De er sanna ord av John Lennon, ikke minst nå. Den her måneden skulle jeg være i Tyrkia i 4 uker, og min mann skulle komme etter to uker. Når vi kom hjem skulle vi fire min svigermors 90-års dag. Hun ønsket at vi skulle fire hennes fødelsedag hjemme hos oss, og at vi skulle orgainsere det hele sammen med min svigerinne. Hun hadde også bestilt time hos sin frisør. Hun måtte jo være fin i håret på den store dagen. Virkeligheten ble en helt annen.
Jeg reiste ner til Tyrkia og hadde underbart avslappnende dager med både hvile og spaserturer. Jeg laget god mat og plukket mandariner som jeg spiste direkt. Solen gav meg mindre smerter, bedre søvn og god avslappning. En dag når jeg var i dette avslappnede tilstand, ringte min mann. Hans mor hadde brått gått bort på veg hjem fra et legebesøk. Det ble naturligvis en sjokk for oss da hun hadde vært oppegående inn i det siste. 2 dager senere reiste jeg hjem. Som vel var fantes det en ledig plass på flyet hjem så raskt.
Jeg hadde en snill svigermor og min måte å vise min takknemlighet er å prøve å være en god støtte for hennes barn.
4 dager etter jeg kom hjem fra sommer til vinter blir min far innlagt på sykehus i Sverige. Nå måtte jeg fokusere på to ting samtidlig. Som vel er får min far god hjelp, men uroen har funnets omkring hva som skjer.
Nå må jeg ta vare på meg selv, så jeg orker å være en støtte både her og der. Jeg er jo ikke frisk.
Det er det her som er livet. Alt har sin tid.
I tider når vi hør og leser om at vi skaper våre liv så er det bare en del av sannheten. Livet er også det som skjer når vi gjør så godt vi kan med våre liv.
Vi lever i en tid med mye ekstrem makeover, create your perfect life, og så videre, men vi kan ikke bare sminke over livets alle aspekter. Livets forskjellige realiteter finnes der likefullt. Sykdom og død finnes her og kommer å finnes. Under alle masker er vi først og fremst mennesker.
Vi har ikke kontroll over alt og vi kommer alle å dø. Det kan ikke verden ekstreme make-over beskytte oss fra. Hvis vi ikke tar vare på vårt innerste og møter den som vi er, blir vi totalt uforberett på hva livet har å by oss.
Når vi rammes av en kronisk sykdom går vi igjennom en tøff reise, men vi blir også på en måte rikere når vi har kommet en bit på veg i prosessen. Når vi er til stede i det som er her og nå, da har vi fått en ny visdom.
Da vet vi at vi ikke kan gjøre noe annet enn å bare følge med i livsflødet, og å bygge opp nye planer igjen og igjen.
Ta vare på deg nå! Du vet ikke hva som skjer i morgen!
Det var en sterk beretning du hadde å fortelle i dag. Det er vondt å lese at dette skjedde i ditt liv nå, når dere hadde så fine planer om først en deilig ferie i sommersolen, og så skulle dere lage en flott bursdag for din svigermor. Og så ble det helt annerledes.
SvarSlettDu har jo så rett i det du skriver, vi kan ikke planlegge alt. Fordi livet er ikke slik. Livet setter hindringer i veien for oss, slik at det ikke alltid er mulig å legge planer. I alle fall kan det hende vi tvinges til å endre planene.
Det er jo nettopp døden vi er redde for også. Det går ikke an å forberede seg på den. For det første vet vi ikke når det vil skje at noen dør, og for det andre, om vi nå kan tenke at det er ikke så lenge til den kommer, så er det så vanvittig tungt og vondt at noen vi er glade i blir borte for alltid, at det blir et sjokk uansett. Og forferdelig vondt. Når det gjelder din svigermor så var hun jo, som du skriver, frisk og rask helt til det siste, og det var ingen som ventet at hun skulle falle fra så brått som hun gjorde. Det må gjøre forferdelig vondt for dere alle sammen. Men dere kan i alle fall trøste dere med at hun visste at dere skulle feire dagen hennes sammen, og det gledet hun seg helt sikkert veldig til. Selv om det er en fattig trøst. Jeg synes du skriver så fint at du var så glad i henne, og at måten din å vise det er å være en god støtte for hennes barn. Og det er jeg sikker på at du er.
