Forskere er også mennesker...

Jeg arbeidet i helsevesendet i mange år og en del av dem på en infeksjons intensivavdelning. Derfor vet jeg at vi har en fantastisk akuthelsevesen med mye kompetanse. Når vi kommer til en del kroniske sykdommer blir det verre for mange av oss. Vi trenger mere kunnskaper.

Fra fettskrekk til sukkerkrig
Ettersom det ikke er moro å være syk i flere år, med et begrenset liv er det ikke rart at mange av oss søker hjelp på flere steder. Det blir også interssant å følge med i forskningen, og det er mye rart som man da får se. I Sverige har det begynt en kostrevolusjon da mange på grasrotnivå har oppdaget at gamle kostråd gjorde dem sykere, og at de fikk et nytt liv når de begynte å spise mindre karbo og litt mere naturlige fetter. Nå får vi lære oss at fettskrekken begynte med en bløff med Ancel Keys. (Boken "Matrevolusjonen" av Andreas Eenfeldt.) Den ene eksperten etter den andre har nå forandret synspunkter om hva som er sunt å spise. På grasrotnivå har man også studert hvem som har laget forskjellige studier, og hvordan det påvirker resultatene. Det gjelder også eksperter på det det svenske livsmedelsverket. Når en ekspert taler fra en offentlig myndighet, så kan man kreve at de ikke har lønn fra for eksempel margarinindustrien. Dessverre har e skjedd. Det blir veldig tydelig hvorfor vi trenger uavhengige forskere og eksperter.

ME i Norge.
Jeg leser en del ME blogger for tiden. Da får jeg lære meg at man i Norge hva gjelder ME legger tyngdepunkten rundt stressteori, mens man i utlandet også satser på den biokjemiske forskningen. Det kommer å forandre seg nå når man på ME/CFS senteret på Ullevål sykehusdet har presentert en studie på ME der man skal studere bio-kjemiske prosesser på ME pasienter. SerendipityCat har allerede skrevet et utmerket innlegg om det. http://www.serendipitycat.no/?p=6092
Det er naturlig at det er stridigheter om en diagnose man ikke har nok kunnskaper om, men problemet er at man i Norge tidligere har glemt det bredere perspektivet på ME.  Det blir spennende å følge fortsettelsen nå. Her har vegen vært veldig lang for ME-foreningen og andre ME pasienter når de har tatt frem og informert om utenlandsk bio-kjemisk forskning på ME. Man har tidligere fått et inntrykk av at mye handler om prestisje når det har handlet om stressteorien, men jeg vet ikke. Det kan bli lett å bli hjemmeblind også. Det er frustrerende for den som er veldig syk å følge med  i meningsforskjellerne i lang tid, men det er dessverre the name of the game.

Alternativ medisinsk forskning...
Noe som også er interessant å følge med på er forskning på integrert medisin. I den takt man kan bekrefte at en del alternative metoder er virkningsfulle integreres de etterhvert inn i vårt tradisjonelle helsevesen. Det er ikke så mange år siden man på det Karolinske instituttet i Stockholm kom frem til at naprapati er virkningsfullt. Det er meget viktig at slik forskning står utenfor legemiddelsforetakene, da de er vinstdrivende og konkurrerende foretak, og dermed ikke kan  bedrive velgjørenhet.

Legen Robert Hahn skriver en spennende blogg. Robert Hahn är forskningschef vid Södertälje sjukhus, adjungerad professor vid Linköpings Universitet och docent vid Karolinska institutet. Han har tidligere vært professor på Karolinska institutet i Stockholm.


