Innbilt syk eller sykdom som ikke oppdages i helsekontroll.?

Elisabeth Swensen, er kommunelege i Seljord. Koordinator ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Univ i Tromsø. Fast skribent Klassekampen og Tidsskrift for Den norske legeforening. Hun skriver også blogg.

For noen dager siden var det mange på Twitter som interesserte seg for et bra blogginnlegg fra hennes blogg, "Den innbilt syke." Den begynner med en fortelling fra når hun var barn og hun simulerte at hun var syk. Deretter fortsette hun:

"”Den innbilt syke” i Norge 2013 kan grovt deles i tre kategorier: De som av ulike grunner ser seg tjent med å være syke uten å være det, de nervøse av natur som refleksivt tolker plager og uvanlige fornemmelser som sykdom – godt hjulpet av media – og endelig den store gruppen friske som blir påført sykerollen av leger som er reddere for å stille en diagnose for lite enn én for mye – også godt hjulpet av media, brukerorganisasjoner, tilsynsmyndigheter og politikere. For en alminnelig landsbylege finnes det mange påminnelser om faren ved å overse sykdom, men så å si ingen advarsler mot å overse friskhet. Selv bruker jeg mye tid på å forklare pasienter at avvikende prøvesvar og prikker på et røntgenbilde ikke behøver å bety sykdom, men representerer naturlig variasjon. Naturen er i prinsippet ureduserbar, og normalitet kan ikke uttrykkes i et tall. Jeg kan selvsagt kjenne på angsten for å ta feil, eventuelt også pasientens aggresjon og skepsis, når jeg sier med overbevisning at ”alt tyder på at du er frisk, her trengs ingen videre utredning”. Samtidig tenker jeg at ubehaget ved å ta ansvar for befolkningens selvopplevde friskhet og funksjon er en viktig grunn til at min jobb er godt betalt."

 

Allmennleger treffer alle typer folk, med forskjellige helsetilstand og forskjellige behov. De har mange pasienter hver dag og det er mye de skal registrere for å gjøre en god vurdering av pasienten og hans/hennes helsetilstand. Temaet er meget interessant. Jeg har av den grunn skrevet en kommentar som venter på moderering. Jeg vet ennå ikke om den blir godkjent på blogginnlegget. Det kan jo skje at hun kanskje synes jeg ikke helt holder meg til temaet, som hun hadde tenkt når hun skrev om "Den innbilt syke" Det er helt ok. Men jeg kan ikke la være å ta inn kommentaren i det her blogginnlegget, ettersom jeg synes det her er et viktig og interessant tema. Derfor blir temaet her fra den innbilt syke til den som er syk, men som ikke får svar i helsekontroller. Det er jo hele bredden som leger står i, og jeg forstår godt det kan være en utfordring.

Her er min kommentar til "Den innbilt syke":

 "etlivleve January 8, 2013 at 1:36 pm

Your comment is awaiting moderation.

Først ønsker jeg gi en varm klem til den jenta du var en gang! Alle har behov av kjærlighet og varme! Det hadde jeg aldri hatt mot til når jeg var barn. Jeg er skeptisk bare jeg skal ta en medisin mot høyt kolesterol. Velger hellre å holde diett.

Når jeg leser det her tenker jeg på alle utrygge, traumatiserte jeg har møtt i fortrolige samtaler. De har blitt så brent at de ikke stoler på livet og helle ikke på sin egen kropp.

Hvis jeg da har stil spørsmålet “Hvordan er du på å ta til deg kjærlighet fra andre rett inn i ditt hjerte?” Med en mild stemme når man rett inn. Ikke sjelden kom tårene raskt frem.

Sykdom og uarbeide betyr så forskjellig for mange. For meg betyr det å være frisk, “kan selv”, frihet og selvstyre. Sykdom er for meg det motsatte. For en den år siden sa min fastlege til meg: “Du undermedisinerer fordi du vil ikke være syk! Ikke slit så mye.” På den kan jeg bare si: Avslørt!

Av den grunn har jeg lagt store penger på alternativ behandling. Nå undrer jeg om jeg i stedet kunne lagt pengene på ansiktspleie og massasje. Når jeg var ung hadde jeg ofte infeksjoner. Det var en del lærer som var bekymret for meg. Jeg tenkte at hvis jeg arbeidet på en inf.klinikk kanskje jeg byggde opp et immunforsvar. Livet ville annerledes. 1989 var jeg ute og gikk en kveld, var vitne til en situasjon som gav en sjokkopplevelse. Det var vel det verste som kunne ramme mitt allmenntilstand.

Jeg har bare følgt med på ME blogger og liknende de seneste 2,5 årene. De første 5 årene hadde jeg tenkt å bli frisk, og skulle bare konsentrere meg på ting som skulle hjelpe meg å bli frisk. Jeg søker og søker svar. I maj er det 3 år siden jeg spiste is, godterier og kaker. Vitt mel holder jeg meg også unna. Jeg her selv oppdaget jeg hadde D vit mangel.

Det er ikke noe moro å gå til legen når man er syk, og sykdomen ikke slår ut på noen markører. To uker før jeg fikk trukket ut en betent tann, var jeg på VOLVAT og tok prøver. Jeg lurte på om jeg hadde en infeksjon i kroppen. Prøvene avsørte ikke noe. Tannlegen som trakk ut jekselen sa at det her har jeg gått med lenge. Kron. peridontitt!

Jeg har også fått vite at jeg hadde en sterk kompresjon mellom de øverste nakkeknoklene, etter jeg hadde slått i hodet et antall år før.

Det er min erfaring man kan være syk selv om det ikke blir avslørt på prøvene.

Det er mitt håp at du også ser personer som meg, blant alle urolige, engstelige pasienter, som jeg forstår at du også har. Bak en ME diagnose kan du finne mye somatikk.

Det vanskelige arbeidet for en allmennlege er å skille mellom katter og kaniner.

 

Jeg holdt på å glemme å si at mye har kommet på plass i mitt indre etter jeg har begynt å lese inn meg mer på ME diagnosen. Overlege Sidsel Kreyberg beskriver diagnosen veldig bra. Så får en bære over med at diskusjonene kan bli hete på henne facebook sider. Det er ikke lett å være syk, hvis man møter mye ukunnskap i livet. Jeg tilhører alltså ikke den kategorien som må unnvike å lese om sykdommer. Det her er meget individuellt hvordan man reagerer på å lese om ME, og derfor synes jeg det blir feil å med automatikk si til en pasient å unnvike lese om ME. Noen burde unnvike, og noen har gått å lese om realitetene.

Ønsker deg en god fortsettelse på et nytt og spennende år! Takk for at du delte! <3 span="span">
 

Jeg har stor respekt for det arbeide allmennleger gjør hver eneste dag på arbeidet. Det er mye de skal observere og mye de skal kunne. Deres arbeide inspirerer meg og vekker mange tanker.