga ihop sig i speciella nanostrukturer."
"Han sade också att det var möjligt att vatten kan ha förmåga att minnas ett ämne som har varit där, även om man har spätt lösningen så mycket att all materia av originallösningen är borta."
Viser innlegg med etiketten integrert medisin. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten integrert medisin. Vis alle innlegg
søndag 10. juli 2011
tirsdag 28. juni 2011
Hva er det som gjør at folk tar det som en selvfølge at vi og andre skal være arbeidsføre hele livet?
Jeg har nå kommet hjem fra 1,5 uke i Tyrkia. Det var en deilig tid med mye god sol, varmt vann i poolen, god mat, gode venner, og litt shopping. (Sommerklær) Jeg lekte litt med en 1-årig tyrkisk "prinsesse", og hun var en god hjelp til å bare være hær og nå. Til tross at jeg hadde hodepine hver dag i varierende grad, så koste jeg meg. Jeg er hellre i solen enn i det styrtregn som har vært her hjemme. Da får jeg heller mørkelegge soverummet, når migrenen blir for stor.
Badevannet holdt nok omtrent 30 grader de siste dagene. Jeg hadde litt vanngymnasikk i vannet, men brydde meg ikke om å telle meter som jeg svømmet. Jeg lyttet hellre på kroppen og nøt vannet. Det går an å bevege seg uten å tenke på prestasjon. Når vi lytter for mye på våre tanker kan det raskt glemmes å lytte på kroppen. Jeg liker å bevege meg litt, men liker dårlig å kollapse når jeg har gjort for mye. Når jeg var i Tyrkia i november, da prøvde jeg å ta en spasertur 1 time per dag. Jeg prøver iblant grenser for å se hva jeg tåler, og den gangen ble det for mye. Jeg fikk holde meg i leiligheten i noen dager. Min tyrkiske venninne ble urolig fordi hun ikke hadde sett meg på noen dager, så en dag ringte hun på døren for å høre om jeg hadde det bra. Hun er veldig søt! De neste dagerne såg jeg til å få bilskjuts hjem når jeg vært å handlet mat. Det måtte jeg ordne. Sult er en god drivkraft til å komme seg iveg, hehe!
Når jeg er så langt hjemmefra så har man tid og rom til å reflektere.
Jeg lurer på hvorfor rike land som Sverige og Norge ikke tar de langtidssykemeldte mer på alvor! At Tyrkia har problem er lett å se. Der hjelper folk hverandre når de har kommet i nød, hvis de har økonomisk mulighet til det. Jo mere jeg kommer inn i det tyrkiske miljøet desto mere seg jeg den delen. Tyrkerne er varme mennesker, men de sliter hardt. Det er ikke en selvfølge å ha råd med fasttelefon, internet, bil, spise kjøtt, ha råd å gå til legen og så videre.
I Skandinavien har vi aldrig hatt det så bra som nå! Hva er det med oss når samfunnet ikke kan ta langtidssykemeldte mere på alvor? Hvordan er temperaturen i vår kultur? Hvis det er varmt eller kalt, det avhenger av oss selv.
Vi er individer, men også en del av famlien, gruppen, samfunnet. Alle deler påvirker oss og vi påvirker delerne til en helhet.
Hvor vi enn bor og hvem vi enn er så trenger vi håp, ikke minst i vanskelige tider. Det samme er å ha en god forklaringsmodell å lute seg til. Det er viktig å har en tro på at det går bra, en tro på at man kan. Da jeg var på mitt dårligste var jeg full av tvil, og redd for å bli dårligere. Men jeg har en tro på at det finns en høyere kraft, noe som er større enn oss. Jeg tok meg tid å dyrke gledesmuskelen, å samle på gode minner. Det finns et ord som jeg savner i debatter om sykdommer og traumer og det er forsoning! Det er hardt å forsone seg med sin skjebne og sitt liv, men det underletter for å få en indre ro. Vi har ansvar for våre liv. Det er sant. Men vi styr ikke alt! (Hvis du tror på reinkarnation så tenker du kanskje slik. ) Det snakkes mye om hvor viktig det er å tilgi. Jeg tror det er bra for en hvis man kan det i betydning å gi slipp. Det jeg ønsker å advare for er å tilgi før man er moden for det. Det som da skjer er at man trykker ned seg selv, og man sliter enda mer! Det setter igang slitsomme og stressige prosesser hos individen, og kommer opp til overflaten før eller senere med store selvbebreidelser. Det er viktig å la indre prosess være indre prosess. Når tiden er inne for det ene eller det andre, det vet vi når vi er der. Da er det også en balanse mellom hode og øvrig kropp.
Det er ikke alt vi velger i livet. Ting blir oss tildelt, og vårt arbeide blir å prosesse mot forsoning. Det er et arbeide, men viktig. Når vi strider mot livet, da sliter vi enn mer. Det finns ting som er helt forferdelige å forsone seg med, for eksempel når et barn dør i kreft. Da handler forsoningsarbeidet om at ting også tar tid. Det er mye vi må forsone oss med i livet, det går ikke alltid på rels, selv om vi ønsker at det er slik.
