Tørr du å gå din neste i møte?

Du kanskje holder deg igjen inne i deg selv, i din redsel og småaktige instilling av at hvis du deler med deg av dine indre skatter da blir du fattig, utsatt og i underlege.
Så trist! Så leit!
Du har kanskje blitt så skuffet mange ganger at du ikke tørr å vise deg frem og å tro at du er verd det, at du duger!
Kjære barn av livet.
Gjør denne måte, å være på, deg lykkelig?
Tenker du, at du opplever ditt liv til fullo?
Du kjenner kanskje at livet går deg forbi og at du lever et halvlevd, halvkvelt liv.
Er det godt nok for deg?
Er du så redd for å møte din smerte at du hellre kveler deg enn å løper risikoen å bli skuffet?
Å tøre å møte sin neste kan oppleves som risikabelt og ubehagelig.
Et helt og fullt liv er å tørre akseptere alle livets nyanser.
Glede og sorg går hånd i hånd gjennom livet.
Det finnes inget perfekt liv, perfekt menneske, perfekt familie, når vi ser det fra det materielle statusperspektivet,
men vi kan være bra som vi er.
Kjærligheten er perfekt!
Vi hever oss i kjærligheten!
Vi styrker oss i vår gode kontakt med våre nære og kjære,
og vi styrker dem.
Til sammen lyser vi opp i glede.
Kun i møte med oss selv og vår gode neste blir livet gledesfylt.
Husk at du er god!
Du er allerede god!!!

Jeg har laborert med å polarisere følelse og handlingsmønstre her for å tydeliggjøre hva som skjer i de forskellige situasjonene. Vi har alle vår arvesynd og vi lever i en jantelovskultur, som forhåpentlig kan mykes opp. Det er opp til oss selv.
Vi har mange spørsmål vi kan spørre oss selv, men også mål å streve etter. Det som styrker oss er håpet  og  til og troen på å holde et fokus på et positivt mål, tror jeg.
Vi utvikles også gjennom å speile hverandre positivt, og her kan ALLE gi et bidrag. Alle har vi noe positivt å gi! :)