Livet i Tyrkia

Nå har vi en mørk skyet dag. og vinterdepresjonen har begynt. Jeg sover dårligere på netterne og lengter til Tyrkia der sollyset er mye sterkere.
Jeg drømmer om å trene yoga utendørs i solen. Deilig! Tenk å sitte og å bare titte ut i det blå, og å kjenne solens stråler på kroppen. Jeg drømmer også om å ta spaserturer i lantlige strøk der nere, og å beundre appelsin og klementintrær som lyser av oransje frukter på høsten. Jeg smiler når jeg tenker på det her.

Men livet er ikke bare en idyll for den som lever i Tyrkia.
Jeg tenker blant annet på hvor mye mange arbeider i Tyrkia. I Alanya snakket vi med en sevitør som arbeidet 16 timer 7 dager i uken. Hans lønn er 500 euro i måneden! De tips han får inn er omtrent 100 lire i måneden, ca 50 euro. På den lønnen har han nok ikke som så mange andre tyrkere, råd med en sykeforsikring. Det er dyrt med en sykeforsikring så mange prøver å la være å gå til doktoren når de er syke, for da koster det mye penger.


Vi lager mye mat når vi er i Tyrkia og spiser kanskje litt suppe når vi er i byen. For en 40-50 kroner spiser vi begge en god linsesuppe, sallad, 2 sorters mezes og brød (ikke jeg). Vi drikker vann til maten og te etterpå. For oss er det billig, men for mange tyrkere er det annerledes.

Vår kamrat konditoren trenger å gå til legen på grunn av stor smerte i føttene. Det koster 80 lire, ca 40 euro, for en kontrolltime på sykehuset, og deretter må han betale operasjonen. Skulle han dessuten bli sykemeldt etterpå, mister han kunder på sitt kafe. Blir han borte fra sitt kafe i la oss si 2 uker, begynner kundene gå noe annet sted. Han har tidigere hatt vikarer som bakte brød. Kundene protesterte, for vikarene bakte ikke like godt brød som han. Han fikk begynne å bake igjen. Dette har en kunde fortalt. Vår venn har førsørjeransvar for sin familje. Den yngste sønnen er bare 14 år. De har åpent nesten døgnet rundt for å holde ut i konkurransen. De har tidligere vært nære konkurs på grunn av den økonomiske krisen i verden. Han driver kafeet sammen med sin kone, men hun kan ikke arbeide døgnet rundt. Derfor ble det ikke noe legebesøk og ingen operasjon. Han får fortsette å gå og ha vondt.

Jeg vet at mange egne foretakere sliter her i norr også, men vårt trygghetssystem er bedre, selv om det også kan diskuteres.

Jeg tenker også på gamle herr Mehmet som måtte arbeide for å ha råd til å kjøpe medisiner til sin kone som var syk. Hun døde i april.

Jeg kjøpte nye briller i Tyrkia. For oss er det veldig billig. Når jeg for en 2 år siden kjøpte mine progressive briller på specsavers fikk jeg betale omtrent 9500 kroner. Nå brukte jeg mine skattepenger, som jeg fikk tilbake. Mine nye briller kostet i Alanya 4500 kroner! De er lite mer avanserte enn de jeg hadde. De forandrer farge litt når jeg er i solen. Mine øyne får hvile i sollyset, noe som er en befrielse når jeg har hodepine. Jeg er veldig fornøyd! Men jeg tenker samtidlig på de tyrkere som ikke tjener så bra. Briller er dyrt for oss, men hvor dyrt er det for dem? Det er ikke rart de lar være å dyrke blomster i hagene og på balkongene, og satser på urter og grønnsaker i stedet. Det er godt å plukke sin egen mat, men det er ikke bare derfor de dyrker sin mat.

Vi inviterte med oss en 14 årig gutt på 2 tyrkiaferier i forrige året. Han fikk et nytt perspektiv på livet, når han fikk se sitt eget liv fra utsiden. Han kom frem til at dårlig råd ikke var det samme som å være fattig!