Hva er det med oss som gjør at vi forventer at vi og andre skal være friske og arbeidsføre hele livet? Det er jo ikke realitiskt og jeg mener at det er naivt. Kroppen er et fininstilt kaossystem og er det rart om den kommer i ubalanse? Vi lever også i en miljø med mer og mer kjemiske stoffer, junk-food og så videre. Vi lever i et samfunn med mer stress der vi har mindre og mindre tid med hverandre. Hvordan kan det da være forbausende at vi har langtidssykemeldte?
Hva er det som gjør at så mange tror på enkle løsninger når samfunnet og mennesket er så komplekst?
Det er noe som skurrer her!
John Lennon sjøng at "Life is what happens, while you make other plans." Det kan jeg skrive under på er også min livserfaring, eller hva sier du?
Jeg valgte ikke å bli vitne til en barnekidnapping, som ble et barnemord som rystet hele Sverige i flere år fremad. Jeg var bare ute på en spasertur. Jeg valgte ikke å få et sjokktrauma som på sikt også skulle ramme også min fysiske helse i fremtiden, men det er det som jeg fikk. Alle de som har opplevd krigen, har heller ikke valgt å betale med helsen. Jeg valgte heller ikke å slå meg i hodet så at jeg fikk en nakkeskade. De som döde av svineinfluensa hadde heller ikke bett om det. Det alvorlig syke i ME har heller ikke bett om det. Hvem er som kan tenke seg å ligge i et mörkt rum i lange tider. Hvilket barn velger å ligge i et mörkt rum i lange tider för å leke med andre barn?
Jeg var i 90-årene på en konferense i Stockholm, der vi fikk läre oss mere om psykologiske tester. Jeg er psykolog. Der var en psykolog som fortalte om sitt arbeide på en barnhabiliteringsklinikk. Hun sa at etter de hadde gjort om avdelningen fra behandlingsavdelning til utredningsavdelning, så hadde de fått bedre behandlingsresultat!!!
Utredning og diagnostikk er grunden til et godt behandlingsresultat. Det vet vi! Det bekymrer meg når ME syke blir plassert i et område og at det psykiske får en slik slagside. Hvis man tenker seg en egen foretakere kjører rovdrift på kroppen sin og får en hjerteinfarkt, da vet vi at det finns både psykologiske og sosiale faktorer. Likefullt behandler vi hjerteinnfarkten, med medisinsk behandling. Når jeg i begynnelsen av 90-årene ble bitt av en flått, og fikk en betennelse av den, da spurte ikke legen meg om jeg hadde jobbet mye den siste tiden.
Når man tror at ME syke har psykiske problemer og man sier til dem at de ska ta seg sammen. Da kan man lure på hvordan man ser på folk med psykiske problem? Hvis man dessuten tenker at noen trenger å jobbe med sine tanker for en bedre mestring, da må man hjelpe individen med å skaffe seg redskap for det. Det å forandre tanker er virkelig ikke bare å knipse med fingrene. Her er det også en del som skurrer for meg. Det er ikke rart at pasientene reagerer. Det har de en god grunn til hvis de opplever det slik.
(Nå finns det også mye forskning som viser at det er en somatisk sykdom.)
Er det noe en trenger når en er syk hva man enn sliter med, så er det gode mestringsteknikker og fred og ro, i tillegg til en god behandling..
Livet er ikke en selvfølge! Jeg føler takknæmlighet for at jeg lever, og at jeg har de støttespillere jeg har både privat, min lege og NAV. Jeg tar ikke noe for gitt. Livet har slått til tilstrekkelig mye for at jeg skal se det. VI trenger å stoppe opp iblant å se hva vi faktisk har! I morgen kan alt være forandret!
Vi kan alle komme i situasjoner der vi trenger hjelp fra andre, og hvordan ønsker vi da att livet skal være?
Jeg føler også takknæmlighet over at jeg nå orker å blogge, kommentere andres blogger, og å engagere meg helsepolitisk! Livet får en mening i det vi selv orker å skape.
Jeg synes også at jeg har en "kul" lege som støtter meg i det som jeg gjør her! :)
Det finns næmlig helsepersonal som også ser det som pasientene ser, og som har fullt arbeide med å ta vare på oss.
Badevannet holdt nok omtrent 30 grader de siste dagene. Jeg hadde litt vanngymnasikk i vannet, men brydde meg ikke om å telle meter som jeg svømmet. Jeg lyttet hellre på kroppen og nøt vannet. Det går an å bevege seg uten å tenke på prestasjon. Når vi lytter for mye på våre tanker kan det raskt glemmes å lytte på kroppen. Jeg liker å bevege meg litt, men liker dårlig å kollapse når jeg har gjort for mye. Når jeg var i Tyrkia i november, da prøvde jeg å ta en spasertur 1 time per dag. Jeg prøver iblant grenser for å se hva jeg tåler, og den gangen ble det for mye. Jeg fikk holde meg i leiligheten i noen dager. Min tyrkiske venninne ble urolig fordi hun ikke hadde sett meg på noen dager, så en dag ringte hun på døren for å høre om jeg hadde det bra. Hun er veldig søt! De neste dagerne såg jeg til å få bilskjuts hjem når jeg vært å handlet mat. Det måtte jeg ordne. Sult er en god drivkraft til å komme seg iveg, hehe!
