Utrygg trygdesystem?

Sokneprest John Sylte har en kronikk i Dagbladet der han reagerer på den behandling som altfor mange må være med om i kontakt med NAV. Han mener at de syke må være i en altfor sterk press med spørreskjemaer og å møte opp på NAV og å føle seg mistenkliggjort, når de egentlig er for syke til de krav som systemet setter på dem.

"Altfor mange

opplever at de må argumentere tungt for enhver hjelp. De må be pent og de får slettes ikke alltid god veiledning i hva de har krav på. Det må man ofte finne ut selv, gjerne via nettet eller bekjente. Legeattester overprøves stadig - man stoler altså ikke på fastlegenes avgjørelser. Mange føler de blir omtrent mistenkt for snylting når de henvender seg. En krenkende ekstrabelasting for et menneske som strever i livet sitt. Føler man noe ansvar for å ivareta brukerens verdighet, eller er alle ressurser satt inn på å ta fåtallet som forsøker å utnytte systemet?

 

Synes dere politikere at dette er helt greit? Er dette det beste det offentlige i Norge har å fremvise av folkeskikk og respekt for uføre og eldre? Burde ikke det offentlige ha forståelse når syke mennesker gjør en glipp - uten å slå hånden av dem."
 

Jeg kjenner meg godt igjen i det som Sylte skriver om, selv om jeg personligen har en god kontakt på NAV. Når jeg var i arbeide som psykolog ble jeg mange ganger frustreret når trygdesystemet stresser og med det motvirker behandlingen. En altfor stresset livssituasjon er kontraindisert for en insiktssbearbeidende psykoterapi. Enten den syke har psykiske og eller fysiske lidelser trenger hun/han fred og ro for å få en optimal sjanse for tilfriskning.
Hvis pasienten har altfor mye stress i livet sitt på grunn av at trygdesystemet fremmer stress og utrygghet, da må man si at trygdesystemet arbeider mot sin hensikt!
Jeg lurer på om de som lager regelverket og direktiver som NAV må følge, har de det minste fagkunnskaper på fysisk og psykisk helse? Jeg lurer på hvor mye de forstår konsekvensene av alle regler. Forstår de hva som skjer med syke folk når NAV ikke godkjenner deres legers erklæringer?

Den norske staten har laget et system som risikerer å produsere flere uføretrygdede!!!
Når ble menneskeverdier nedprioritert og hva gjør det med det norske folk på sikt?
Psykiatrien har trange kår, og pasientene konkurrerer om hvem som er mest suisidal for å få hjelp. Likevel skal det spares penger. Når man ser på tv-nyhetene får vi gang på gang se katastrofen på Ahus sykehus, og andre sykehus. Her er det også trange kår. Når det går feil skylder man på legene. Er staten egentlig intressert i å reprodusere arbeidskraft???

Hvis man har mye penger kan man alltid søke hjelp på privatklinikk. Hva skjer med de andre?

Her trenges en stor verdidebatt og å tenke over hvordan man skal hjelpe de svakere i samfunnet.
Er det slik vi vil ha det?

 

Jeg vet godt at mange får god hjelp, men vi må også se at det langt ifra alle som opplever det slik. Det er dem vi må tenke på-