Det finns friske mennesker som ikke tar ansvar for sin helse.
Det finns syke mennesker som ikke kan noe annet, hvis de skal en god livskvalitet.
Det her er ikke alltid så lett å se fra utsiden.
Det er ikke nok med en sterk vilje til å bli frisk.
Det er spennende å lese om folk som har blitt friske, og som sier at de begynte å ta ansvar over sin helse.
Det er interessant å lese at samme mennesker søkte seg frem, og på vegen fant de rette nøklene.
Det er næmlig det som må til, at man finner de rette nøklene og kanskje også verktøyen.
Det betyr at man ofte må finne de rette nøklene, hvis de finns der og da.
Det kan også være slik, at akkurat de riktige nøklene ikke er oppdaget/forsket frem ennå.
Det betyr at den syke uansett må arbeide med aksept og tålmodighet, som en viktig mestring i en vanskelig livssituasjon.
Det er beundringsverdige egenskaper!
Jeg får en bilde at en del som har blitt syke etter en lang tids sykdom glemmer at de fant de riktige nøklene for å bli frisk.
Jeg håper de kan huske at ikke alle er like heldige, når de forteller sin historia.
Jeg tror det kan være en viktig støtte til de syke i å forstå deres situasjon.
Det kan altfor lett av de tolkes som at det bare handler om vilje, og et beslutt om å ta ansvar for sitt liv.
Det er ikke dessverre ikke nok!
Jeg har møtt mange kloke og resurssterke som har vært syke, men som likevel ikke ble friske.
Jeg tenker også på Grethe Waitz!
Å ta ansvar for seg selv og sin helse er bra det. Men det er ingen automatikk i at det leder til helbredelse. Dessverre har det blitt en utbredt oppfatning. Livet er er fullt av tilfeldigheter, flaks og uflaks. Dette spiller også inn på om man blir frisk, friskere eller forblir syk eller i verste fall dør.
SvarSlettOg så er det viktig å snakke for seg selv! Min vei til et bedre og friskere liv kan være helt galt for andre. Dette prøver jeg selv å være bevisst når noen har spurt meg etter oppskriften som har hjulpet meg til et bedre liv. Da sier jeg at det kan jeg godt fortelle, men at det nødvendigvis ikke er fasiten for andre.
Mange kloke ord her. Livet kan være mere uberegnelig enn hva mange ønsker å ta til seg. Når man har det bra og er frisk lever man i illusjonen at vi har kontroll over livet. Dessverre er det ikke alltid slik. Det er det mange som vet. En måte å prøve å unnvike livets uberegneligheter kan være å ta på seg skyld eller å legge skylden hos noen. Det er ikke rart det er en søken etter syndebukker når vi har fått presentert 22 juli rapporten. Da er det lett å glemme hvem som smalt bomben og hvem som skøt ungdomene. Nå burde det være interessant hvem som er mest egnet til å ta tak i problemene som avslørtes i rapporten. Det er viktig å holde fokus, og å akseptere at vi ikke har kontroll over alt. Livet er slik.
SlettMen når det er sagt, er det viktigt å våge å håpe og bevare en tro på at ting går bra. Vi trenger å arbeide med den indre tryggheten. Det er ikke alltid lett, og derfor er det lett at vi gir hverandre støtte og varme så godt vi kan.
SlettDet er mye i livet vi ikke har kontroll på. Å ta ansvar for seg selv og egen helse, ja det kan vi vel gjøre ut fra den viten vi har, der og da. Det kan være mye f.eks. mht ernæring som våre foreldre trodde på og praktiserte, som ikke holder mål i dag.
SvarSlettSå det spørs hvor patent det vi vet er da. Den viten som tilflyter oss, den er mangfoldig og til dels motstridende. Vi har nok en litt i overkant stor tro på vår tids vitenskapelige funn. Sannheter vil nok fremdeles komme og gå, spesielt på noen områder, hvor det ikke bare er harde fakta som gjelder.
Samspillet mellom våre gener og vårt miljø, sett i et flergenerasjonsperspektiv, er uhyre komplisert, er det ikke?
Å være måteholden, på en del områder, litt av det ene og litt av det andre, er et råd som kanskje har noe for seg?
Ellers tror jeg ikke det er så lurt å glemme å leve, mens man gjør det. Det kan bli for mye bekymring og foranstaltninger også.
Ja det er lurt å huske å leve mens man gjør det. Det må jo bli konklusjonen av det her. Da trenger vi tid for pusterom, slik at vi ser og kjenner hva som gir oss mest i livet. Hva gir meg kraft og glede og hva tapper meg for kraft?
SlettFor en del år siden snakket jeg ofte med en kinesisik dame. Hun hadde mye klokt å fortelle. Hun liknet det svenske ordet lagom med det kinesiske yin og yang. Balanse, ikke for mye og ikke for lite. Det er de assosiasjoner jeg får når jeg leser din kommentar om måteholden.
