Gi aldri opp!

"Never Give up

No matter what is going on
Never Give up
Develope the heart
Too much energy in your country
is spent developing the mind
instead of the heart
Be compassionate
Not just to your friends
but to everyone
Be compassionate
Work for peace
In your heart and in the world
Work for peace
and say again
Never Give up
No matter what is happening
No matter what is going on around you
Never Give up."

H.H. the XIVth Dalai Lama


Det er mye kloke ord og noe å streve mot. Ikke lett å leve opp til, og det er lett å tråkke feil. Først og fremst er vi mennesker. Vi snubler, og snubler. Men en dag for lengen siden lærte vi oss å gå. Når vi datt så sa de voksne…"Opp igjen". Gang på gang sa de det. Det gjelder å huske det som voksen også. Prøve på ny og på ny. Når vi ikke er friske settes tålmodigheten på prøve.

Ja tålmodighet er en resurs. Tillit og håp er noe som kan settes på prøve. Utålmodigheten og tvilen kan raskt bli en ledsager. Da kan det være bra å huske Dalai Lamas ord: "Never Give up." Ta vare på dere!

Gi deg selv en sjanse.

Ønsker du å gjøre det beste av "helvetet" eller vil du gjøre det enda vondere?

På direkte spørsmål svarer alle jeg har spurt at de vil gjøre det beste av det.
Når en studerer mennesker hvordan de gjør i praksis kan det se annerledes ut.
Men glem aldri at vi har forskjellige strategier i livet.
Når vi velger en løsning, velger vi bort noe annet som føles enda vondere.
Det er da vi trenger et medmenneske som viser at alt ikke er mørkt,
at det finnes et lys og et håp.
Deg det berør har et valg og et ansvar for ditt liv.
Tør du å velge å gi håpet en sjanse?
Tør du å velge å slippe inn et medmenneske,
en lysbærer i ditt liv som kan vise deg alternative løsninger.
Løsninger som allerede finnes der, men som du ikke har sett.
Gi deg selv en sjanse.
Gi verden en sjanse.
Det er kjærligheten som løfter og bærer!

Å legge klokken fra seg...

Våknet litt før soloppgangen idag da naboens hane (tupp) gal. Da var klokken omtrent 6.00. Temperaturen i soverummet var +18. Det ble snart varmere da solen sto opp.

Det er fremdeles høner og kur i området, selv om det avtar i takt med at nye fastigheter bygges. Det bygges flittig i Alanyregionen. Geite og saueflokkene har kommet ned fra fjellene der det har blitt kaldere. Derfor går det fremdeles å oppleve litt tyrkisk landsbygd.

Jeg begynte dagens med min tyrkiske frukost, kokt egg, tomat, fetaost, oliver og avocado. Naturligtvis satt jeg ute på balkongen. Da hadde solen stått opp. På formiddagen tok jeg meg ned til sentrum, etter å ha snakket med naboerne. Jeg liker å gå rundt i sentrum der jeg treffer mange forskjellige mennesker. Passet på å kjøpe en CD med Oryantel Belly Dance. Da jeg ble sulten satte jeg meg på nærmeste restaurant og spiste kyllingsuppe. Den var kjæmpegod! Suppe, en liten flaske vann, og en kopp te kostet 9 lire, ca 36 kroner. Det var tilstrekkelig med mat for at jeg skulle bli mett. Jeg satt en stund til og leste litt i en roman. Det er så deilig å bare gjøre hva en har lyst til, og glemme hva klokken er. Det er for meg en stor livskvalitet. Det gir både avslapping og energi, og jeg har stort behov av begge deler. Det underletter de selvhelbredende prossessene i kropp og sjel.

Jeg besøkte våre venner på kafeet og de sprer også en ro rundt seg, selv om de arbeider mye. Det smitter av seg. Før jeg tok meg hjem handlet jeg litt mat på Genpa.

Vel hjemme var det tid for en ny kopp te, og å lytte på den nye CD:n. Det her var en virkelig bra og medrykkende musikk, som gjorde det vanskelig å sitte still. Tok noen dansetrinn også. Jeg åpnet vinduet på vidt gap og spilte litt for naboene også. Tenkte de også kunne ha glede av å lives opp litt. :) Man trenger ikke å forspille noen tillfeller til å spre glede. ;)

Nå er det kveld og da er det tid for å ha varmere klær på seg. Tenker på morgendagen. Skal nok lage en tyrkisk linsesuppe. Det er godt og metter bra. Når man lager mat fra bunn, da veit hva man spiser.
God mat er viktig for livskvaliteten, og å nyte livet. Og det tenker jeg å fortsette med....

God kveld alle! :)

