Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

lørdag 21. april 2012

Tenke positivt, ikke alltid så positivt?

Det har blitt modernt å mene at positive tanker gjør oss friskere, men det er ikke all forskning som viser det. I stedet kan det bli et umenneskelig krav å leve opp til. Jeg har hørt mange syke fortelle om hvor mye stress det leder til når de får høre fra omgivelsen at de skal tenke positivt slik at de blir friskere. Jeg leste en interessant artikkel på Facebook om akkurat forskning og tenke positivt.


"Try to stay positive . . . it’s become a common call to those who are ill as the belief has grown that having a positive attitude will not only help you get through illness, but make you better quicker.

But is it true? In fact, there’s no evidence that teaching yourself to have a positive attitude makes you physically healthier. A recent study of cancer patients in Finland and Sweden found no association between survival rates and whether people were positive or negative in their outlook.

The study, in the American Journal Of Epidemiology, looked at 4,600 people with cancer over 30 years, and found that whether they were extrovert or neurotic, their attitude to life had no relationship with how long they survived their illness.



It’s not an isolated finding. An analysis of research by Dr James Coyne, professor of psychology at the University of Pennsylvania School of Medicine, found that there were no good quality studies showing that ‘positive psychology’ had any effect on physical health.



In one of his own large studies, he found that the sense of emotional wellbeing of cancer patients had no effect on how long they lived.


Yet self-help gurus such as Louise Hay, whose book You Can Heal Your Life has sold 35 million copies worldwide over the past 20 years, says that ‘science is now confirming that we can’t allow ourselves to indulge in negative thinking. It’s making us sick and it’s killing us’.
British researchers and health staff are becoming concerned that American lifestyle gurus who urge us to ‘be positive and live longer’ may be doing more harm than good.

Claire Murrell, head of nursing at the Barts and the London Hospital Cancer Unit, is concerned that too many people are being urged to ‘be positive’ after a cancer diagnosis, when they need to be realistic and realise they will experience emotional lows.

‘I think that some people with cancer do come down with a bump when they realise that, for all their positive attitude, they haven’t been cured,’ she says. ‘I’ve come across people who feel a lot of pressure to be positive, sometimes from family and friends, at a time when they really don’t want to.’

Her words echo those of film star Michael Douglas, who last year spoke of his concern for his wife Catherine Zeta-Jones when she was reported to have mental health problems.

 He said she broke down under the stress of his battle with throat cancer because she tried to put on a brave, positive face all the time. He may have been right.
As one patient recently wrote on an internet forum for cancer patients: ‘Keeping up with the positive thinking is very hard, particularly in front of friends and family. Sometimes I just feel like screaming at the world.

‘For me, remaining positive is sometimes harder than dealing with the chemo side effects and having cancer.’

Things can be even harder if you expect positive thoughts to make you better. In her book Smile Or Die: How Positive Thinking Fooled America And the World, Barbara Ehrenreich quotes a woman who had been following the healing advice of mind-body guru Deepak Chopra.

The woman wrote to Chopra: ‘Even though I follow the treatments, have come a long way in unburdening myself of toxic feelings, have forgiven everyone, changed my lifestyle to include meditation, prayer, proper diet, exercise and supplements, the cancer keeps coming back. Am I missing a lesson here that it keeps reoccurring?’

The problem is research findings are diverse and complex, so the science is ambiguous enough to allow lifestyle gurus scope for claiming it backs their teachings. There are studies indicating that people with a positive attitude cope better with illness — even if they don’t get better quicker.

Indeed, relaxation and emotional support are extremely important in helping people with life-threatening illness get on with life.

And how stressed people are (as opposed to how positive) does seem to predict how some conditions such as heart disease progress — stress affects the body’s immune and hormone systems.

There are also some studies suggesting that people who are born with, or develop early in life, an ability to dwell on what can be done, rather than what can’t, may be healthier.

Research on 1,000 people attending the famous Mayo Clinic in the U.S. over 30 years found that those classified as optimists had a 19 per cent higher chance of still being alive than pessimists.

But this is all different from saying that taking a positive attitude makes you healthier. "

Simon Crompton, Daily Mail
Når jeg i juli 2011 skrev en blogg om kroppens visdom, og hvordan "positive tanker" kan brukes på feil måte, med skadelige konseikvenser, kom innlegget på  lesernes vg . Det kom en rekke med spennende kommentarer, og det var tydelig det er et tema som engasjerer.
Det som vi trenger er egentlig en viktigere ting. Vi trenger å bli hørt ,sett og å bli tatt på alvor! Vi trenger også høre, se og ta oss selv på alvor. Når vi trykker ned våre følelser, da trykker vi også ned oss selv. Det gjelder ennå mere nå vi er syke. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt at de kunne legge fra seg sine vonde følelser når de gikk ut gjennom dørren fra mitt kontor? Det er  en stor kraft i å tale ut hva hjertet er fullt av til någon som lytter, ikke bare med hodet, men også med hjertet!
I vårt samfunn skal alt gå så raskt, og det er lett å ty til enkle raske løsninger. Nå skal vi via tankene programmere om hodet, slik at vi på ny er tilpasset enn i samfunnet.
Men det er ikke alle som passer inn i den modellen. Skal vi få lov å være våre autentiske selv, da må vi ha kontakt med hele følelsesregistret. Fremfor alt trenger vi tid til å finne tilbaks til de blomstrende individer vi egentlig er. Får man den akseptans og ro som muliggjør en god blomstringsprosess som er vi, uten noen som helst "programmering" Vi skal også ha akseptans for at alle ikke kommer dit, og vi vet heller ikke alt. Derfor er det viktig å følge med i forskningen, også på den somato-psykiske.
Det finns mye ønsketenking både bland privatpersoner og helsepersonell, men den ønsketenkingen kan faktisk innebære en avvisning for den som trenger hjelp.