Hvordan er du på at ta til deg kjærlighet?

Når jeg for en del år siden arbeidet i psykiatrien, begynte med en viktig spørsmål, skjedde det ting. Tårene kom med en gang. Vi hadde kommet til den viktigste spørsmålet. En enkel varm spørsmål skar gjennom forsvaren. Her trengdes det ikke konfrontasjoner gjennom motstand. Og svaren kom: Nei jeg er ikke bra på å ta til meg kjærlighet.

Det er ikke lett å ta til seg kjærligheten, når en ikke tror at man er verd den, at man ikke fortjener den. Det forklarte mange valg i livet, og valg som ikke togs.

Jeg fikk også høre at det syntes i mine øyne at jeg hadde medfølelse. Noen syntes at det føltes godt. Men det fantes også reaksjoner på at det var smertefullt, for det var ikke noe de hadde erfaret tidligere!

Det har kostet på å leve i en jantelovskultur! Det er også slik at noen familier har veldig smertefulle atferdsmønstre som har repeterts i generasjoner.

Vanlige små barn tolker sine erfaringer utifra sin egen erfaringsnivå og modningsnivå. Det er lett at dialogen til forelderen blir brutt.

Vi trenger å lære oss en ny måte å være på! Vi er ikke fullkomlige, men vi duger allikevel. Kjærligheten og gleden trenger å dyrkes frem. Der vi legger fokus, kommer den aktuelle følelsen å vokse. Når vi er gladere og tryggere, sprider vi varme omkring oss. Det blir lov for andre også å være glade og kjærlighetsfulle.

Når vi er glade og føler kjærlighet, blir hjertet bokstavligen varmt, og varmen sprer seg i brystkassen. Jeg føler det selv!

Livet rammer oss alle, og derfor blir det ekstraviktig å ta vare på det som vi har.

Velværehormonene trenger stadig stimulering, ellers blir vi syke på noen måte.

Kjærligheten er den kraft som bryter ned vondskapen! Det sa en gammel dame som hadde vært plassert på Auschwitz i sine yngre dager. Hun visste hva hun snakket om!

Drømmer viser veg.

Det å få et utmattelsessyndrom satte igang en stor indre prosess som jeg tror kommer å fortsette så lenge jeg lever. Drømmene mine kom med beskjeder som var interessante. Flere ganger drømte jeg at jeg på ny oppdaget at jeg fremdeles hadde et kontrakt på en gammel leie leilighet som jeg hadde bott i for mange år siden. Den var så spennende at den hadde rom som jeg hadde glemt eller ikke tidligere hadde sett. Det føltes som nyoppdagede skatter som gav mange nye muligheter. Men hvordan kunne jeg ha kvar leiligheten når jeg ikke hadde betalt leie på mange år? Det forundret meg i drømmen. Ble det dyrt nå?

Sjelen banket på og gav meg klare beskjeder. Jeg betaler med min helse, men mulighetene står fremdeles og venter. Det er spennende, samtidlig som slitsomt! Det å bli syk kan hjelpe oss til å åpne nye dører bare vi tar til oss mulighetene og gjør noe med dem!

Mat som motvirker betennelser i kroppen.

Sanna Ehdin, dr i immunologi og forfatter, skriver på sin hjemmeside om IFD-maten, som har betennelsesdempende effekt i kroppen og er helsefremmende. Det er betennelser som ligger bak våre velferdssykdommer, og det forskes nå på bred front hvordan vi kan motvirke dette. IFD-mat kan for eksempel være sterke krydder som Chili, Gurkemeie, Cayennepepper, Ingefære, Løk og Hvitløk. Det er også bra å spise fisk, (ikke oppdretts-), oliv- og rapsolje, dyr som spiser av det naturen gir, tran, fargerike grønnsaker, og nøtter. Mat som har høy GI skal vi være forsiktige med. Vi skal lage maten selv og være forsiktig med industrimat, pasta, vitt ris, poteter, sukker og hvitt mel.


