Gi varme til våre naboer

Vi har i 8 år feriert på et litet sted i Alanyaregionen. Det er et litet og rolig sted der man raskt får kontakt med lokalbefolkningen. På det her stedet kommer det mest tysk og russisktalende turister. Jeg har i flere år reflektert over de russisk talende turistene. De var veldig alvorlige. Smilte man til dem fikk man et mistenksomt, nesten fientligt ansiktsuttrykk tilbaks. Alle andre smilte tilbaks, og derfor utmerkte de russisk talende seg veldig tydelig. Tyrkerne snakket om at russerene hadde veldig lite penger. De ville kjøpe, men ville betale ekstremt lite. De var ikke lett for tyrkene som selv slet med å få butikkene til å gå rundt. Det er mange butikker som har måttet å slå igjen, når pengene ikke strekte til. De fortalte om russere som prøvde å bytte til seg varer mot russisk vodka. Russerne bodde oftest på all inclusive hotel, og spiste all mat på hotellet. De hadde veldig lite med seg i lommepenger, noe de prøvde å få å strekke til så mye mulig.
Det her har flere ganger fått meg til å reflektere kring deres psykologiske historie. Det kan ikke ha vært lett å leve i det gamle Sovjetunionen. Jeg husker bildene på hvordan russene sto i lange køer for å få kjøpt seg mat. De fikk ikke lov til å reise vart de ville. De reiste på ferie i øststatene, og i feriegruppene hadde den sovjetiske staten plassert ut "spioner" som rapporterte til myndighetene om det var noen som ikke var tro nok til de styrende. Det kan ikke ha vært så lett.
Alt det her og mye mere bærer de med seg, når de begynner å reise til andre land. Det er bare en ting å gjøre i en slik situasjon. Det er å vise varme og vennlighet igen og igjen og igjen.

Nå har jeg de siste årene observert  en tydelig forandring hos russisktalende turistene. De smiler tilbaks, er mye mere avslappet, og nå forstår jeg at en del av dem kan snakke engelsk! De er hyggelige og viser humor. Når jeg snakker med dem om hvordan jeg oppfattet dem tidligere, da smiler de og kjenner seg igjen. Noen sier at de selv var en av de avstandstagende for noen år siden. Det er godt å se at våre naboer i øst ser ut til å ha det bedre med seg idag.
Skal vi forstå våre medmennesker er det en god hjelp om man prøver å se deres psykologiske historie. Tyrkerene og kurderene som arbeider med turister er varme mennesker. Det er sikkert en hjelp, men viktigst er nok at de russiske turisten har bedre levekår der hjemme.

Jeg snakket med en russer om hvordan det har vært å leve i det gamle Sovjet og deretter. Han fortalte om mangel på mat i tiden for "the weapon race". Siden hadde de det forferdelige år i 90 årene, da alt falt sammen. Siden 2000 har levekårene begynt å bli bedre.
Det er interessant å høre om hvordan det er på grasrotnivå, samtidlig som vi får politisk informasjon i mediene. Det som vi opplever som positivt, kan oppleves helt annerledes for folket. Nå ønsker jeg ikke å diskutere politikk, men er interessert i å vite mere om våre naboer i øst.
Det er lett å se at de russiske turistene i Tyrkia, har et helt annet kroppspråk idag. Men det er fremdeles mange som sliter blant de som ikke har råd å reise på ferie.