Når jeg er så langt hjemmefra så har man tid og rom til å reflektere.
Jeg lurer på hvorfor rike land som Sverige og Norge ikke tar de langtidssykemeldte mer på alvor! At Tyrkia har problem er lett å se. Der hjelper folk hverandre når de har kommet i nød, hvis de har økonomisk mulighet til det. Jo mere jeg kommer inn i det tyrkiske miljøet desto mere seg jeg den delen. Tyrkerne er varme mennesker, men de sliter hardt. Det er ikke en selvfølge å ha råd med fasttelefon, internet, bil, spise kjøtt, ha råd å gå til legen og så videre.
I Skandinavien har vi aldrig hatt det så bra som nå! Hva er det med oss når samfunnet ikke kan ta langtidssykemeldte mere på alvor? Hvordan er temperaturen i vår kultur? Hvis det er varmt eller kalt, det avhenger av oss selv.
Vi er individer, men også en del av famlien, gruppen, samfunnet. Alle deler påvirker oss og vi påvirker delerne til en helhet.
Hvor vi enn bor og hvem vi enn er så trenger vi håp, ikke minst i vanskelige tider. Det samme er å ha en god forklaringsmodell å lute seg til. Det er viktig å har en tro på at det går bra, en tro på at man kan. Da jeg var på mitt dårligste var jeg full av tvil, og redd for å bli dårligere. Men jeg har en tro på at det finns en høyere kraft, noe som er større enn oss. Jeg tok meg tid å dyrke gledesmuskelen, å samle på gode minner. Det finns et ord som jeg savner i debatter om sykdommer og traumer og det er forsoning! Det er hardt å forsone seg med sin skjebne og sitt liv, men det underletter for å få en indre ro. Vi har ansvar for våre liv. Det er sant. Men vi styr ikke alt! (Hvis du tror på reinkarnation så tenker du kanskje slik. ) Det snakkes mye om hvor viktig det er å tilgi. Jeg tror det er bra for en hvis man kan det i betydning å gi slipp. Det jeg ønsker å advare for er å tilgi før man er moden for det. Det som da skjer er at man trykker ned seg selv, og man sliter enda mer! Det setter igang slitsomme og stressige prosesser hos individen, og kommer opp til overflaten før eller senere med store selvbebreidelser. Det er viktig å la indre prosess være indre prosess. Når tiden er inne for det ene eller det andre, det vet vi når vi er der. Da er det også en balanse mellom hode og øvrig kropp.
Det er ikke alt vi velger i livet. Ting blir oss tildelt, og vårt arbeide blir å prosesse mot forsoning. Det er et arbeide, men viktig. Når vi strider mot livet, da sliter vi enn mer. Det finns ting som er helt forferdelige å forsone seg med, for eksempel når et barn dør i kreft. Da handler forsoningsarbeidet om at ting også tar tid. Det er mye vi må forsone oss med i livet, det går ikke alltid på rels, selv om vi ønsker at det er slik.
Hva er det med oss som gjør at vi forventer at vi og andre skal være friske og arbeidsføre hele livet? Det er jo ikke realitiskt og jeg mener at det er naivt. Kroppen er et fininstilt kaossystem og er det rart om den kommer i ubalanse? Vi lever også i en miljø med mer og mer kjemiske stoffer, junk-food og så videre. Vi lever i et samfunn med mer stress der vi har mindre og mindre tid med hverandre. Hvordan kan det da være forbausende at vi har langtidssykemeldte?
Hva er det som gjør at så mange tror på enkle løsninger når samfunnet og mennesket er så komplekst?
Det er noe som skurrer her!
John Lennon sjøng at "Life is what happens, while you make other plans." Det kan jeg skrive under på er også min livserfaring, eller hva sier du?
Jeg valgte ikke å bli vitne til en barnekidnapping, som ble et barnemord som rystet hele Sverige i flere år fremad. Jeg var bare ute på en spasertur. Jeg valgte ikke å få et sjokktrauma som på sikt også skulle ramme også min fysiske helse i fremtiden, men det er det som jeg fikk. Alle de som har opplevd krigen, har heller ikke valgt å betale med helsen. Jeg valgte heller ikke å slå meg i hodet så at jeg fikk en nakkeskade. De som döde av svineinfluensa hadde heller ikke bett om det. Det alvorlig syke i ME har heller ikke bett om det. Hvem er som kan tenke seg å ligge i et mörkt rum i lange tider. Hvilket barn velger å ligge i et mörkt rum i lange tider för å leke med andre barn?
