Det her er fra bladet Bedre Helse nr. 0509. Det var lett å bli forført av den karismatiske markedsføringen av Lightning Process, og det ble det mange som ble. Det er en glanyhet når en syk person, raskt ser ut til å bli bedre. Dr Kavli skriver: Jeg har selv opplevd hvordan kursholderne metter folk med forventninger før kurset. Det blir nærmest som en hjernevask, men så lenge det fungerer, så er det positivt. Hvorvidt effekten virkelig varer , vil bare tiden utvise."
Det forbeholdet om hvorvidt effekten varer var klokt, og jeg stusser ved ordet han bruker. Hjernevask? Nå få år etterpå, vet vi mere. Det er trist med alle de som har blitt dårligere etterpå, og en del ble mye sykere.
Dr. Wyller forteller i samme blad at han også har sett gode resultater av LP. "Det vi vet og erfarer, også med unge ME-pasienter, er at kognitiv atferdsterapi har effekt. Og det er nok et slektskap mellom kognitiv terapi og Lightning Process, sier Wyller."
Det har kommet opp ved flere anledninger. Slektskap mellom kognitiv terapi og Lightning Process, eller kognitive elementer ved Lightning Process.
De som har fått hjelp av de her både behandlingsformene er bare å gratulere. Det som bekymrer meg er alle de som har blitt dårligere etter de her metodene. Når vi nå får høre alle de her triste fortellinger fra de som ble dårligere etter LP, og hvordan deres pårørende opplever det. Hva får de syke for bilde av kognitiv terapi og cbt, når de her assosiasjonene gang etter gang kommet i mediene?
Likeså, hva får folk for tanker om kognitiv terapi etter de har lest alle de erfaringer de syke og pårørende hadde, i boken "De Bortgjemte" skrevet av Jørgen Jelstad?
Nå kan vi si mye om ME, diagnostikk og vitenskaplig metode.
Overlege Sidsel Kreyberg har mye å si om vitenskaplighet og ME.
Når man leser gamle artikler om Lightning Process, så får jeg assosiasjoner til "frelsning". "Har deltakerne og observatørene blitt "frelst"? Dessverre rekker det ikke alltid med tro for å forandre livets realiteter. Det kan ha en verdi å se glasset som halvfullt i stedet for halvtomt. Den ser jeg. Men det blir også tydelig at mange kursdeltakere har vært oppgiret og "høy" i sin tro på at det skulle gå bra. I det første ruset har det kanskje vært lett å si til sin psykolog eller lege at de var friske. Når det første "ruset" var over, da må det vært hardt å lande! Jeg skiller mellom det å bli utålmodig, som kan ha vært aktuellt for de som hadde hjelp av LP, og de som LP i realiteten ikke var appliserbar på. Det er virkelig ikke det samme. Da må det ha vært helt forferdelig å høre fra LP coacher og andre LP frelste at de ikke hadde gjort kursen riktig eller ikke var nok motivert. Gull og grønne skoger viste seg å være noe helt annet. Her kan man lese en lang rekke med vonde erfaringer etter Lightning Process.
Her er en blogg til med en lang rekke med erfaringer fra Lightning Process. Det er en viktig kvalitetssikring å ta til seg alle de her erfaringene fra syke.
I Sverige skiller man mellom ME/cfs og utmattningssyndrom. Jeg har fått et sterkt inntrykk av at det ikke er slik i Norge. Her kan du lese hva man i Stockholms læns landsting har å si om begge diagnosene. Den behandling som skal taes i bruk ved de forskjellige diagnosene er helt ulike. Den ene gruppen skal aktivitetstilpasse og den andre skal ha en gradert trening. Det er meget viktig å skille pasientene fra hverandre, for å gi gi riktig behandling til rett pasient.
Jeg har en til bloggpost på samme tema her. Bloggposten heter
"Hva har konsekvensene blitt etter leger har blitt forført til å anbefale LP til ME syke?"