Robert Hahn skriver blant annet om vanskelighetene med forutsettningsløs forskning. Det er lett gjort å blande sammen egne forutfattede meninger i tolkningen av resultatene. Han har gransket forskeren Edzard Ernst som forsker på alternativ medisin. Hahn har gjort flere intressante observasjoner. "Vi kan se på exemplet Edzard Ernst som har en så uppenbart förutfattad mening när han skriver om alternativmedicin. Ernst plockar ju bort 95-99% av alla studier han skall bedöma och dessutom feltolkar de som är kvar, om det ens finns någon. Han framlägger inte de evidens som finns utan negligerar nästan alla med hänvisning till att han (som god forskare) söker perfekta bevis." Les mer på hans blogginnlegg: http://roberthahn2010.wordpress.com/2010/12/05/alternativmedicin-och-forskningsfusk/
 
Robert Hahn tar i samme innlegg opp fler eksempel på forskningsjuks i den vitenskaplige verdenen.
Det finns de personer som lar penger, makt og prestisje gå føre moral også innen forskning. Det er ikke forbausende i seg. Det triste blir når det rammer syke mennesker, foruten at det kanskje også ødelegger troverdigheten hos mer ærlige forskere.
 
I en annen blogg skriver Robert Hahn om studier på homeopati. Han skriver blant annet om Klaus Lindes studier. "Första studien från 1997 av Klaus Linde och medarbetare (Lancet 1997; 350: 834-43). Man hade sökt runt i litteraturen fram till 1995 funnit 186 studier där homeopati använts men där hälften av patienterna slumpats till att istället få ett icke-homeopatiskt preparat (placebo eller ”sockerpiller”). Varken patient eller behandlare fick veta vilken behandling som gavs (”dubbel-blind” förfarande). Linde tog bort ungefär hälften av studierna då de inte på alla sätt kunde uppfylla dessa krav. Kvar blev 89 studier, Det totala antalet patienter var drygt 10.000, eller 118 per studie. Homeopati visade sig ha god effekt på hudbesvär och flera hudsjukdomar, neurologiska besvär såsom migrän och sjösjuka, led- och muskelbesvär (inklusive reumatoid artrit), allergiska ögonbesvär och rinnande näsa, kramper samt förlossningsvärk. Homeopati fungerade sämre eller inte alls vid slaganfall, tandutdragning, och vårtor.

När alla data från de 89 studierna slogs samman var homeopati 2,36 gånger bättre än placebo. Resultatet är tydligt statistiskt sett säkerställt. När författarna korrigerar data för möjliga selektions-bias vid publiceringen blir det något svagare, men fortfarande statistiskt säkerställt bortom allt tvivel."
Les mer på: http://roberthahn2010.wordpress.com/2010/10/30/skall-vi-sla-ihjal-homeopatin-idag/


En ting som forskere erfarer er at det kreves mot til å vise frem forskning som går imot etablerte sannheter. Man må være beredt til å ta risker. Da kan det være enklere å følge strømmen. Når ny forskning går imot det som vi idag tror er sunt fornuft, må de også tåle sterk motvind. Vi mennesker er ikke alltid så åpne for ny kunnskap som vi ønsker å tro.

Det blir spennende å følge med på KAM forskningen i Tromsø og på Karolinska institutet i Stockholm. Det forskes mye på integrert medisin i USA. Jo flere strenger vi kan spille på når vi har blitt syke, desto bedre er det. En ting er sikkert. Hvis jeg krasjer med bilen vil jeg til sykehuset, ikke til homeopaten eller akukunktøren. For meg handler om når man skal søke vilken hjelp, ikke enten eller.
Jeg hører folk si om de "tror på legevitenskapen eller på alternativ medisin", men vitenskapen skal jo være en kartleggning over hvordan virkeligheten virkelig ser ut. De alternative metoderne skal man naturligvis forskes på. De som virker kommer å plukkes inn i det tradisjonelle helsevesendet, og de andre kommer å forsvinne. Det som gjør det vanskelig er prestisje og forskningsjuks. Det kan ta tid før slike ting avsløres, men takk vare at vi er mange nå som kan søke og å spre informasjon kanskje, kanskje.....

Det innebærer at vi som er syke får tenke selv og å prøve oss frem. Vi får finne våre egne løsninger der det er mulig, ellers får vi forsone oss med det som er og se tiden an. Vi som er syke får helt enkelt ta vare på oss selv best vi kan, mens de lærde strider.

Jeg ønsker forskningsteamet, på ME/CFS klinikken, Ullevål sykehus, lykke til! Vi følger dere med spenning!