http://www.serendipitycat.no/?p=4839
Bloggen heter "Livsstilsykdom eller sivilisasjonssykdom?"
Den handler om hvordan man idag gjerne legger alt ansvar på sykdomen på individen og legger skyld der. Jeg får mange assosiasjoner av den.
Livet og samfunnet er mye mer komplekst enn som så. Samfunnet forandres og vår levemåte med det.
Vi sitter mer stille i jobben, arbeider mer ubekveme tider og har tilgang til mere mat. Dessuten ser det ut til at vi har fått feil kostråd fra myndighetene. Vi har blitt fettskremt når vi faktisk trenger naturlige fetter. Vi får råd om å spise brød når mange av oss ikke tåler så mye karboydrater. Vi har fått råd om trening men hvor tok det meditative tilstandet vegen? Hvordan er det med alle kjemiske stoffer som vi utsettes for hver dag.
Det er også veldig populært å fylle kalenderen med aktiviteter, og vi må planere for å treffe våre venner. Det blir ikke like ofte de spontane møtene som var vanlige før. Man har ikke like mye tid til å snakke om livet.
Det er mange som lever et stressigt liv, som kan bli den neste som er syk. Det er mange ganger de høypresterende som har dårligere marginaler når livet slår til.
Folk lever med sine masker og vi ser på extrem makeover på tv og i blader for å forbedre på maskene sine. Men forberede det oss for livets tøffere realiteter? Sykdommer og uheld er også en del av livet!
Jeg har møtt flere personer som har vært høypresterende og som har dømt andre som er syke, til de møtte veggen gjennom sykdom selv.
Når man legger tyngdepunkten på individens ansvar, da glemmer vi at hver og en av oss er en del av et mye større og mye mere komplekst univers. Har vi virkelig kontroll over alt?
Vi trenger å engasjere oss mere over samfunnet, samtidlig som vi gjør så godt vi kan med våre egne liv.
Tusen takk for blogganbefalingen! :-)
SvarSlettSom sosiolog er selvsagt dette et tema som opptar meg en del. Det er spennende, men litt skremmende, samfunnsstrømninger som handler om våre liv og hvor mye vi tror og forventer å ha kontroll over det.
Det kan synes som om vi er i ferd med å glemme at ikke alt i ens eget liv KAN kontrolleres, og at det ikke derfor gir mening å påføre enkeltindivider skyld og skam for alt mulig - SELV OM for eksempel en del sykdommer også har en livsstilskomponent.
Det betyr ikke at vi skal være ansvarsløse og ikke ta vare på oss selv. Tvert i mot, vi trenger MER kunnskap om hvordan vi skal være snille og flinke med kroppene og sjelene våre.
Men det betyr at vi må bort fra en retning hvor vi KLANDRER den som har vært syk, for sykdommen!
Det er så mye negative følelser der vi bør kvitte oss med, som jeg er sikker på ville ført til raskere bedring, og også at man kunne leve lettere med langvarig eller kronisk sykdom.
Vi må bort fra "mistillitslinja"!
Kanskje blir vi naivere over vår syn livet når vi har det bra og når livet kan oppleves som å gå på rels. Vi er jo mere beskyttet idag.Det er lett å peke finger når en selv har det bra.
SvarSlettDerfor kanskje vi på en måte trenger litt symbolske jordskjelv og vulkanutbrudd for å våkne opp. Jeg leste også en del sociolog i utdannelsen til psykolog.
Vi trenger mere kunnskaper og litt mindre auktoritetstro. Det får oss næmlig å bli søkende etter kunnskap og hvordan vi skal ta ansvar for egne liv. ME-bloggerne er et utmerket eksempel på det. I Sverige kan det se ut til at folket holder på å gjøre en kostrevolusjon når en ser på www.kostdoktorn.se og Annika Dahlquist sin blogg på passagen.se.
Der har også ekspertene å handskes med at folk selv tar rede på nye kunnskaper og selv tar tak i egne liv. Når folk lærer seg hvordan de kan gjøre for å bli friske så gjør de det. Det her er veldig spennende å følge med på.
Når vi dømer og klandrer en annen person som for eksempel er syk, da legger vi et hinder i vegen for å forstå hva som skjer. Når det hindret ligger der bli det ikke en dialog og problemet løses ikke.
Enkle løsninger på kompliserte problemer bruker ikke å fungere.Verkligheten slår tilbaks.
Når en person føler seg klandret for at hun eller han er syk, da er det en stress trigger. Hvis man da sier til den personen å tenke seg frisk, har hjernen fått en konflikt med de doble budskapen. Stressen er et faktum. Det er akkurat det som den syke ikke trenger.
Og ikke bare livsstilen, men hva med alle stoffer som vi omgir oss med på mikronivå - som har kommet inn de siste 100-200 årene...
SvarSlettHva vet vi om hvordan sånt virker over lang tid?
Og hva med maten? Den inneholder faktisk ikke like mye vitaminer "pr gulrot" lenger. Den dyrkes raskere og er en fast-food-gulrot kontra før. Men selvfølgelig kunne vi ikke ha vært så mange her om vi ikke benyttet sprøytemidler og kunstgjødsel. Ulempen er bare at vi ikke vet hva disse faktorene gjør med oss over tider som 10-20-30 år. Vi er faktisk kun i stand til å måle og se forholdsvis raske og tydelige sammenhenger.
smgj. Lurer mye på det også. Elektristiteten og trådløse nettverk er også nytt.
SvarSlettHva vet vi om hvor mye stress kroppen reagerer med på alt det her.
De langsiktige effektene av alt det her, må ta tid å oppdage.