"Självskadebeteende har ökat framför allt bland yngre kvinnor under de senaste decennierna. Allmänpsykiatrin har inte haft resurser för att tillräckligt väl ta sig an dessa kvinnor. Dessutom har det varit för klent med kunskaper om hur psykoterapeutisk vård av självskadebeteende skall bedrivas. “Lösningen” har istället varit att omhänderta kvinnorna enligt Lagen om psykiatrisk tvångsvård (LPT) när självskadebeteendet gått så långt att det kan anses vara livshotande.
Nästa bekymmer är att finna en lämplig vårdinrättning för de som omhändertas. Man kunde ju spontant tänka sig att ett antal vårdhem borde inrättas där man dels förhindrar vidare självskadebeteende av livsfarlig natur men också där psykologiska metoder används för att försöka läka de själsliga sår som givit upphov till det destruktiva livssättet. Men så har man alltså inte gjort.
Istället har kvinnorna låsts in på rättspsykiatriska sjukhus tillsammans med dömda (i regel) grova förbrytare. Detta är förstås inte lagenligt eftersom självskadande kvinnor inte gjort sig skyldiga till något brott. Åkermans och Erikssons bok visar också att tvångsmetoder, såsom bältesläggning och tvångshandskar, använts som straffmetod, vilket inte är tillåtet inom sjukvården. Någon psykoterapi eller “vård” tycks knappast ha förekommit."Er det slik man i Reinfeldtlandet tenker seg at man reproduserer arbeidskraft? Forandre, dine tanker, atferd og rette dere inn i rekkene ? Hvordan kan man behandle kvinner med dype indre sår på den her måten?
Jeg blir ikke bare rystet. Jeg blir også mørkeredd!
Hvis noen kvinner i Skandinavien tror at vi ikke trenger den internasjonelle kvinnedagen lengre får nok tenke om.
Snakker vi virkelig 2012?? Tror noen at man blir frisk(ere) av slik behandling, elller bryr de seg egentlig ikke?
SvarSlettDet kan man lure på!
SlettDet er jo helt grusomt! Når jeg leser slikt så tenker jeg "åh, folk vet så lite om hva som foregår i kulissene!" Det er jo slikt som dette som burde være det folk engasjerer seg i !
SvarSlettEnig - og ikke bare "folk", men fagfolk! Ditt sinne gjør godt, Anna-Lena! Og hvorfor møtes ikke slike overgrep med samlede markeringer av profesjonsavsky?
SlettBra spørsmål. Har dessverre ikke noe bra svar. Lurer på hva som har skjedd i mitt gamla Sverige. Hvor fagfolkene står i det her er et bra spørsmål. Hvor politikerne står i det her spørsmålet er et annet viktigt spørsmål. Vi skal huske på hvilke som har makten i Sverige. Tror neppe det er deres barn, døttrer, som blir sperret inn på en rettspsykiatrisk avdeling. De har nok råd til å betale en dyr behandling, der behandleren har gode kunnskaper om selvskading, som for eksempel er spesialisert på dialectic behavior therapy. I den metoden oppfordres pasientene til å ta kontakt med personal for å snakke, i stedet for å skade seg.
SvarSlettDet er mange lager i det her, og jeg får mer og mer respekt for det han tror på, enten han får dritt for det eller ikke. Han er meget saklig når han kritiserer helsevesenet, skeptikere og annet.
Kan gi dere et annet eksempel på svenskt helsevesen og ikke minst trygdesystem. Man har begynt å snakke om post cancer depresjon, fordi det er mange som blir deprimert etter å bli mast på fra det svenske trygdekontoret å begynne å jobbe så raskt som mulig etter kreftbehandling. Min tante er en av dem.
Det kaller Reinfeldt og andre i regeringen for å være med i fellesskapet !
Jeg tenker at det er mange som har begått en unnlatelsessynd i Sverige når vi snakker om selvskadende kvinner. Fagfolkene er en del av det hele. En viktig del!
En liten tanke hva angår at fagfolk ikke protesterer.
SvarSlettJeg kjenner ikke det svenske systemet. Men her i Norge er systemet blitt slik at jeg nærmest vil kalle det sensur mot å si fra offentlig. Leste i dag om et fødetilbud i distriktet hvor jordmor hadde uttrykt sin store bekymring. Kalt inn på teppet, truet med oppsigelse, lojalitetsbrudd.
Og det føyer seg inn i rekken av systembeskyttelse som liksom skal sikre effektivitet tror jeg.
Eneste utveien her er kanskje å organisere seg faglig i store grupper.
Gamle ugle.
