Å snu på stein etter stein...

Det å kollapse inn i et utmattelsestilstand satte igang en lang og stor indre prosess. Jeg hadde my funderinger rundt hva som hadde lett meg til den her situasjonen. Hva kunde jeg gjort annerledes? Det ble en del grubling og graving. Jeg kjente at det tok energi, men hva det noe jeg måtte gjøre likevel? Jeg tok kontakt med en  psykolog for å få hjelp til å rydde opp i de her tankene, samtidlig som jeg fikk hjelp med diagnosen. Jeg følte det var noe feil i kroppen, men hva? Det var godt å legge ting fra seg når jeg satte ord på det jeg slet med der og da. Det gav en sjelslig lindring. Jeg trengte ikke gruble mer. Nå skulle jeg ta det med ro og bare være.
Hun såg også at jeg ikke hadde noen vanlig depresjon eller utbrenthet. Det her var noe alvorligere. Det trengtes mere utredning, sa hun. Jeg hadde selv tatt kontakt med psykolog for å få hjelp med diagnostikk. Men følte meg likevel parkert hos psykologen fordi det ikke skjedde noe hos legen. Ikke for at han hadde kunnet gjøre noe der og da, men det var hardt likevel.
Nå tok jeg kontakt med VOLVAT, og fikk kontakt med en neurolog. Han sendte meg på utredning for å utelukke mange forskjellig sykdomer. Han tok mitt utmattelsestilstand på alvor, men kunne ikke gi meg diagnosen ME da jeg ikke kunne si dagen jeg hadde hatt vondt i halsen og deretter vært utmattet. Men min symptombeskrivning var et skoleeksempel på ME. Den neuro-psykologiske utredningen viste på ME. Jeg har full respekt for at neurologen måtte følge de kriterier som var da. Han sa også at legene ikke kunne hjelpe meg, og derfor måtte jeg klare det her selv. Jeg liker når en lege kaller en spade for en spade, og synes at jeg fikk gode møter med ham. Det viktigste var at han forstod meg.
Nå fikk jeg søke meg videre. Tidligere hadde jeg prøvd akupunktur, og opplevd det positivt, for eksempel ved bihulebetennelse. Hva skulle jeg prøve den her gangen? Det ble homeopati og kvantemedisin. Tidligere hadde jeg vært i et dårlig allmentilstand og fått fler og fler symptomer. Nå snudde det! Jeg ble langsomt bedre. Jeg økte aktivitetene gradvis, og kunne gjøre mer og mer, selv om det gikk langsomt. Etter hvert oppdaget jeg at jeg ikke tålte sukker og hvitt mel. Det kuttet jeg ut, og da forsvant min feber, og noen andre symptomer.
I forrige sommer ble vi påkjørt bakfra, og jeg fikk en whip-lash! Da ble jeg dårligere igjen. Uff! Hodepinen ble sterkere og sterkere, og jeg var plaget hver dag. Nå måtte jeg finne en annen type hjelp. Hva pokker skulle jeg gjøre?
Nå søkte jeg hjelp hos en osteopat, og det viste seg å være en fulltreff. Jeg hadde ikke bare en whip-lash, men også en gammel nakkeskade 17 år tilbake da jeg slo meg i hodet så ille at knærne vek seg og jeg att sammen. Hun kjente at de 2 øverste nakkeknokklene var i en sterk kompresjon, og det har hun begynt å behandle. Ting tar tid. Ur hennes perspektiv kunne det forklare mine symptomer. Når nerver og blodkar i nakken kommer i klem påvirker det hele kroppen. For meg er det stort å få symptomlindring, og ikke så vondt som jeg har hatt som vondest. Jeg har også en tube med Arnica krem som lindrer spenninger i nakke og aksel. Men det er ikke bare nakke problemer som gir meg hodepine, det gjør også lavt blodsukker. Jeg har vært meget følsom for blodsukkersvingninger. Derfor er jeg forsiktig med hva jeg spiser.