Jeg var i 90-årene på en konferense i Stockholm, der vi fikk läre oss mere om psykologiske tester. Jeg er psykolog. Der var en psykolog som fortalte om sitt arbeide på en barnhabiliteringsklinikk. Hun sa at etter de hadde gjort om avdelningen fra behandlingsavdelning til utredningsavdelning, så hadde de fått bedre behandlingsresultat!!!
Utredning og diagnostikk er grunden til et godt behandlingsresultat. Det vet vi! Det bekymrer meg når ME syke blir plassert i et område og at det psykiske får en slik slagside. Hvis man tenker seg en egen foretakere kjører rovdrift på kroppen sin og får en hjerteinfarkt, da vet vi at det finns både psykologiske og sosiale faktorer. Likefullt behandler vi hjerteinnfarkten, med medisinsk behandling. Når jeg i begynnelsen av 90-årene ble bitt av en flått, og fikk en betennelse av den, da spurte ikke legen meg om jeg hadde jobbet mye den siste tiden.
Når man tror at ME syke har psykiske problemer og man sier til dem at de ska ta seg sammen. Da kan man lure på hvordan man ser på folk med psykiske problem? Hvis man dessuten tenker at noen trenger å jobbe med sine tanker for en bedre mestring, da må man hjelpe individen med å skaffe seg redskap for det. Det å forandre tanker er virkelig ikke bare å knipse med fingrene. Her er det også en del som skurrer for meg. Det er ikke rart at pasientene reagerer. Det har de en god grunn til hvis de opplever det slik.
(Nå finns det også mye forskning som viser at det er en somatisk sykdom.)
Er det noe en trenger når en er syk hva man enn sliter med, så er det gode mestringsteknikker og fred og ro, i tillegg til en god behandling..
Livet er ikke en selvfølge! Jeg føler takknæmlighet for at jeg lever, og at jeg har de støttespillere jeg har både privat, min lege og NAV. Jeg tar ikke noe for gitt. Livet har slått til tilstrekkelig mye for at jeg skal se det. VI trenger å stoppe opp iblant å se hva vi faktisk har! I morgen kan alt være forandret!
Vi kan alle komme i situasjoner der vi trenger hjelp fra andre, og hvordan ønsker vi da att livet skal være?
Jeg føler også takknæmlighet over at jeg nå orker å blogge, kommentere andres blogger, og å engagere meg helsepolitisk! Livet får en mening i det vi selv orker å skape.
Jeg synes også at jeg har en "kul" lege som støtter meg i det som jeg gjør her! :)
Det finns næmlig helsepersonal som også ser det som pasientene ser, og som har fullt arbeide med å ta vare på oss.
mandag 4. april 2011
Forskere er også mennesker...
Jeg arbeidet i helsevesendet i mange år og en del av dem på en infeksjons intensivavdelning. Derfor vet jeg at vi har en fantastisk akuthelsevesen med mye kompetanse. Når vi kommer til en del kroniske sykdommer blir det verre for mange av oss. Vi trenger mere kunnskaper.
Fra fettskrekk til sukkerkrig
Ettersom det ikke er moro å være syk i flere år, med et begrenset liv er det ikke rart at mange av oss søker hjelp på flere steder. Det blir også interssant å følge med i forskningen, og det er mye rart som man da får se. I Sverige har det begynt en kostrevolusjon da mange på grasrotnivå har oppdaget at gamle kostråd gjorde dem sykere, og at de fikk et nytt liv når de begynte å spise mindre karbo og litt mere naturlige fetter. Nå får vi lære oss at fettskrekken begynte med en bløff med Ancel Keys. (Boken "Matrevolusjonen" av Andreas Eenfeldt.) Den ene eksperten etter den andre har nå forandret synspunkter om hva som er sunt å spise. På grasrotnivå har man også studert hvem som har laget forskjellige studier, og hvordan det påvirker resultatene. Det gjelder også eksperter på det det svenske livsmedelsverket. Når en ekspert taler fra en offentlig myndighet, så kan man kreve at de ikke har lønn fra for eksempel margarinindustrien. Dessverre har e skjedd. Det blir veldig tydelig hvorfor vi trenger uavhengige forskere og eksperter.
ME i Norge.
Jeg leser en del ME blogger for tiden. Da får jeg lære meg at man i Norge hva gjelder ME legger tyngdepunkten rundt stressteori, mens man i utlandet også satser på den biokjemiske forskningen. Det kommer å forandre seg nå når man på ME/CFS senteret på Ullevål sykehusdet har presentert en studie på ME der man skal studere bio-kjemiske prosesser på ME pasienter. SerendipityCat har allerede skrevet et utmerket innlegg om det. http://www.serendipitycat.no/?p=6092
Det er naturlig at det er stridigheter om en diagnose man ikke har nok kunnskaper om, men problemet er at man i Norge tidligere har glemt det bredere perspektivet på ME. Det blir spennende å følge fortsettelsen nå. Her har vegen vært veldig lang for ME-foreningen og andre ME pasienter når de har tatt frem og informert om utenlandsk bio-kjemisk forskning på ME. Man har tidligere fått et inntrykk av at mye handler om prestisje når det har handlet om stressteorien, men jeg vet ikke. Det kan bli lett å bli hjemmeblind også. Det er frustrerende for den som er veldig syk å følge med i meningsforskjellerne i lang tid, men det er dessverre the name of the game.