Blogganbefaling: Serendipitycat

http://www.serendipitycat.no/?p=4839

Bloggen heter "Livsstilsykdom eller sivilisasjonssykdom?"
Den handler om hvordan man idag gjerne legger alt ansvar på sykdomen på individen og legger skyld der. Jeg får mange assosiasjoner av den.
Livet og samfunnet er mye mer komplekst enn som så. Samfunnet forandres og vår levemåte med det.
Vi sitter mer stille i jobben, arbeider mer ubekveme tider og har tilgang til mere mat. Dessuten ser det ut til at vi har fått feil kostråd fra myndighetene. Vi har blitt fettskremt når vi faktisk trenger naturlige fetter. Vi får råd om å spise brød når mange av oss ikke tåler så mye karboydrater. Vi har fått råd om trening men hvor tok det meditative tilstandet vegen? Hvordan er det med alle kjemiske stoffer som vi utsettes for hver dag.
Det er også veldig populært å fylle kalenderen med aktiviteter, og vi må planere for å treffe våre venner. Det blir ikke like ofte de spontane møtene som var vanlige før. Man har ikke like mye tid til å snakke om livet.
Det er mange som lever et stressigt liv, som kan bli den neste som er syk. Det er mange ganger de høypresterende som har dårligere marginaler når livet slår til.
Folk lever med sine masker og vi ser på extrem makeover på tv og i blader for å forbedre på maskene sine. Men forberede det oss for livets tøffere realiteter? Sykdommer og uheld er også en del av livet!
Jeg har møtt flere personer som har vært høypresterende og som har dømt andre som er syke, til de møtte veggen gjennom sykdom selv.
Når man legger tyngdepunkten på individens ansvar, da glemmer vi at hver og en av oss er en del av et mye større og mye mere komplekst univers. Har vi virkelig kontroll over alt?
Vi trenger å engasjere oss mere over samfunnet, samtidlig som vi gjør så godt vi kan med våre egne liv.

Å leve her og nå og å føle mestring

Idag har jeg virkelig levd tidløst. Jeg gikk ned til sentrum og snakket med forskjellige venner, og deretter gikk ned til stranden og bare satt og nøt varmen og naturen. Højdpunkten var når jeg lekte med en liten jente på 9 måneder, og hadde "gåtrening" med henne. Såglad hun var nå hun fikk stå på benen og å gå. Jeg fikk holde henne oppe så at hun ikke datt. Dermed fikk hun kanskje en liten illusjon om at hun kunne gå. Hva vet jeg? Tenk hva mestringfølelsen kan gjøre oss godt.
Jeg snakket også med en tyrkisk dame som for noen år siden var med om en alvorlig trafikkuheld. Hun slo hodet så alvorlig at hun låg i koma i 2 måneder. Hun har fremdeles konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer etter det traumaet. Hun sa at om man tenker hennes liv som en film, så er det avklippt på flere steder. Hun husker ikke. Samtidlig er hun veldig glad for å leve nå idag. Hun er glad hun kan stå opp på morgenen, spise selv, gå på toaletten selv. Hun er til og med i arbeide. Hun selger klær i butikk. Etter den trafikkuheldet er det ikke noen selvfølge for henne.
Ja, det å leve her og nå og at vi kan oppleve at vi mestrer ting gjør oss veldig godt!

Novemberbilder fra Tyrkia!

Jeg har vært aktiv den seneste uken og måtte derfor ta det med ro et par dager. Det er godt å være på balkongen. Temperaturen er ca. 25 grader og det er blå himmel. Det gjør godt å være i varmen. Man kan velge mellom å bare være, eller å lese en god bok eller noe annet. Det er mye fugler på området. Man kan sitte å lytte på dem. Det skal ikke så mye til for å føle seg glad når solen lyser. :)

En tyrkisk venninne hadde ikke sett meg på et par dager, og hun kom innom for å høre om alt sto rett til. Det var gulligt. Jeg bjød henne på en kopp te, og områdets mandariner. Siden måtte hun avløse sin mann på kafeet de driver sammen. Det er fredag og tid for et moske besøk.
Det er mange heromkring som går i moskeen og ber. De sier at de får en indre fred og ro når de går dit. De får også en stunds ro og hvile fra de daglige bekymringene, som de legger utenfor moskeen når de går inn gjennom døren. Det er mange som har økonomiske bekymringer her. Det er mange åndelige personer her, og islam er deres veg å gå. Det er en fredlig islam her. De er helt imot islamistisk voldelig islam. De skjønner ikke hvordan man kan velge voldet.
Når bønneutroperne leser sin bønn fra moskeen, opplever jeg selv en ro. Det kan jo også handle om en assosiasjon til ferie og avslappning. Det er jo i den settingen jeg har hørt de islamske bønnene gang på gang.

Nyplukkede mandariner er helt nydelige.

Temperaturen holder seg rundt 25 grader om dagene. Det er et nydelig vær! Vi har mandariner i hagen og ferske mandariner er det beste jeg vet. Jeg må passe meg, fordi jeg må være forsiktig med karbohydrater, men noen kan jeg ta. Snart er appelsiner og sitroner modne. Jeg har vært på bazar idag og handlet grønnsaker og fetaost.Jeg spiser veldig sjelden, ute på restaurant, her. Trives godt med å lage meg litt mat og å spise den på balkongen.
Jeg har spassert ned til havet 2 ganger siden jeg kom hit. Det er deilig å sette seg på stranden og bare lytte på alle lyder, og å se seg omkring. Det er veldig avslappende.
Med andre ord er det en studie av å nyte det enkle i livet. Det er ikke så mye som trengs når solen lyser.
Det er enkelt å balansere aktivitet og hvile her i Tyrkia. Jeg går mange turer, men sitter også ofte og ser rett ut i det blå.
Tyrkerne arbeider hardt og mye, men de har ikke glemt å sette seg ned og å bare være. Når vi i norr har blitt human doings, så er de fremdeles human beings.
Nå er det fler og fler butikker som stenger for vinteren. Når turistsesongen nå er slutt, er det mange som reiser hjem til familiene. Det bor ofte i østre Tyrkia. Nå skal de treffe familien sin igjen, og å hvile. I turistsesongen rbeider de mye. Mange som for eksempel arbeider i butikk, begynner 9.00 og arbeider sen til butikken stenger på kvelden ved 23.00-24.00. Det kan hende de tar en liten siesta. Når de arbeider slik 7 dager i uken i flere måneder, må man beundre deres ork. Jeg har møtt flere som arbeider i butikk som taler både engelsk, tysk og russisk.