Jordskjelv

Jeg kom i helgen hjem fra en 2 ukerstur til Alanyaregionen i Tyrkia. Der var det en god sommervarme og mye blomster. Jeg tok meg fri fra internet, nyheter og til stor del også boklesing. Det er viktig å bryte hverdagen med noe helt annet, og for meg er det også viktig å bytte noen aktiviteter til andre. Det er en viktig energiøkonomisering. Hvis jeg er sosial og eller gjør andre aktiviteter som shopping, svømming eller annet, da er det ikke nok energi til å lese romaner. Det er slik det er. Dagerne fylles med mindfullnessaktiviteter. En favorittsysselsetting er å bare sitte å se på utsikten, lytte på fuglene eller annet. Vi har flere gode venner i området, og man føler seg riktigt internasjonal når vi reiser dit. Her samles vi fra flere ulike land og legger man diskusjoner om religion og politikk til side, da kan man virkelig ha det moro sammen.
Det var flere ettermiddager som jeg fikk legge meg ner til ladning. På søndagen den 10 e juni låg jeg i sengen og lyttet på musikk. Helt plutselig begynte sengen å riste, lampen å gynge, og vanntankene og parabolene på taket å riste. Det tok noen milisekunder før jeg skjønte at det var et jordskjelv. Tiden stod stille, våkenheten var helt klar. Det tok kanskje et halvt minutt før sengen, og tingene på taket var helt stille igjen. Det var en både merkelig og interessant opplevelse. Nå etterpå har jeg fått vite at det var et jordskjelv som var på 6,1 på Richterskalaen. Det kjennes godt å vite at huset vi bodde i var byggt for å tåle jordskjelv. Vår nabo tyrkiske nabo fortalte oss at han ikke har vært med om et så stort jordskjelv noen gang på det her området.
I 1999 var det et stort jordskjelv i Istanbul, som ledde til en katastrofe i et stort område. Det var mange hus som ikke var rustet for jordskjelv og derfor var det mange hus som kollapset. Etter den katastrofen forandret de tyrkiske myndighetene på reglene for hvordan hus skulle bygges, og det føles godt å tenke på.
Hvis et jordskjelv skal bli en katastrofe har det både med styrken på skjelvet og gjøre og hvor tryggt forankret området er. Man kan her trekke en symbolisk assosiasjon til andre områder i livet.

Direkt etter jordskjelvet husket jeg bilderne fra Tokyo forrige år, da kontorlokalene ristet så mye at møblene flyttet på seg. Japanene tok beskyttet seg med å legge seg under skrivebordene.  Jeg tenkte på hvordan noen jordskjelv kommer før de større jordskjelvene, og undrer over hva som skulle skje fremover i Tyrkia. Min søster har i arbeidet kontakt med Italia, som har hatt flere jordskjelv de siste ukene. De tankene begynte å komme for nær meg. Huff! Livet slår til, når det selv vil. Vi får leve så normalt vi kan, også i urolige tider. Når vi lever så normalt som mulig, da formidler vi til vår kropp at det er ok. Normalisering formidler trygghet. Det er når vi begynner å kontrollerer og gjøre unnvikelser som vi får større problemer.
Uro og redsel er en del av livet akkurat som glede og lekfullhet.

Jordskjelvet tok raskt slutt, og etterpå var himmelen like uskyldigt blå som den hadde vært før og under jordskjelvet. Blomstrene var fremdeles like vakre som de vært i flere uker.

Livet er alle nyanser! Og vi selv har alle nyanser.