Alternativ medisinsk forskning...
Noe som også er interessant å følge med på er forskning på integrert medisin. I den takt man kan bekrefte at en del alternative metoder er virkningsfulle integreres de etterhvert inn i vårt tradisjonelle helsevesen. Det er ikke så mange år siden man på det Karolinske instituttet i Stockholm kom frem til at naprapati er virkningsfullt. Det er meget viktig at slik forskning står utenfor legemiddelsforetakene, da de er vinstdrivende og konkurrerende foretak, og dermed ikke kan bedrive velgjørenhet.
Legen Robert Hahn skriver en spennende blogg. Robert Hahn är forskningschef vid Södertälje sjukhus, adjungerad professor vid Linköpings Universitet och docent vid Karolinska institutet. Han har tidligere vært professor på Karolinska institutet i Stockholm.
Robert Hahn skriver blant annet om vanskelighetene med forutsettningsløs forskning. Det er lett gjort å blande sammen egne forutfattede meninger i tolkningen av resultatene. Han har gransket forskeren Edzard Ernst som forsker på alternativ medisin. Hahn har gjort flere intressante observasjoner. "Vi kan se på exemplet Edzard Ernst som har en så uppenbart förutfattad mening när han skriver om alternativmedicin. Ernst plockar ju bort 95-99% av alla studier han skall bedöma och dessutom feltolkar de som är kvar, om det ens finns någon. Han framlägger inte de evidens som finns utan negligerar nästan alla med hänvisning till att han (som god forskare) söker perfekta bevis." Les mer på hans blogginnlegg: http://roberthahn2010.wordpress.com/2010/12/05/alternativmedicin-och-forskningsfusk/
Robert Hahn tar i samme innlegg opp fler eksempel på forskningsjuks i den vitenskaplige verdenen.
Det finns de personer som lar penger, makt og prestisje gå føre moral også innen forskning. Det er ikke forbausende i seg. Det triste blir når det rammer syke mennesker, foruten at det kanskje også ødelegger troverdigheten hos mer ærlige forskere.
I en annen blogg skriver Robert Hahn om studier på homeopati. Han skriver blant annet om Klaus Lindes studier. "Första studien från 1997 av Klaus Linde och medarbetare (Lancet 1997; 350: 834-43). Man hade sökt runt i litteraturen fram till 1995 funnit 186 studier där homeopati använts men där hälften av patienterna slumpats till att istället få ett icke-homeopatiskt preparat (placebo eller ”sockerpiller”). Varken patient eller behandlare fick veta vilken behandling som gavs (”dubbel-blind” förfarande). Linde tog bort ungefär hälften av studierna då de inte på alla sätt kunde uppfylla dessa krav. Kvar blev 89 studier, Det totala antalet patienter var drygt 10.000, eller 118 per studie. Homeopati visade sig ha god effekt på hudbesvär och flera hudsjukdomar, neurologiska besvär såsom migrän och sjösjuka, led- och muskelbesvär (inklusive reumatoid artrit), allergiska ögonbesvär och rinnande näsa, kramper samt förlossningsvärk. Homeopati fungerade sämre eller inte alls vid slaganfall, tandutdragning, och vårtor.
När alla data från de 89 studierna slogs samman var homeopati 2,36 gånger bättre än placebo. Resultatet är tydligt statistiskt sett säkerställt. När författarna korrigerar data för möjliga selektions-bias vid publiceringen blir det något svagare, men fortfarande statistiskt säkerställt bortom allt tvivel."
Les mer på: http://roberthahn2010.wordpress.com/2010/10/30/skall-vi-sla-ihjal-homeopatin-idag/
En ting som forskere erfarer er at det kreves mot til å vise frem forskning som går imot etablerte sannheter. Man må være beredt til å ta risker. Da kan det være enklere å følge strømmen. Når ny forskning går imot det som vi idag tror er sunt fornuft, må de også tåle sterk motvind. Vi mennesker er ikke alltid så åpne for ny kunnskap som vi ønsker å tro.
Det blir spennende å følge med på KAM forskningen i Tromsø og på Karolinska institutet i Stockholm. Det forskes mye på integrert medisin i USA. Jo flere strenger vi kan spille på når vi har blitt syke, desto bedre er det. En ting er sikkert. Hvis jeg krasjer med bilen vil jeg til sykehuset, ikke til homeopaten eller akukunktøren. For meg handler om når man skal søke vilken hjelp, ikke enten eller.
Jeg hører folk si om de "tror på legevitenskapen eller på alternativ medisin", men vitenskapen skal jo være en kartleggning over hvordan virkeligheten virkelig ser ut. De alternative metoderne skal man naturligvis forskes på. De som virker kommer å plukkes inn i det tradisjonelle helsevesendet, og de andre kommer å forsvinne. Det som gjør det vanskelig er prestisje og forskningsjuks. Det kan ta tid før slike ting avsløres, men takk vare at vi er mange nå som kan søke og å spre informasjon kanskje, kanskje.....
