Vår gamle venn herr Mehmet, han er sprek han. Han bor i et litet tettsted i Alanyaregionen, Tyrkia. Han har fortalt for meg at kona hans er syk, og at han må arbeide for å ha råd å kjøpe medisin til henne. I Tyrkia finnes det ikke det trygdesystem som vi har her. Det koster penger å gå til lege og å kjøpe medisinene. Det finnes ikke noe som heter frikort der.
TIl tross for at herr Mehmet må arbeide i høy alder så lyser han av livsglede og livskraft. Øyene lyser av glede. Humor er han full av og det er moro å møte ham. Han plukker søppel på gatene for kommunen. 4 år tidligere arbeidet han på en byggeplass og bar på 20 liters bøtter med sement. Det må ha vært tungt 7 dager i uken. Jeg så selv at han gjorde det.
For snart et par år siden var vi på et tyrkiskt bryllop i Alanya. Der var herr Mehmet også gjest. Han var oppe på dansegulvet og danset, tyrkisk dans. Han har kvar rytmen og spensten i kroppen.
Det er imponerende å se den livskraften som lyser av honom!
Jeg kan ikke å la være å lure på hvordan man selv kommer å være når man er 76 år, hvis man lever da. Den som lever får se.
Jeg skrev det her i vintres. Hans kone døde i april. Som han selv sier, "Det er verden". Men sørger, det gjør han sikkert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar