Livet kan virkelig være rofylt hvis vi tar oss tid til det. Tenk å sitte å bare oppleve og se seg omkring. Lytte på hva som skjer rundt omkring, og på stillheten. Kanskje man legge merke til noen lukter. Hvordan er temperaturen? Hvordan dufter varme? Hvordan føles det å bare være?
Hvordan føles det å la alle sansen å ta inn det som skjer akkurat nå? Kanskje stresser tankene omkring av gammel vane? Min erfaring er at om man låter tankene komme og gå og de bare får være tanker, så slipper de etter hvert taket. Da blir det stille og da er vi her og nå. Men det er viktig å gi seg tid og rum. Det er helt nødvendig.
Man sentrerer seg, får ro og får nye krefter til å ta tak i hverdagen. Vi står stadigere på jorden og puster friere. Da vet vi også mer hva vi ønsker oss. Vegen å gå er inn for å komme ut og videre. Det viktige er å ikke fastne, og derfor er det viktig at vi ikke stever imot. Vi trenger å være gode mot oss selv og å være snille når vi ser på oss selv. Da er det enklere å arbeide seg videre i livet. Når vi dømmer oss og andre, har vi satt opp et hinder til forståelse. Når vi forstår oss selv har vi lettere å forsone oss til det som er, samtidlig som vi også tar ansvar for hvem vi er. Vi setter opp et mål om oss selv for fremtiden og forsiktig tar vi steg for steg til dette. Vegen er det viktige for der eller her lever vi nå. Målet kan endres på vegen, og når vi har nått det er det raskt gjort å sette opp et nytt. Hvis vi kjemper oss fast ved målet, er det raskt å leve i fremtiden noe som stresser. Vi er mer harmoniske når vi lever her og nå, derfor blir vegen det viktige og hva vi gjør med livet her og nå. Når vi har positive mål gjør vi det beste vi har her og nå og tankene holder seg til hva som bygger opp oss. Når vi mister fokus på målet er det raskt gjort å grave seg ned i negative tanker og minner. Vi blir uharmoniske og trykker ned oss selv.
Så det handler om å være positiv realist og passe seg for den så kallet positiviteten som handler veldig mye om benektning der vi ikke tørr å ta i problemene. Hvis vi skyver vekk problemene slår livet til før eller siden. Derfor lev her og nå og gjør noe konstruktiv med det som er nå. Ja det er et arbeide og en prosess hele livet. Det tar ikke slutt. Det er et livsprosjekt!




Når vi er i Tyrkia ser vi månen og stjernene mye bedre enn her hjemme. Det er så avslappende. Bare sitte å se opp på himmelen setter livet i andre perspektiv. Vi er så små i et større sammenheng.

Vi lurer på hvis det finns liv på andre planeter. Når vi tenker på hvor mange solsystem det finns, og så mange planeter som beveger seg rundt de her solerne. Hvis de er slik at det bor liv med bevissthet på noen planeter, og tenker seg at de ser mot sin himmel i vår retning. For dem bor vi i himmelen.

Vi er en del av en uendelig stor helhet. Hva vi gjør har stor betydning for verden. Det som vi gir ut kommer før eller senere tilbaks til oss, akkurat som en bumerang. Tar vi ikke vare på vår natur, så får vi det igjen. Hvis vi for eksempel søppler ned i naturen, får vi til syvende og sidst se resultatet på vår tallerken. Vi får bokstavligen spise opp det vi gjør med omgivelsen, vår natur. Det som vi gjør er virkelig betydningsfullt!