Det innebærer at vi som er syke får tenke selv og å prøve oss frem. Vi får finne våre egne løsninger der det er mulig, ellers får vi forsone oss med det som er og se tiden an. Vi som er syke får helt enkelt ta vare på oss selv best vi kan, mens de lærde strider.
Jeg ønsker forskningsteamet, på ME/CFS klinikken, Ullevål sykehus, lykke til! Vi følger dere med spenning!
Fra fettskrekk til sukkerkrig
Ettersom det ikke er moro å være syk i flere år, med et begrenset liv er det ikke rart at mange av oss søker hjelp på flere steder. Det blir også interssant å følge med i forskningen, og det er mye rart som man da får se. I Sverige har det begynt en kostrevolusjon da mange på grasrotnivå har oppdaget at gamle kostråd gjorde dem sykere, og at de fikk et nytt liv når de begynte å spise mindre karbo og litt mere naturlige fetter. Nå får vi lære oss at fettskrekken begynte med en bløff med Ancel Keys. (Boken "Matrevolusjonen" av Andreas Eenfeldt.) Den ene eksperten etter den andre har nå forandret synspunkter om hva som er sunt å spise. På grasrotnivå har man også studert hvem som har laget forskjellige studier, og hvordan det påvirker resultatene. Det gjelder også eksperter på det det svenske livsmedelsverket. Når en ekspert taler fra en offentlig myndighet, så kan man kreve at de ikke har lønn fra for eksempel margarinindustrien. Dessverre har e skjedd. Det blir veldig tydelig hvorfor vi trenger uavhengige forskere og eksperter.
ME i Norge.
Jeg leser en del ME blogger for tiden. Da får jeg lære meg at man i Norge hva gjelder ME legger tyngdepunkten rundt stressteori, mens man i utlandet også satser på den biokjemiske forskningen. Det kommer å forandre seg nå når man på ME/CFS senteret på Ullevål sykehusdet har presentert en studie på ME der man skal studere bio-kjemiske prosesser på ME pasienter. SerendipityCat har allerede skrevet et utmerket innlegg om det. http://www.serendipitycat.no/?p=6092
Det er naturlig at det er stridigheter om en diagnose man ikke har nok kunnskaper om, men problemet er at man i Norge tidligere har glemt det bredere perspektivet på ME. Det blir spennende å følge fortsettelsen nå. Her har vegen vært veldig lang for ME-foreningen og andre ME pasienter når de har tatt frem og informert om utenlandsk bio-kjemisk forskning på ME. Man har tidligere fått et inntrykk av at mye handler om prestisje når det har handlet om stressteorien, men jeg vet ikke. Det kan bli lett å bli hjemmeblind også. Det er frustrerende for den som er veldig syk å følge med i meningsforskjellerne i lang tid, men det er dessverre the name of the game.
Alternativ medisinsk forskning...
Noe som også er interessant å følge med på er forskning på integrert medisin. I den takt man kan bekrefte at en del alternative metoder er virkningsfulle integreres de etterhvert inn i vårt tradisjonelle helsevesen. Det er ikke så mange år siden man på det Karolinske instituttet i Stockholm kom frem til at naprapati er virkningsfullt. Det er meget viktig at slik forskning står utenfor legemiddelsforetakene, da de er vinstdrivende og konkurrerende foretak, og dermed ikke kan bedrive velgjørenhet.
Legen Robert Hahn skriver en spennende blogg. Robert Hahn är forskningschef vid Södertälje sjukhus, adjungerad professor vid Linköpings Universitet och docent vid Karolinska institutet. Han har tidligere vært professor på Karolinska institutet i Stockholm.
Robert Hahn skriver blant annet om vanskelighetene med forutsettningsløs forskning. Det er lett gjort å blande sammen egne forutfattede meninger i tolkningen av resultatene. Han har gransket forskeren Edzard Ernst som forsker på alternativ medisin. Hahn har gjort flere intressante observasjoner. "Vi kan se på exemplet Edzard Ernst som har en så uppenbart förutfattad mening när han skriver om alternativmedicin. Ernst plockar ju bort 95-99% av alla studier han skall bedöma och dessutom feltolkar de som är kvar, om det ens finns någon. Han framlägger inte de evidens som finns utan negligerar nästan alla med hänvisning till att han (som god forskare) söker perfekta bevis." Les mer på hans blogginnlegg: http://roberthahn2010.wordpress.com/2010/12/05/alternativmedicin-och-forskningsfusk/
Robert Hahn tar i samme innlegg opp fler eksempel på forskningsjuks i den vitenskaplige verdenen.
Det finns de personer som lar penger, makt og prestisje gå føre moral også innen forskning. Det er ikke forbausende i seg. Det triste blir når det rammer syke mennesker, foruten at det kanskje også ødelegger troverdigheten hos mer ærlige forskere.