Dessverre er det nok en del personer som har prøvd LP etter de har lest at LP ikke er skadelig. Blant annet har jeg hatt kontakt med en mann, som har hatt en meget vond erfaring av LP. Da hans ME syke sønn, 13 år gammel, prøvde å ta livet sitt ca 2 uker etter en LP-kurs. Gutten hadde lært seg at det det mange som blitt bra etter LP-kurs og hvis han bare gjorde "prosessen" riktig, da ble han også frisk. Når han ikke ble frisk da var det han som ikke gjorde det riktig.....
Det var en overlege som hadde informert om at mange hadde god hjelp av LP. Da hadde foreldrene tenkt at når en lege informerte om det her, da var det sikkert bra. Men...
Vil bare slutte helhjertet opp om det du skriver om ME, LP og Sidsel Kreyberg. Håndteringen av ME-pasienter har vært en medisinsk skandale, som har påvirket helse samfunnets syn på denne pasientgruppen. Smitteeffekten har vært stor, både i arbeidsliv og NAV, men ikke minst barna (og deres familier) har fått en hard medfart når det såkalte medisinske ekspertisen på området har valgt en slik strategi som den har gjort . Det vil nok ta lang tid før ettervirkningene etter denne fadesen har lagt seg. Egentlig synes jeg man burde forvente en offentlig beklagelse og oppreisning, men samfunnssystemet og byråkratiet er nok alt for flink til å ta vare på seg selv, bortforklare og la enkeltindivider lide. Takk for at du ikke lar dette temaet ligge, men tar det frem i sitt rette "lys".
SvarSlettJeg er så enig! Jo mere jeg lærer meg hvordan mange ME syke har hatt det, jo mere vondt er det å ta inn. Akkurat derfor fortsetter jeg. Det hele ser ut til at tro har blitt forvekslet med vitenskap, og har bekreftet seg selv med annens tro. Det ble tragiske konsekvenser for mange syke. Det er de som får betale priset når det vitenskaplige grunnlaget ikke er godt nok!
SlettDet er mye som skyves under teppet i samfunnet vårt.
Jeg syntes også det var greit å være litt hjernevasket og frelst like etter LP-kurset. Det virket jo! Men da placeboeffekten forsvant, var det ikke lenger like ok å tenke på. Og jeg var heller ikke av de mest frelste og ukritiske, for allerde på kurset tok jeg ikke alt vi lærte for god fisk. Og nå kom jeg på at vi faktisk lærte en del om placebo på LP-kurset. Vi lærte bare ikke at den går over etter en stund...
SvarSlettMye skade har skjedd med LP. men heldigvis har det negative gradvis kommet frem også. Og så lurer jeg på om det faktisk er slektskap mellom LP og kognitiv terapi? Jeg vet ikke nok om det. Eller er det bare at man bruker kognitiv terapi som alibi for å få LP til å fremstå mer vitenskapelig? Men jeg vet at det er noe fornuftig man kan lære av LP-teknikken som mestring eller syn på ting. Kanskje det er her slektskapet med CBT ligger. Det er bare det at jeg mener man kan lære det samme hos en psykolog til en langt billigere penge som har etiske retningslinjer å følge.
Den her begrepsforvirringen mellom LP og kognitiv terapi kan ikke være en fordel for kognitiv terapi. Hvis man kommer til en behandler som har en grundig utdannelse i cbt, og som også har kunnskaper om ME, så er det en god pasientsikkerhet.
SlettJeg tar meg friheten å sitere psykolog Eva Jacobsen:
"Men sier fagfolkene at selve tilstanden skyldes at man tenker for negativt så introduserer de selv en svært selvdestruktiv tanke: “Du er selv skyld i din lidelse fordi du ikke tenker positivt nok.” Denne tanken er destruktiv enten det gjelder somatiske eller psykiske lidelser."