Og så blir din far syk nå også. Dette ble sannelig mye for deg på samme tid. Jeg håper inderlig at han blir snart bra igjen! Og jeg håper du finner styrke til både å være der for ham, og for din mann. Det blir ekstra tøft fordi du ikke er frisk selv. Så du må ta vare på deg selv så godt du kan midt oppe i det hele! Det er ikke lett, men jeg håper dere alle sammen finner både støtte og styrke i hverandre. Det kommer bedre tider, det er helt sikkert i alle fall. Det er jo slik livet er. Du beskriver det så fint selv, at jeg tror du vet, og at du kommer igjennom denne tiden. Styrket og med mer visdom.
Jeg vil bare si at jeg tenker på deg og vil vise min støtte med denne hilsenen. Sender deg all god kraft og støtte jeg bare kan. Og en stor og varm klem. Igjen, ta vare på deg selv!
Stor varm klem fra Martha
Tusen takk for en kjæmpefin kommentar Martha!
SvarSlettDen varmde!
Det var en sjokk å få høre at svigermor hadde så brått gått bort. Og vi har vært veldig slitne av sorgen.
Det er ved slike dager som nå vi skjønner prestens verdi. Hans tale på begravelsen var som en balsam for sjelen.
Det hjelper også å ha livserfaring og å ha forsonet seg med livet. Når man ser tilbaks i tiden ser man at alt som skjer er passasjer i livet. Livet går videre og det finns en tid for glede og en tid tid for sorg. Alt går å bruke til mere livssvisdom, som du sier.
Hadde jeg vært friskere hadde jeg reist de 70 milen til mine foreldrer, men jeg er allerede så sliten. De har ingen glede av om eg overanstrenger meg å kollapser fremfor øyene på dem. Jeg har etutmattelsestilstand som likner veldig på ME. Hadde jeg kunnet si datoet på når jeg hadde vondt i halsen, hadde naurologen gitt meg diagnosen ME. Jeg har forlikt meg med livet og føler at sorgen er en del av våre liv sammen med livsgleden. Begge er med meg på vegen...
Takk for at du la så mye energi i din kommentar. Jeg vet jo at du heller ikke er frisk.
Stor stor klem tilbaks!
Hilsen Anna-Lena
Du skriver selv så fine kommentarer at det er veldig hyggelig å kunne gi litt tilbake. Og så følte jeg så veldig for å svare deg på det du skrev.
SvarSlettHåper du finner litt mer krefter igjen snart, men jeg vet jo at det ikke er så enkelt. Om du har noe som likner ME, og hvorfor er det ikke ME..synes det var pussig at det skulle ha noe å si om du hadde vondt i halsen eller ikke.. Men i alle fall, om du har noe som ligner ME, så har du ikke mye krefter. Ha i alle fall ikke dårlig samvittighet for at du ikke greier å besøke dine foreldre nå, de har det mye bedre når de har en datter som kan ta det med ro hjemme, og hente seg litt inn igjen:)
En veldig koselig blogg du har forresten, jeg er ikke alltid så flink til å legge igjen spor etter meg, men skal bli flinkere til det.
Ønsker deg en deilige og fredefull kveld.
Stor klem fra Martha:)
Tusen takk! Nå ble jeg rørt!
SvarSlettKan mye vel være ME.
Kvantemedisin behandling viste på det, og når jeg hadde virkelig dårlige perioder, viste kvantemedisinen at mononukleoseviruset hadde aktiverets på ny.
En stor stor klem til til også!