I en annen blogg skriver Robert Hahn om studier på homeopati. Han skriver blant annet om Klaus Lindes studier. "Första studien från 1997 av Klaus Linde och medarbetare (Lancet 1997; 350: 834-43). Man hade sökt runt i litteraturen fram till 1995 funnit 186 studier där homeopati använts men där hälften av patienterna slumpats till att istället få ett icke-homeopatiskt preparat (placebo eller ”sockerpiller”). Varken patient eller behandlare fick veta vilken behandling som gavs (”dubbel-blind” förfarande). Linde tog bort ungefär hälften av studierna då de inte på alla sätt kunde uppfylla dessa krav. Kvar blev 89 studier, Det totala antalet patienter var drygt 10.000, eller 118 per studie. Homeopati visade sig ha god effekt på hudbesvär och flera hudsjukdomar, neurologiska besvär såsom migrän och sjösjuka, led- och muskelbesvär (inklusive reumatoid artrit), allergiska ögonbesvär och rinnande näsa, kramper samt förlossningsvärk. Homeopati fungerade sämre eller inte alls vid slaganfall, tandutdragning, och vårtor.
När alla data från de 89 studierna slogs samman var homeopati 2,36 gånger bättre än placebo. Resultatet är tydligt statistiskt sett säkerställt. När författarna korrigerar data för möjliga selektions-bias vid publiceringen blir det något svagare, men fortfarande statistiskt säkerställt bortom allt tvivel."
Les mer på: http://roberthahn2010.wordpress.com/2010/10/30/skall-vi-sla-ihjal-homeopatin-idag/
En ting som forskere erfarer er at det kreves mot til å vise frem forskning som går imot etablerte sannheter. Man må være beredt til å ta risker. Da kan det være enklere å følge strømmen. Når ny forskning går imot det som vi idag tror er sunt fornuft, må de også tåle sterk motvind. Vi mennesker er ikke alltid så åpne for ny kunnskap som vi ønsker å tro.
Det blir spennende å følge med på KAM forskningen i Tromsø og på Karolinska institutet i Stockholm. Det forskes mye på integrert medisin i USA. Jo flere strenger vi kan spille på når vi har blitt syke, desto bedre er det. En ting er sikkert. Hvis jeg krasjer med bilen vil jeg til sykehuset, ikke til homeopaten eller akukunktøren. For meg handler om når man skal søke vilken hjelp, ikke enten eller.
Jeg hører folk si om de "tror på legevitenskapen eller på alternativ medisin", men vitenskapen skal jo være en kartleggning over hvordan virkeligheten virkelig ser ut. De alternative metoderne skal man naturligvis forskes på. De som virker kommer å plukkes inn i det tradisjonelle helsevesendet, og de andre kommer å forsvinne. Det som gjør det vanskelig er prestisje og forskningsjuks. Det kan ta tid før slike ting avsløres, men takk vare at vi er mange nå som kan søke og å spre informasjon kanskje, kanskje.....
Det innebærer at vi som er syke får tenke selv og å prøve oss frem. Vi får finne våre egne løsninger der det er mulig, ellers får vi forsone oss med det som er og se tiden an. Vi som er syke får helt enkelt ta vare på oss selv best vi kan, mens de lærde strider.
Jeg ønsker forskningsteamet, på ME/CFS klinikken, Ullevål sykehus, lykke til! Vi følger dere med spenning!
mandag 6. desember 2010
Et helt menneske.
"Vi er mentale og emosjonelle vesener. Vi er spirituelle eksistenser, samfunnsmedlemmer. Disse andre dimensjonene ved livet er veldig relevante for helse og sykdom. Og hvis vi ignorerer dette og bare konsentrerer oss om den fysiske kroppen, så mister vi den helhetlige forståelsen av årsakene bak sykdom og helse. Vi begrenser også behandlingen til det som bare gjelder den fysiske kroppen. Og denne typen behandling er også den som vanligvis er dyrest og den som kan skape mest skade. Vi avviser da også mange andre tilnærminger til sykdom, som både kan være svært effektive og kostnadseffektive.
Den tredje forandringen vi ønsker å få til med integrativ medisin er å utvikle en robust livsstils-medisin, for å være tydelig på at vi må analysere alle livsstilsfaktorer for å forstå folks helse. Det betyr at vi må kjenne til hvordan folk spiser, deres fysiske aktivitet, hvordan de hviler, sover, hvordan de takler stress, hvordan parforholdet deres er, hva de gjør når de skal ha det gøy - alt sammen.
For meg er det tydelig at denne formen for livsstils-medisin gir integrativ medisin en betydelig fordel hva gjelder helsefremmende tiltak og sykdomsforebygging. Dette fordi de sykdommene som koster oss mest penger å håndtere, for det meste er livsstilssykdommer. Og hvis folk hadde gjort bedre livsstilsvalg tidligere i livet, kunne de unngått mange av sykdommene - og helsesystemene vår kunne vært spart for dem." (Andrew Weil, Vision nr. 5. 2010)
http://www.altnett.no/Magasinet/14923
Vi trenger å se vår helse ur et helhetsperspektiv, og å lære oss mer om hvordan vi kan styrke vår motstandskraft mot sykdomer og å styrke oss når vi alle rede er syke. At alt henger sammen kjenner man meget tydelig når en ikke er frisk. Jeg lurer litt når jeg ser kommentarer med et biopsykososialt synsett på ME-bloggene. Det er klart at våre tanker, følelser og stress påvirker vår helse, men det gjør junk-food, virus, bakterier, miljøgifter, alkohol og så videre. Hvis alt handlet om tankekraft, skulle det vel være helt unødvendig med å drikke alkohol på helgene?