Det her skriver hun i kommentarrekken i sitt blogginnlegg, "Har positiv psykologi blitt en parodi", den 25/7. Det kan neppe kalles kognitiv terapi når den syke får høre at h#n gjør sin ME, fibromyalgi, eller annet.
http://dinpsykologonline.wordpress.com/2012/07/23/har-positiv-psykologi-blitt-en-parodi/
Veldig mye fornuftig i bloggposten hennes!
SvarSlettSom opptatt av språk og lingvistikk, er det også en annen ting jeg merket meg med LP om måten vi lærte at vi skulle snakke på. Når vi ikke lenger får lov til å bruke ordet "ikke", nektes å uttrykke tvil, usikkerhet, ikke får lov til å nøle før vi svarer, må bruke "gjør" i stedet for "er" osv, da blir språket veldig unaturlig og rart. Jeg prøvde en liten stund å snakke slik, men det gikk (heldigvis) ikke. Alle må få uttrykke tvil og være usikker noen ganger. Det er heller ingen som "gjør" sliten, sult eller smerter som du er inne på. "I dag har jeg gjort smerter." Nei!
Jeg tenker vi har fått alle våre følelser av en grunn. Følelsene er vår indre kompass eller GPS, som hjelper oss å navigere oss frem i livet. De vonde følelsene akkurat som de gode gir oss vegledning for å overleve i et absolutt ikke riskfritt liv. Tvilen kan hjelpe oss å beskytte oss fra farer. Vi lever med vårt indre i en ytre verden, og den skal vi håndtere. I vårt moderne samfunn sliter vi også med følelsene av mange grunner. Hjernen kan ikke skille mellom indre og ytre trussel, og alt vårt informasjonsbrus og raske tempo gir oss nye utfordringer.
SlettHvis vi ikke får ut det vonde, da holder vi kvar følelsene i kroppen. Da holder vi også igjen pusten vår, og mister energi. Allerede i Jesu bergspreken kan man lese at det som hjertet er fullt av, det kommer ut gjennom munnen. Når jeg arbeidet på sykehus, i somatikken da gikk det opp for meg at vi har paralelle symboler fysiskt og psykiskt. Når vi har en verkebyll i kroppen, da ordinerer legen at man skal få ut verken med et drenasje. Når verken kommer ut da begynner helbredelsen. (For all del med hjelp av medisiner, men likevel) Det samme er det med følelser. Når følelsene får sin plass, skjer en utrensning, psykisk og fysisk. Jeg tror ikke jeg er den eneste som føler en fysisk lettelse når jeg har snakket ut, skrevet av meg, eller gråtet, vært sint inne i meg og tatt en rask spassertur samtidlig. Det er helt enkelt en utrensning.
Hvis man tror at man "gjør seg trøtt, stresset eller liknende", og man må gjøre annerledes, da finns risken at man har satt igang en større indre konflikt. Hvis det er slik kan det ikke være helsefremmende.
Likevel vil jeg ikke ta fra de som har positiv erfaring av LP deres opplevelse. Hvis det føles bra for dem da får de holde på det. Mitt interesse er de som ikke har de gode opplevelsene.
Det er veldig bra du tar opp de dårlige sidene ved LP, som det jo er mange av. Folk bruker internett til å søke info om alt mulig, og da er det bra man også kan finne blogger og forum som beskriver LP´s mørke sider. Så kan jeg også bidra litt med mine erfaring på anonym måte. Ikke fordi jeg er redd for LP-coachene hvis jeg forteller om negative erfaringer, men fordi jeg er i en periode i livet der jeg føler det er best å ikke være for offentlig i ME-saken eller LP-diskusjoner. Alt til sin tid. Ønsker deg en god helg og takk for en god og lærerik blogg! :-)
SlettAlt til sin tid... <3
SlettHei. Ser at dette innlegget er gammelt, men velger å kommentere det likevel.
SvarSlettJeg har selv prøvd LP og kan med hånden på hjertet si at jeg anbefaler det ikke. Iallefall ikke for de ME-syke som er såpass dårlige at de ikke har noe å falle tilbake på liksom.
Og ang Sidsel Kreyberg, henne støtter vi fullt opp om. :-)