Nye veger.

Jeg sitter og leser noen ord som jeg skrev ned på en forelesning i vegetoterapi for noen år siden.
Hvis vi skal ha en god helse skal vi prøve å leve parasympatiskt, og å ha så god gjennomstrømning i kroppen som mulig. Det er da vi har det som best. Nå er det for de fleste av oss en stor forskjell på hvordan vi ønsker å ha det og hvordan virkelig ser ut. Når vi holder igjen på følelser, da holder vi igjen på pusten og spenner musklene.
Hvis vi har spenninger i mellom gulvet som man for eksempel får ved sjokk, da må andre muskler kompensere når vi puster. Da får vi føle på skuldrer, nakke og at livet stresser oss. Da blir det mindre gjennomstrømning i kroppen og vi mister energi.
Hvis man for eksempel er urolig for det ukjente prøver man samtidlig å holde uroen igjen, fordi det blir ubehagligt. Hvis man blir igjen i uroen og ser hva som skjer kan det komme gråt eller noe annet.
I en samtale terapi kan man, hvis man er trygg, tørre å gå in i følelsen og møte sin barndoms verden. Men da er det viktig at terapeuten er tilstede og er med klienten. På den måten får man hjelp til å gå inn i det for å gå ut ur det.
Etterpå finns det fremdeles ærr i oss, men det er viktig å se att vi kan leve et godt liv til tross for ærrene.
Man trenger å lære seg å ta det, å håndtere det. Det er veldig viktig å se at det finns mye å lære av det.
Å snakke for lenge om en ting kan gjøre at man bindes opp ved det gamle. Jeg kan ta et eksempel her. Etter at jeg var vitne til en barnekidnapping, da gravde jeg og gravde ved mine minner. Jeg ville hjelpe politiet så mye det gikk. Når man nå tenker på at hjernen ikke kan skille mellom indre og ytre trussel, så har jeg da satt meg selv i mye stress da jeg om og om igjen gjenopplevde hva som skjedd.
Det her er en balansegang som hver og en av oss har å arbeide med.
For å komme gjennom sine sår trenger man en person som er tilstede i smerten og prøver så godt det går å se og forstå. Iblant er støtte samtaler den beste løsningen. En person kan ha så mye uro i sitt liv at det blir vanskelig å arbeide seg gjennom sine sår. Når man har mye uro rundt seg, da spenner man sine muskler, og det må man kanskje for å beskytte seg i stunden. Jeg kan jo bare se på meg selv hvor mye lettere det er å ta seg gjennom sine minner og å gi slipp når jeg får ha fred, ro og trygghet omkring meg. Det føles som om mye løser seg selv og jeg blir mere laid-back. Når var jeg også gjennom noen osteopatitimer i forrige året og da arbeidet vi blant annet med mellomgulvet, der sjokket hadde satt seg.

Jeg har også skrevet at klientens målsettning er målet. Skal man tørre å være i sine spenninger, da må man selv bestemme takten. Det sier seg selv at det ellers blir enda mere spent.

En person med vonde erfaringer kan tenke at det er farlig å være i gleden. Det blir snart verre igjen....
Man har begynt å ta ut bekymringene i forskudd, for å være beredt og å slippe føle seg skuffet. Det er en overlevelsesmekanisme men dessverre i bra for å leve her og nå. Da spenner man seg og forblir spent. Det er når vi begynner å leve her og nå som vi begynner å slappe av, få en bedre gjennomstrømning og kroppens selvhelbredende mekanismer kan gå igang. Så enkelt, men likevel så vanskelig.

Når vi ikke puster fritt, da tar vi ikke inn like mye oxygen, og får ikke ut alle slagstoffer som skal ut gjennom pusten. Man kan tenke seg at det skaper en del ubalanse i kroppen.
Det man ikke tenker på er hvordan det kan påvirke tarmene. Når vi puster med maven da får tarmene massasje. På vegetoterapikursen fikk vi selv bekreftelse på den her sammenhengen. Vi gjorde mange pusteøvelser og det var mye springende på toaletten etterpå. Det forsvant mye toalettpapir. Vi måtte jo bruke det etter tarmene hadde tømt seg. :)
Vi fikk lære oss at en måte å se om en behandling har fått fremgang er å se om de vegetitative funksjonene hadde påvirkets, altså om en person var mere avslappet.

Trygghet og mave har et sammenheng. Er vi urolige, da føler vi det i magen.

Hvis vi stendig lever i uro, da blir det til en kronisk uro eller stress.
Kronisk stress kan lede til mye elende. Det kan påvirke immuneforsvaret, hormonebalansen, alle organer ned til cellnivå.
Hvis vi for eksempel på grunn av stress har et svekket immuneforsvar og får et virus inn i kroppen, da er det mye lettere å bli syk.

Vi har mange gode grunner for å søke oss til fred og ro, trygghet der det er mulig, og ha hvilestunder fra bekymringer. Vi gjør så godt vi kan! :)