 

10 kommentarer:

  1. Takk for dette inlegget. Det er balsam for sjelen.
    Ha en god helg.

    Bibbi.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har vært plaget av helvetesild og måtte hvile. Det sammen med ikke noe internet på en uke, har gjort at jeg bare har hvilt, og kjørt med mindfulness.
      Bibbi. Det er så viktig at noen ser oss og bekrefter oss. Når man er med om det øker den indre roen. Internet gir oss mange spennende anledninger til "helbredende avslappning".

      Slett
  2. Amen!

    Å få beskjed om å tenke positivt er som regel et skikkelig dårlig råd. Dessuten er det som regel etterfulgt av "det er ikke rart du er misfornøyd med det og det når du er SÅ negativ!" Egentlig synes jeg det er ganske empati- og tankeløst.

    Ikke alt er bra hele tiden, og det må fortsatt være lov til å klage sin nød fra tid til annen. Det er ikke det samme som å se mørkt på tilværelsen for evig og alltid ikke være villig til å gjøre noe bra for seg selv og sin livssituasjon.

    Og ikke minst: Det å få beskjed om at man har skyld i sin egen sykdom/tilfriskning fordi man ikke er positiv bidrar til mye unødvendig skyldfølelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Overfladiske kommentarer fra personer som ikke har peiling, kan fort gjøre mere skade enn nytte. Helt enig med deg at det må være lov å være seg selv!!!
      Det finns mange feilaktige forestillinger om at det bare er å tenke positivt og å ha en sterk vilje, for å bli frisk. Hadde det vært så enkelt, da hadde Grethe Waitz fremdeles vært i livet.

      Slett
  3. BAMBI sier:
    Det er så viktig det du skriver om å ha kontakt med hele følelsesregistret. Jeg tenker også at det handler om å være autentisk. Og være tro mot den jeg er.

    Det er vel og bra med verktøy for håndtering av kriser og sykdom, men ikke skal ta i bruk samme verktøy, eller vi kan bruke verktøyet på ulike måter til ulike formål. Også handler det om hvilke materiale vi er laget av, hvordan vi er skrudd sammen. Vi er så forskjellige, våre behov er forskjellige. Det er så meningsløst og destruktivt å pålegge alle å følge samme oppskrift.

    Vi mennesker er ikke født med bruksanvisning.Den må vi designe selv, og kanskje få hjelp av dyktige arkitekter og håndtverkere.

    Dessuten er det slik at selv om vi blir mindre ressursterke/ svekket i forbindelse med kriser og sykdom, så har vi da fortsatt personlig integritet og selvbestemelsesrett. De fleste av oss har da dømmekrafta i behold.

    Føler at legevitenskapen og psykiatrien og NAV er preget av den gamle historikken, der umyndiggjøring av mennesker i en sårbar livssituasjon dominerte. Det må vi bort fra.

    Hilsen Bambi

    SvarSlett
    Svar
    1. Empowerment og integritet burde være en del av det å være syk og hjelpetrengende.
      Umyndiggjøring av individen skaper bare enda mere stress hos den som er hjelpetrengende, og stress gjør det vansklig å bli frisk.
      Det er så mange variabler å ta hensyn til når man skal hjelpe syke folk, og derfor blir det naivt, og som du skriver, meningsløst og destruktivt å pålegger alle å følge samme oppskrift.

      Slett
  4. Veldig viktig innlegg. Det må være rom for å akseptere smerte og sorg også, selv om det er viktig å gi rom for det positive.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, iblant trenger vi en "utrensning" og "urladdning" der vi gjennomlever de sanne følelsene. Det går å kombinere med mindfulness og å trene opp gledesmuskelen.

      Slett
  5. Jeg synes dette innlegget var så bra. Jeg er en person som har ett rikt indre liv. Jeg er glad i mitt rike indre liv og jeg deler av meg til de menneskene som betyr noe for meg. Jeg kan fortelle de om utfordringer jeg møter på og mine følelsemessige reaksjoner. Enkelte ganger har jeg sagt at jeg er sint, sjalu, irriter, trist og fått til svar "du må bare tenke positivt". Jeg har aldri egentlig ikke helt forstått hvorfor jeg skal tenke positivt. Jeg kan være sint, sjalu, irritert og trist å sette pris på disse følelsene. Hvorfor skal de tvinges vekk? Jeg er glad i de, på samme måte som jeg setter pris på de følelser som man kaller gode følelser.

    SvarSlett
    Svar
    1. "Tenke positivt" har blitt en så kalt "sannhet", der altfor mange glemmer å tenke over hva det egentlig innebærer. Og hva er egentlig positivt? Jeg satser heller på å prøve å være sann mot meg selv og å arbeide med å være bevisst på hvordan det kan se ut i praksis.
      Velkommen til min blogg, forresten!

      Slett