Man tenker at den betennelsesdempende maten minsker risikoen for hjerte-karsykdomer, allergier, astma, alzheimer, diabetes, kreft og andre sykdommer som grunnes betennelser i kroppen.

Her kan du lese mer:

http://www.ehdin.com/?id=1412

Kjære barn av livet.

Tørr du å slippe inn en lysbærer, i ditt liv, som ser deg, og
som kan vise deg at akkurat du betyr noe.
Tørr du å slippe noen inn, som ser dine resurser og
at de derved vokser, når de får komme fram i lyset.
Tørr du å se det gode i deg selv?
Tørr du å se at du duger og er bra som du er?
Vi ser oss som verdige først når vi tørr å vise oss som verdige for oss selv.
Så vis deg fram i ditt lys og gled deg.
Vi får gode relasjoner når vi tørr å senke garden og å ta ansvar for hva vi selv gjør.
Når begge tørr å gjøre det, oppstår en rolig varme i relasjonen.
Det finns rom for begge.
Det blir vanskeligere når begge går i forsvar og skylder på hverandre.
Da kan man bare drømme om sjelefred,
og det blir ingen virkelig plass for noen.
Når den ene parten tørr å se seg selv,
men den andre ikke tørr det,
oppstår det noe annet.
Den ene risikerer å ta på seg for mye ansvar og skyld,
og den andre tar ikke ansvar for seg selv.
Å ta på seg fler byrder enn nødvendig er skadelig.
Det leder lett til nedstemdhet og dårlig selvfølelse.
Den person som får/tar på seg for mange byrder,
trenger å beskytte seg, skjerme seg, få avstand og
å se hva som skjer og hvorfor.
Ellers blir det ikke mye pusterom og livsrom.
Når man ikke tar ansvar for seg selv,
vokser man ikke.
Det er lett å gå seg vill i livet!


Det er mye vi skal tørre å stå i våres liv. Det er mye vi skal se. Alle kan vi trenge en lysbærer.
Vi kan være det for hverandre gjennom vennlighet, varme, forståelse og toleranse. Vi får et helt annet klimat å leve i. Det blir varmere, vi puster friere, vi slapner av mer og vi bir gladere.

Ønsker dere en dag med mye varme!

Velværets biologi

                                                  

Vi har 4 lykkesystem i kroppen. Når vi er glade og fornøyde frigjøres det forskjellige hormoner i kroppen. De er serotonin, endorfiner, dopamin og oksitosin.

Det finns også forskjellige forutsettninger i kroppen, grunnbehov, for at vi skal føle velvære og glede. De er søvn, næring, fysisk aktivitet, berøring, balanse mellom aktivitet og hvile og relasjoner. Vi trenger å lære oss å forholde oss til våre grunnbehov og finne en balanse til hva vi drikker og spiser, hvor mye vi beveger oss, sover, menneskelig kontakt, ensomhet/sosialt liv, sexualitet og selvfølelse. Har vi ikke balanse i kroppen er det ikke lett å dyrke frem positive følelser og å være i dem. omvendt kan positive følelser gjøre at vi opplever velbehag i kroppen. Når vi føler oss glade er det lettere for oss å handle og å skape oss mål å arbeide mot.

Da vi føler oss glade, frigjører det lykke hormoner i kroppen, vi er interessert i oss selv, andre og omverdenen, tenker positive tanker og setter mål i livet som vi arbeider mot.

Naturligtvis er følelser en del av kroppen. Hadde de ikke vært det skulle det ikke være interessant for folk å drikke alkohol og så videre. Problemet er når kroppens velværesystem kommer ur system.

For å føle hvordan vi har det må vi være tilstede i nået. Det er det kroppen finns. Hvis vi bare strever etter ytre ting og ikke har tid til å kjenne etter hvordan vi har det nå går vi dels miste om å ta tak i våre problemer og vi går miste om å føle glede. Da har vi lagt gleden på fremtiden, men kroppen er her og gleden er en fysisk opplevelse. Det sier seg selv at den her kabalen ikke går ihop. Kroppen er i ubalanse og frustrajonen og stress er en følgeslagere. Det kommer som en konsekvens av at vi leter etter gleden og lykken på feil sted.

