Vindene snur med sosialt entrepenørskap.

Jeg sitter å leser Maria Gjerpes sin blogginnlegg om "Sosial entrepenørskap - den nødvendige vinden". http://mariasmetode.wordpress.com/2011/01/23/sosialt-entrepren%c3%b8rskap-den-n%c3%b8dvendige-vinden/#comment-5717
Jeg tenker at det ligger mye i sosial entrepenørskap og empowerment, og det er til og med nødvendig hvis det skal skje positive forandringer for folk flest. Ingenting kommer gratis. Vi kan ikke bare sitte å vente på bedre tider. Vi må skape de bedre tidene selv. Vi trenger å selv engasjere oss.


Jeg får også assosiasjoner til den den svenske allmennlegen Andreas Eenfeldt. Han har den her måneden utgitt boken “Matrevolusjonen”. I Sverige har det fra gressrot nivå startets en matrevolusjon der man nå reagerer mot de kostråd som vi har lært oss fra myndighetene de siste 30-40 årene. Andreas Eenfeldt har Sveriges største helseblogg der han informerer om forskning kring maten vi spiser. Lavfett kosten er sæmst i test, og lavkarbo viser seg å være bedre for helsen. Fler og fler personer rapporterer bedre helse med lav-karbo kost og nå snur den ene professoren etter den andre. Høy karbo kost er ikke artogen, og han viser på hvor mye helseproblemer som kommer som konsekvens av det her. Nå har foreldrer begynt å protestere på skolmaten. De vil ikke at barnen skal drikke lettmelk, og spise margarin. Man krever helmelk, og riktig smør på skolene.

Det Svenske Livsmedelsverket (tilsvarende Mattilsynet) har et stort tillitproblem som holder kvar ved gamle kostråd. For noen år siden fikk en av ekspertene sparken derifra da det viste seg at han fikk lønn fra margarin industrien. Han hadde anbefalt folk å spise margarin, og advart for å spise smør.

Nå er folk skeptiske og lurer på hvem som får lønn fra hvor, når de uttaler seg om kosten.

Andreas Eenfeldt snakker i boken om et paradigmeskifte, og det ser ut som om han har helt rett. Han sier også at når fler og fler syke og overvektige forandrer kosthold, og blir slankere, friskere og mår bedre, så kommer fler og fler forandre livsstil.

I Sverige har man lykkets å stoppe fetmaepidemien, og det er unikt etter som jeg kan forstå.

De har fetmaproblemer, men nå øker ikke antallet fete. Man kan også lese om diabetiker som kan slutte med sine medisiner.

Den norske legen Sofie Hexeberg er inne på noe viktig hun også.

I Sverige begynte det med primærlegen Annika Dahlqvist. Hun hadde blant annet IBS, utmattelsedepresjon, fibromyalgi og hadde økende problem med vikten, til tross for at hun spiste lav-fett kost. En dag kom hennes legestuderende datter hjem fra universitetet i Umeå, der de hadde gjort et forsøk med forskjellige dietter. Datteren hadde gått ned 3 kilo på en uke med lav-karbomat. Det gjorde at Annika prøvde samme kosthold, og ble fri fra den ene kiloen etter den andre. Helt plutselig kom hun på at hun blitt frisk, og ikke bare smal. Hun begynte å lese om forskning kring kosten og oppdaget at det vi trott var rett kostholdning ikke holdt mål rent vitenskaplig. Hun begynte å gi pasientene råd om lavkarbomat, og såg veldig gode resultat. Hun fikk problem med arbeidsgiveren, og sa opp seg når hun ble forbudt når hun ikke fikk fortsette å gi råd om kosten. Hun har tatt mange strider og er ikke alltid så smidig, og hun er ikke konfliktredd. Hun ble meldt til Sveriges sosialstyrelse, og fikk medhold. Lav-karbo mat for diabetikere er forent med vitenskap og beprøvd erfaring.

Takk vare att Annika Dahlqvist har tatt smell etter smell, og stridit for folkopplysning om kosthold, har trenden snudd om i Sverige.

Jeg tenker at ME-foreningen og andre pasientforeninger er veldig viktig for at det skal bli en god utvikling og det skal bli veldig spennende å se hva Maria Gjerpe er på gang med i sin blogg Marias Metode. Hun er inne på noe veldig viktig.

Må det til at leger skal bli syke selv, for at det skal skje noe nytt i helsevesendet? Er det mest kvinnlige leger som gjør en slik sosial dugnad? Nå provoserer jeg litt, men ikke helt.

For litt over 10 år siden gikk den svenske legen Christina Doctare i veggen, og det ledde til boken “Hjernestress – kan det ramme meg?”