şöyle böyle

Når jeg er i Tyrkia og spør på tyrkisk hvordan folk har det, er det ikke sjelden de svarer "şöyle böyle".
Det betyr, "så som så". Det er et ærlig svar. Det er ikke alltid alt er bra, og hvorfor skal man da skjule sannheten. Vi har snakket med flere tyrkere som har reist i mange timer med buss, til den plass der de arbeider. De forteller om at de da setter seg hos personer de ikke kjenner og snakker om livet, også om problemer. For meg ser et ut til at de ikke skammer seg over problemer fordi det er normalt at livet ikke alltid går på rels. Det er en del av livet.
Hva er det om gjør at vi i vest strever etter perfekthets idealer, som om penger skulle kjøpe oss fri fra alle problemer? Er det ikke pengene som er løsningen så er det tankene, som om tankene kan løse alle problemene. Hadde det vært så enkelt hadde ikke japanene slitt så vondt nå. For å ikke snakke om de arabiske stater der folkene har begynt å protestere mot fortrykk. Vi hadde også sluppet våre miljøproblemer.
Nei, problemene og løsningene sitter på mange forskjellige plan, og drømmer om enkle løsninger, kan gjøre at vi ikke tar tak i orsakene til problemene, hvis det altid går å løse. Det handler om å gjøre det beste av livet utifra en realistisk utgangspunkt, så godt vi kan.
Vi trenger å pusse brillene å se ting som de er, iblant veldig bra, iblant tungt, og andre ganger şöyle böyle...