SlettDet skulle ikke forbause meg! De kan kanskje risikere yrkesforbud. Derfor er det uhyre viktig at det finns personer som familien Hahn. Professor Hahn har et meget stort civil courage, og hans datter har skrevet en viktig oppgave/rapport!
Tror fagfolk jubler når brukerstemmer kommer frem i lyset. Problemet er bare at den som skader seg selv, snur sinnet innover.
Jeg tenker at i slike saker kanskje det hadde vært vegen å gå hvis fagorganisasjoner slår seg sammen med pasientorganisasjoner.
Det kan som du er inne på at fagfolk i værste fall får yrkes forbud hvis de forteller sin ærlige mening i offentligheten. Derfor tenker jeg at vi må se det her i et større perspektiv, dessverre.
Kan denne unnfallenheten også ha rot i prinsippet om "drontedommen"? "Everybody wins, and all must have prizes":
Sletthttp://en.wikipedia.org/wiki/Dodo_bird_verdict
Det her er et bra spørsmål, Ingrid. Når jeg leser det Robert Hahn skriver får jeg mer et inntrykk av trange økonomiske resurser, og brannslukking.
SlettHan skriver at når det sattes lys på hvordan de kvinnlige pasientene ble behandlet, begynte man å se etter andre løsninger.
Jeg har hørt om "drontedommen", men jeg må si meg skeptisk til at det er grunnen til at kvinnene ble plassert på rettspsykiatriske avdelinger.
Kvinnene må ha vært i et meget alvorligt tilstand.I hvert fall var det slik i 90-årene at det skulle mye til for å bli tvangsinnlagt. I økonomiske besparingstider da konkurerer de sykeste om plassene. Da kan man lure på hvordan kvaliteten i behandlingen blir. Hvordan det her begynte det vet jeg ikke.
Når vi kommer til det som man i psykiatrien kaller for borderline og selvskading, da arbeidet jeg sammen med noen spennende psykologer i 90-årene. De arbeidet med en ny metode som var utarbeidet av Marsha Linehan. Metoden heter dialektisk behavior therapy. Det ser ut til at Linehan var inne på noe viktig. Den ene psykologen hadde en utdannele i psyko-dynamisk teori og metode, men videreutdannet seg til cbt terapuet, med tillegg i dbt. Veglederen hadde han hos oss, psykologen som allerede var spesialisert i området, og et kjent navn i hele lænet. Hans refleksjon var at behandlingen med dbt, gav ham et helt nytt inntrykk av personer med borderline diagnose. Han forstod dem bedre. Han hadde andre verktøy til å hjelpe dem.
Nå mener jeg at psyko-dynamisk metode også har noe å si for de som har mye traumer og som har brent seg i mange relasjoner. Det innebærer at pasientene i fremtiden burde ha mulighet til å velge metode, avhengig av hva de sliter med og trenger hjelp med. Den valgfriheten er av naturlige grunner best i byene.
Jeg leser om den her "drontedommen", men det vekker mange spørsmål og tanker. Men samtidlig er den personlige kontakten viktig, og det å føle seg tatt på alvor. Det er kjempeviktig.
Når det er sagt,så synes jeg det er trist når mange opplever å få en diagnosen, som blir en stempel og et stigma, der helsepersonell ikke lytter. Det kommer tydelig frem i Jørgen Jelsta sin bok "De Bortgjemte" Når de syke fikk stempelen psykiskt syk, da sluttet mange helsepersonell å lytte på pasientene. Det var en rystende lesing!
SlettDet viser at brukerstemmerne trengs!
Det er en viktig kvalitetssikring i helsevesenet å gi rom til å lytte på de som det er meningen de skal hjelpe. Vi står i begynnelsen til noe nytt. Brukerstemmene, grasrota har fått en fantastisk mulighet til å påvirke samfunnet, noe som leder til en fredlig "revolusjon". Det er revolusjonerende det som skjer idag i de sosiale mediene. Vi har et veldig bra eksempel på det når vi ser at for eksempel www.kostdoktorn.se er Sveriges største helseblogg. Demokratien er i utvikling, noe som innebær at individene på gruppenivå har en større makt en hva de hittintil ser. Det er inget som helsemyndighetene og andre kan gjøre noe med. Hvis de prøver så blir det en begrensing av ytringsfriheten med udemokratiske middel. Vi er inne i en ny tid, noe som innebærer både makt og ansvar.
Vi har et langsiktig mål, og det er et godt samfunn for kommende generasjoner. Finns det noen unnskyldning for å ikke prøve å gjøre samfunnnet bedre for barnen og de som kommer etter?