Blodprøver har vist at jeg har hatt både TWAR og mononukleose. I kvantemedisinen viste det seg at mononukleoseviruset blusset opp når jeg var nerkjørt. (Nå vet jeg at kvante medisin ikke er godkjent i norsk helsevesende, men for meg blir det her logiskt)
Nå har jeg også blitt utsatt for et stort sjokktrauma for 20 år siden, og den belastning som det blir for kroppen og immunforsvaret er ikke liten. For meg går det ikke å skille mellom kropp og psyke. Derfor blir det tradisjonelle helsevesendet utilstrekkelig når men har multisystemiske sykdomer. Her trengs en helhetsavdeling.
Jeg har fått mye inspirasjon av Sanna Ehdin som skriver om de somato-psykiske effektene av maten vi spiser. Fedon Lindberg har også vært en viktig inspirasjon. Jeg hadde lenge tenkt over om maten også gjorde meg syk. Jeg prøvde i omganger å dra ned på hvitt mel og sukker. Hver gang viste det seg at jeg fikk mer energi når jeg unnved de tingene. For 1,5 år siden tok jeg vekk det her ur kosten.
I begynnelsen når jeg var syk satset jeg mye på meditasjon, gjøre ting som er gøy, hjernetrim typ sudoku og kryssord, trene opp gledesmuskelen, humor, avslappningsøvelser og så videre. Jeg er psykolog og det her ligger nære til hands å tenke på det her. Men jeg går mer og mer over til kroppsbiten, matintoleranse nakkeproblemer ( som jeg tidligere tolket som stor stress), med mere.
Jeg interesserer meg mye i hva som for eksempel skjer på http://www.kostdoktorn.se/. Legen Andreas Eenfeldt forteller om ny og gammel forskning om hvordan kostinntaket påvirker helsen, og det viser seg at de råd vi har fått av helsemyndighetene ikke riktig holder mål. Vi spiser oss syk!  Den norske legen Sofie Hexeberg lærer oss også om hvordan vi kan forandre vår helse når vi forandrer hva vi spiser.
Matintoleranse er mere utbredt enn hva vi tidligere har visst om.
Vi trenger å interessere oss mye mere om maten og hvordan den påvirker oss. Det er ikke bare alkohol og stoff som påvirker psyke og kropp.
Når jeg tenker tilbake på mitt liv er det ting som jeg ønsker at jeg hadde vitet bedre om. For 20 år siden visste jeg at jeg måtte snakke om det som plaget meg. Jeg ønsker at jeg hadde visst mer om de somato-psykisk delene. Det er ikke noe som jeg legger ner noen energi på idag, men jeg har lært meg innfor fremtiden.
Jeg lurer på om jeg noen sted skal teste meg for matintoleranse. Jeg tror der er mer å hente der.
Dessuten følger jeg med på ME forskningen.

En ting til! Jeg sliter med vintermørkeret. Jeg burde bo i Syden på vinteren. Kanskje når jeg er frisk en dag kan jeg bo og arbeide i Syden. Der er lov å drømme!

Det er næmligen så at jeg har en grunnsyn på livet som sier at hvis jeg på noen måte står fast i livet, så er det mer jeg skal se og forstå. Det handler ikke bare om følelser, tanker og hvordan jeg lever. Det handler også om biologien i kroppen i øvrigt!

Jeg kjenner en glede i hjertet idag! Jeg er glad blant annet fordi jeg orker å debatterepå internet.
Det er fullstendig sløseri med tid og energi å henge seg opp på hva man ikke klarer. Nå handler det om å forsone seg med livet å glede seg over de små tingene, og glederne.

Det er ikke alt vi styrer over i livet, så derfor er det så viktig å ta vare på det som vi har. I mens vi går på livets veg kan vi snu på stein etter stein, for å finne nye nøkler til å føle seg vel, og forhåpentlig friskere!