Den nedbrytende stressen som stopper opp prosesser.

Alle kan vi bli syke over lengre tid og må akseptere at livet ikke ble som vi tenkte oss. Det er en veldig stor livskrise og identitetskrise som jeg selv også har følt på. Det påvirker oss som er syke og våre nærmeste.


Hvis vi skal bearbeide denne krise for å komme videre inn i nyorienteringsfasen, må vi ha fred og ro. Det er da vi har pusterom til å bearbeide de smertesomme tingene vi må igjennom. Hvis vi hele tiden ovenpå sykdommen vi sliter med, utsettes for feilbehandling, stress og press stopper hele denne bearbeidingsprosessen opp. Det blir trangt å puste og vi strever etter å overleve. Jeg har selv opplevd det og sett mange av mine pasienter oppleve detsamme. Hele prosessen og den fysiske og psykiske motstandskraften rammes!

Det er mange på bloggene som forteller om smertsomme erfaringer fra helsevesendet og rene feilbehandlinger. Derfor er så så viktig at vi som har kommet en bit på vegen, snakker for dem som ikke har noen krefter til å snakke. Derfor er det så viktig att alle de som er flinke på å granske den medisinske forskningen om ME, forteller om det på internet. Alle vi som har en utdannelse der vi har lært oss om vitenskapsteori og metodikk ser at det innen ME-forskningen ikke er god nok forskning! Senest leste jeg et interessant innlegg på Marias Metode.

Når pasienter møts av feilbehandling fra helsevesendet og NAV, skjer det en kontinuerlig traumatisering hos de som er rammet. Det øker stressnivået, og påvirker hele mennesket negativt.

Det blir som når jeg arbeidet på sykehus en gang i tiden. Når en pasient ble akutt dårlig og måtte intuberes, var vi enbart konsentrert på pasientens overlevelse. Når situasjon var rolig igjen, da først kunne vi begynne å rydde opp i kaoset som hadde oppstått i den akutte situasjonen. Da hadde vi også en gjennomgang om det som hadde skjedd.

Når jeg senere arbeidet som psykolog og hadde samtaler med personer fra krigens Bosnia, kunne jeg se en parallell. I Bosnia var de oppegående og stred for sin og sin families overlevelse. De lyktes fly til Skandinavia og tryggheten. De lærde seg språk, fikk et hjem, og økonomi de kunne leve av. Når deres materielle trygghet var på plass, da krasjlandet de og fikk sterke reaksjoner. I overlevelsesfasen holdt kroppen følelsene i sjakk. Det skjedde ikke noen bearbeidning før reaksjonen kom når de var trygge. Når de var mitt oppe i det syntes de at det var rart at reagerte nå når de hadde det rolig. Hvorfor hadde de ikke reagert tidligere når de var mitt oppe i helvetet. For meg som møtte den ene individen etter den andre ble det logisk. Det er ikke tid og rum å bearbeide noe når man strider for å overleve i en truende situasjon.
Hver og en kan tenke seg hvor mye man bearbeider noe hvis vi blir slått ned ute på gaten. Det finns ikke utrymme for det der og da.

Når man er veldig syk i et utmattelsestilstand som for eksempel ME, så er det eksistensielt en farlig situasjon. Man er ikke i stand til å forsørje seg, forsvare seg og er forsvarsløs når alle krefter er vekk. Man ligger nede, helt enkelt. De sykeste har ikke krefter til å forsvare seg mot løvene eller ulvene. Derfor er ME ikke bare en livskrise men også en identitetskrise og ekstinsiell krise.
Når man er skikkelig utmattet, da har man ikke noe filter mot stress og traumer. Man er forsvarsløs! Det rammer hele mennesket!

Legen Christina Doctare skriver i sin bok om Hjernestress at hennes pasienter i Sverige hadde samme symptomer på stress, som de individer hun hadde møtt i krigets Bosnia. Det rammer oss psykiskt og fysiskt.

Kan vi ikke få hjelp med de helseproblemer som vi sliter med, har vi rett til empowerment likevel. Vi har rett til fred og ro! Sykdommer er en del av livet, enten vi setter opp skygglapper eller ikke. Når vi ligger nede kan vi ha behov for en hjelpende hånd. Livet kan ramme oss alle og vi må vekseldra for å fungere som samfunn.

Vi kan både nyorientere oss og å arbeide for en bedre situasjon for oss selv, våre medsøstre og medbrødre. Det er en viktig empowerment å sammen arbeide for noe konstruktivt. Og ja, man kan ha gode stunder som langvarig syk, men det tenker jeg kan være et annet interessant innlegg…