Sekker og fordommer

Jeg har den seneste uken hatt andre aktiviteter og dermed ikke vært så mye på internet. Jeg har gjort et unntak og det er Svein Thore Martinsens sin blogg om ME og LP, Her.

Han lyktes med å få igang en debatt og det var mange reflekterte kommentarer, fra ME syke som har satt seg inn i ME forskning. Det kom også fra flere kanter at ME er en sekkediagnose, likevel var det flere bastante kommentarer om hva ME er. Det såg ut til at det var noen leger som hadde negative kommentarer om ME syke. Noen syntes at det var rart at noen syke mirakuløst var friske etter 3 dagers LP kurs, noe jeg kan forstå. Dessverre var den her personen skeptisk til andre ME pasienter, som om det var en regel at hvis en ME syk kunne "ta sin seng og gå" så var det likt for alle. En kommentar sa at "Vi tenker at ME er vår tids hysteri.Om noen få år er den avløst av en annen sykdom som er grei å ty til når man er litt neffor."

Det fløder fremdeles mye synsinger blant folk, og det er ikke alle som ser ut til å være mottakelige for informasjonen om at ME er en sekkediagnose. Det skjer mye bio-medisinsk forskning på ME, men det ser ut til at den møter mye motstand i Norge. Så lenge den ikke blir offentlig, så gir det plass for mange fordommer om syke.
Det kom også frem i bloggen at det finns uenigheter mellom ME pasienter, de som var positive til LP og de som var negative. Det kan se ut som om ME pasienter ikke ønsker å se inn i seg selv og ikke vil se at psyket påvirker. Det kommer frem i bloggen at ME syke har prøvd LP og andre mestringsprogram og blitt dårligere, men det er ikke alle som synes å se det.
tanteSofie prestenterte seg som psykolog og gjorde noen gode kommentarer. Hun hadde flere gode refleksjoner om hvorfor LP er dypt uetisk, hvorfor fravær av biologiske markører ved sykdom ikke nødvendigvis betydde at den syke var psykisk syk. For å gi en psykiatrisk diagnose må det finnes symptomer som viser på en slik diagnose. Hun forteller også betydningen av at legen, helsepersonalen, tar ansvar for at dialogen skal fungere, og da må også leger arbeide med seg selv.

Jeg gjorde flere kommentarer på bloggen og her er en av dem:


"At det er uenigheter mellom de som er för LP og de som er imot, og om det “sitter mellom örene”, det ser jeg som en naturlig konsekvens av at ME er en sekkediagnose. Det er da mange som tror at det handler om det samme tilstanden, men jeg ser ikke at det norske helsevesendet skiller mellom utmattelsessyndrom og ME, som jeg ser at man gjör i Sverige. Når det er et slikt rot med kriterier og diagnosesettning, da er det ikke rart de som er rammet har hete diskusjoner.


Utmattelses syndrom er konsekvensene etter langvarig stress. ME er noe annet, og jeg foretrekker å vente på uavhengig forskning innen jeg trekker bastante slutsatser.

Ja, kropp og sjel hörer sammen hos oss alle. Det er ikke det samme som å si at LP er det riktige for alle. Tvertimot har jeg kontakt med flere som har blitt dårligere etter LP eller ikke har fått hjelp i det hele tatt. Det er en ting å få ner stressnivået i kroppen, og en annen at selvhelbredelse tar tid. Hvis vi tenker oss at for eksempel en egen foretakere stresser i mange år, kjörer rovdrift på kroppen tils han eller hun får en alvorlig hjerteinfarkt. Da vet vi at det sosiale og det psykiske er tilstede, men ingen skulle vel tro at de skulle tenke seg frisk etter LP behandlingsteknikker. Det er ingen lege som ikke skulle behandle hjertet og blodtrykket også. Når jeg ble bitt av flått i begynnelsen av 90-årene, og fikk den klassiske röde ringen rundt, sammen med hodepine og tretthet, da spurte legen meg ikke hvis jeg hadde problemer hjemme. Jeg fikk antibiotika.

Jeg har ikke som helst problemer med å si at psyket påvirker helsen. Har selv värt utsatt for en sjokkopplevelse 1989, da jeg var vitne til en barnekidnapping. Hun ble brutalt mishandlet, voldtatt og murdet, og det ble Sveriges störste mordutredning etter Palme mordet. Vi fikke leve i uvisshet i 15 år för murderen ble tatt. Jeg vet mye om kronisk stress og hvordan det påvirker kroppen. Jeg har av naturlige orsaker lest meg inn om kronisk stress og hvordan det påvirker kroppen. Hva sier forskningen? Det er en lang intressant lesning.

Stress kan svekke kroppen på mange måter, og da sitter det ikke bare mellom öronen lengre. Har man anlegg for forskjellige somatiske sykdommer, da er det det som man får.

Det handler om å se hva det er for en person man har fremfor seg, det er ikke alle som skal “sparkes igang”. Det finns mange som trenger å läre seg å bremse. Hvis noen er totalt utmattet kan det väre viktig å gire fra 1, til 2, til 3, også videre. Det går ikke bra hvis det går fra förste til femte gir direkt. Frisk på 3 dager blir helt feil i slike fall! Det finns de som har värt inbillningsfriske i mange år, og da blir det feil å tro at man blir frisk etter 3 dager med LP.

Jeg tenker at selv om man har gått gjennom stress og traumer, kan man trenge hjelp fra bio-kjemisk forskning.

Fravär av bio-markörer hos primärlegen må ikke nödvendigvis bety at personen er psykisk syk. Jeg fikk, når jeg var i jobb som psykolog, en del pasienter som ble henvist for depresjon. Det skjedde at en del senere fikk avansert medisinsk hjelp, for eksempel operasjon for tumör i hjernen. Det kunne väre en hjertesyk som fikk billigkopi på medisin som ikke hjalp. Leger trenger også å huske på å spörre om pasienten slått seg i hodet noen gang i sitt liv. Hjerneskader kan gi slike problemer at en person brenner ut seg når de pröver å fungere i et vanlig liv. Har en venninne som fikk diagnosene depresjon og angst. Hun sökte videre når legene ikke trodde på henne. Hun fikk kontakt med en god kiropraktor som tok röntgenbilder. Det viste seg at hun hadde en alvorlig nakkeskade som forklarte ALLE symptomene.

Det handler om å ikke se seg blind på ME diagnosen, men alltid å se mennesket bak diagnosen. ME er bare en samling symptomer. Hva det blir for diagnoser i fremtiden, blir spennende å se. Jeg tenker også at tanteSofie har flere gode poenger, når hun snakker om motoverföring. De fordommer som vi som helsepersonell har mot pasienter og som hindrer dialog og dermed en god diagnosesettning."