Stressperspektivet er interessant, men det er forskningen om kost også. I januar gir den svenske legen Andreas Eenfeldt ut boken kostrevolusjonen. Der skriver han om ny forskning om kosten og om pasienter som han har hatt som har blitt mye friskere etter at de har forandret kosten. Matintoleranse og hva den gjør med helsa er et stort område som mange av oss har glede av å lære oss mere om.
Jeg følger også med et stort interesse med på virusforskningen, og den behandling forskjellige bloggere skriver om den behandling de får på Lillestrøm helseklinikk.
Vi har en indre og en ytre miljø å forholde oss til. Det må taes hensyn til begge deler hvis vi ska holde oss i god form.
Jeg mener at det er viktig å lytte til oss som er syk å ikke bestemme seg for hva som er "sannhet" for tidlig.
Vi bruker mye penger på forskjellige behandlinger i håp om å oppleve bedring.
Det er for meg interessant å lese Professor Andrew Weil som forsker i integrated medicin på Arizona center for integrative medicin. Ska vi gjøre noe positivt for folkehelsa må vi på samfunnsplanet tenke mer helhet og forebyggende enn hva vi gjør idag. Våre leger arbeider hardt med å hjelpe oss, men lever i en stresset hverdag. Når vi kommer til legen er ofte huset i brann.
Jeg ser for meg en fremtid der folket får en positiv inspirasjon og vegledning om hvordan de skal ta vare på seg selv og hverandre.
Den tredje forandringen vi ønsker å få til med integrativ medisin er å utvikle en robust livsstils-medisin, for å være tydelig på at vi må analysere alle livsstilsfaktorer for å forstå folks helse. Det betyr at vi må kjenne til hvordan folk spiser, deres fysiske aktivitet, hvordan de hviler, sover, hvordan de takler stress, hvordan parforholdet deres er, hva de gjør når de skal ha det gøy - alt sammen.
For meg er det tydelig at denne formen for livsstils-medisin gir integrativ medisin en betydelig fordel hva gjelder helsefremmende tiltak og sykdomsforebygging. Dette fordi de sykdommene som koster oss mest penger å håndtere, for det meste er livsstilssykdommer. Og hvis folk hadde gjort bedre livsstilsvalg tidligere i livet, kunne de unngått mange av sykdommene - og helsesystemene vår kunne vært spart for dem." (Andrew Weil, Vision nr. 5. 2010)
http://www.altnett.no/Magasinet/14923
Vi trenger å se vår helse ur et helhetsperspektiv, og å lære oss mer om hvordan vi kan styrke vår motstandskraft mot sykdomer og å styrke oss når vi alle rede er syke. At alt henger sammen kjenner man meget tydelig når en ikke er frisk. Jeg lurer litt når jeg ser kommentarer med et biopsykososialt synsett på ME-bloggene. Det er klart at våre tanker, følelser og stress påvirker vår helse, men det gjør junk-food, virus, bakterier, miljøgifter, alkohol og så videre. Hvis alt handlet om tankekraft, skulle det vel være helt unødvendig med å drikke alkohol på helgene?
Stressperspektivet er interessant, men det er forskningen om kost også. I januar gir den svenske legen Andreas Eenfeldt ut boken kostrevolusjonen. Der skriver han om ny forskning om kosten og om pasienter som han har hatt som har blitt mye friskere etter at de har forandret kosten. Matintoleranse og hva den gjør med helsa er et stort område som mange av oss har glede av å lære oss mere om.
Jeg følger også med et stort interesse med på virusforskningen, og den behandling forskjellige bloggere skriver om den behandling de får på Lillestrøm helseklinikk.
Vi har en indre og en ytre miljø å forholde oss til. Det må taes hensyn til begge deler hvis vi ska holde oss i god form.
Jeg mener at det er viktig å lytte til oss som er syk å ikke bestemme seg for hva som er "sannhet" for tidlig.
Vi bruker mye penger på forskjellige behandlinger i håp om å oppleve bedring.
Det er for meg interessant å lese Professor Andrew Weil som forsker i integrated medicin på Arizona center for integrative medicin. Ska vi gjøre noe positivt for folkehelsa må vi på samfunnsplanet tenke mer helhet og forebyggende enn hva vi gjør idag. Våre leger arbeider hardt med å hjelpe oss, men lever i en stresset hverdag. Når vi kommer til legen er ofte huset i brann.
Jeg ser for meg en fremtid der folket får en positiv inspirasjon og vegledning om hvordan de skal ta vare på seg selv og hverandre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)