Likeså blir det feil når en forventer seg at andre personer skal gjøre en lykkelig. Det blir både krevende og kvelende når en forventer seg at andre skal fylle behov som bare vi selv kan fylle. Å vise oss selv og hverandre kjærlighet og aksept er noe annet. Hvis vi ikke tror at vi er verd kjærlighet kan andre arbeide med å gi kjærlighet til utmattelse uten å nå frem. Derfor må vi alle begynne med oss selv, å aktivere våre egne velværehormoner. Vi trenger å oppskatte og å uttrykke oss selv, eller så kveler vi oss. Kan dette væe en en grunn til at mange krangler på ferie? Er det slik at forventningene går imot vår sanne natur og at frustrasjonen bygges opp av den grunn at kravene ikke bygges på det å være sann mot seg selv?

Det finns de som da prøver å løse det gjennom å trykke ned de negative tankene og å legge på positive tanker på stressen. Resultatet blir kroppsbenektning og økt indre stress. Det finns de som har så å si "tenkt positivt" til de har kollapset og blitt utbrent. Da var det ikke konstruktivt positivt tenkende det handlet om, men kroppsbenekting. Stressreduksjon går gjennom kroppen og kan ikke å overstyres av mentale konstruksjoner.

Gjennom å lytte til våre behov her og nå gir vi oss en ny sjanse til velvære. Å ikke lytte på kroppens signaler og å respektere sine følelser er å trykke ned seg selv. Vi gir oss selv en verdi gjennom å lytte på kroppen og vårt indre. Når vi lytter på vår intuisjon og følger den hva andre enn mener om den, hever vår glede. Når vi lytter på våre indre ønskninger og følger dem føler vi letthet og glede. Når vi gjør dette får vi mer energi og vi styrker oss. Når vi gjør motsatt så kveler vi oss og mister energi. Når vi venter på at noen annen skal gjøre det åt oss krymper vi oss og går miste om tid. Når vi tar saken i egne hender, så styrker vi oss. Det her påvirker biologien i kroppen. Gjennom våre handlinger påvirker vi om vi føler glede. Det blir ekstra bra om det vi gjør oppleves meningsfullt. Da gir vi oss et liv fullt av mening. Hvis vi da også føler takknæmlighet føler vi også glede.

Hvis vi bare fokuserer på det vi ikke har og ikke gjør, så mister vi energi og det påvirker hele allmenntilstandet i kroppen blant annet immunforsvaret. Derfor er det viktigt at hver dag stoppe opp og tenke gjennom ting som gleder en og som man er fornøyd med og gjerne skrive det ned. Vi får ikke bare ned det på papir, men når vi skriver så dveler vi ved følelsen av glede og velvære. Du trener helt enkelt opp din gledesmuskel!

Så kos deg med gledestreningen!

Kraft, vitalitet og kjærlighet

Å holde tilbake sin kraft.                
Å la seg styres av redsel.
Å kvele sin vitalitet.
Å trykke ned og miste kontakten med sin indre kjærlighet.
Å stivne og bli kald.
Å bli kald og å ha avstand til verden.
Å være mye ensom.
Å være tom og tørst på livets kilde.
Å ikke få slukket sin tørst eller å bli mettet fordi kjærligheten, livsgleden har stengts av.
Hvordan skal man føle seg mettet når hjertet er stengt og
kjærligheten som møter en støts bort, ut igjen,
når det ikke finns noen åpning inn?
Kjærligheten, ljuset får ikke komme inn og å lyse opp ditt indre mørker.
Eller tørr du tross alt?
Tørr du å håpe?
Tørr du å prøve?
Tørr du å gi slipp på din redsel og å møte ditt indre mot?
Tørr du?
Tørr du håpe på en lysere fremtid, selv om det ser mørkt akkurat nå?