Det du skriver om sannheter som kommer og går da te bier jeg med en gang på den svenske legen Annika Dahlqvist som tok ansvar for sin helse og fulgte de svenske kostråden. Hun ble sykere og sykere, og fikk mere problemer med sin vekt. Når hun begynte med lavkarbomat, da gikk hun ned i vekt og ble frisk. Hun fikk mye motstand i Sverige, men nå har den ene professoren etter den andre i Sverige begynt å se fordelene med lavkarbo mat.
Det her må man ta med i diskusjonene om å ta ansvar for sin helse, at naturen og også vi er meget kompliserte og at vi ikke løser alt med de enkle løsningene.
Veldig bra blogg du har her♥. Følger deg gjerne videre:) Jeg har selv ME og er ute av drift for tiden. Jeg laget meg en blogg etter at jeg ble syk, men der legger jeg hovedsaklig ut kort jeg lager. Startet med det etter at jeg ble syk. Håper du tar deg en tur innom meg:)
SvarSlettKlem, Marita
For en fin feelgood blogg du har!
SlettHåper dagen din er god til tross for alt!
Hei :)
SvarSlettVeldig godt å lese dette kjenner jeg. Det er så lett å bebreide seg selv når man får en alvorlig sykdom man ikke blir frisk av. "Tenk hvis jeg bare hadde gjort slik eller sånn". Man leter etter årsaker og forklaringer hos seg selv på hvorfor det ble som det ble.Jeg har tenkt mye på at kanskje alt ville vært annerledes, dersom jeg tidligere hadde fått riktig diagnose?
Det er så lett å få skyldfølelse for noe man egenlig ikke kan noe for. En klok person sa til meg: "Hvis du handler mot bedre vitende, først DA har du grunn til å bebreide deg selv. Så lenge du ikke visste hva som var riktig å gjøre, kunne du heller ikke gjøre det".
Sykdommer sitter ikke i viljen. Hadde det vært så enkelt ville vi vært friske!
Dette var bare noen av mine tanker rundt det hele. Takk for et klokt innlegg.
Vennlig hilsen Trollmor :)
Velkommen Trollmor.
SlettHvis jeg leste rett i din blogg da spurte du etter hjelp mange ganger! Hvordan kunne du gjort annerledes?
Jeg skjønner at tankene har gått i mange retninger, også mot skyldfølelser. Jeg tror ikke det er noen av oss som ikke har vært der.
Hadde det funnets andre valg, da hadde de vært mye lettere å ta. Det er ikke lett å møte andres ignoranse. Dessverre er de mange.
Det kan virke som - når man leser tabloidpressen - at det å "ta ansvar for egen helse" er blitt synonymt med å oppsøke alternativ behandling. Jeg vet ikke hvorfor, for det er jo direkte feil.
SvarSlettDet er like mye å ta ansvar for egen helse å oppsøke spesialister i det offentlige helsevesenet, ja kanskje mer vil jeg si, siden det tross alt er fagfolk som har åresvis med utdanning og erfaring bak seg, for ikke å snakke om et stort helsevesen de kan henvise videre i og forsøke å hjelpe pasienten i.
Jeg vet jeg har stått på barrikadene når folk ikke får hjelp i det offentlige helsevesen, og det skjer selvfølgelig. Men det er ikke noe mer ansvarlig å bryte med skolemedisinen og begynne å knaske kosttilskudd til mange tusen kroner med ukjent virkning.
Kjenner jeg har mye å si om dette temaet, men skal begrense meg til dette i dag. :-D
"Det kan virke som - når man leser tabloidpressen - at det å "ta ansvar for egen helse" er blitt synonymt med å oppsøke alternativ behandling."
SlettMan får si at en del alternative "behandlere" har lykkes veldig bra i sin markedsføring! Ikke minst når de dårlige historiene systematisk ties ihjel.
Ja, ansvar for sin helse. Hva betyr det? Og hva definerer det?
Det finnes mye overfladiske uttalelser i det her.
Mye interessant her!
SvarSlettHodet klarer ikke å formulere et godt svar nå, desverre....
Du har fått så mange gode svar over her, som jeg bare kan si meg enig i.
Ang. alternative "behandlere", jeg syns ikke nødvendigvis det er noe ansvarsfullt å legge helsen sin i hendene på noen (gjerne selvutnevnte) behandlere, uten medisinsk faglig kunnskap.
Vi med ME, for eksempel, må ta ansvar for egen hver dag, hele tiden, for å kunne fungere. Ikke nødvendigvis blir friske, men fungerende, på et vis.
(Får visst kommentere mer senere....)
Hei Rudolfine!
SlettVelkommen.
Man skal i hvert fall tenke nøye over hvis man velger alternativ behandling. Treffer man feil person, kan man bli MYE dårligere!
Det er også min erfaring at man hver dag må tenke over hvordan man tar ansvar for sin helse. Hva er best for meg å gjøre akkurat idag.
Livskvalitet er et viktigt nøkkelord.