Når jeg den første gang prøvde å gi healing.

Det har vært litt mye jeg må ha gjort i noen uker nå. Igår var jeg i Oslo i noen få timer, og det må jeg betale for i hodepine og slapphet idag. Jeg må hvile idag og trolig i morgen også. På den måten kan jeg få mere ut av dagene i påskehelgen. Det innebærer mere tid ved pcn.

Jeg har en stund tenkt å skrive om når jeg den første gang kom i kontakt med healing, og tiden er nok inne her og nå.

I 90-årene var jeg en weekend i Gøteborg for å lære meg noen meditasjonsteknikker. Jeg hadde mye spennende å gjøre på mitt arbeide, og meditasjon kunne være en god teknikk for å slappe av til en mere effektiv hvile. Med meditasjon får man også mere kontakt med sin kreativitet og det er alltid et pluss. Det var gode stunder på kursen.

Det jeg ikke var beredt på var at vi skulle arbeide to og to for å lære å kjenne på auraen på hverandre.
Eh....jaha... ??? Det her var noe man leser om i bøker, men nå her? Jeg kom frem til at jeg bare skulle prøve og å improvisere for å se hva som skjedde. Damen som jeg samarbeidet med satt på gulvet og hadde øynene stengt. Jeg kjente tydelig en aura rundt henne og stille beveget jeg rundt henne. Når jeg var bak hennes rygg, holdt jeg hendene mine bak nedre delen av ryggen en liten, liten stund, og så fortsatte jeg rundt henne. Etterpå sa hun at hun trudde jeg vært bak hennes rygg hele tiden og holdt hendene mine nær den nedre delen av ryggen der hun hadde smerter. Det hadde føles behagelig.
Jeg hadde nok store øyner når hun fortalte meg om hvordan det hadde vært for henne, fordi det her var ingen verden jeg hadde noen som helst erfaring av.
Og det var ikke den eneste overaskelse jeg var med om den dagen.
Jeg skulle senere arbeide med en annen dame for å prøve å heale hverandre. Jeg undret meg over hvordan det her skulle gå. Hva gjør jeg nå?
Det fikk bli improvisasjon igjen. Jeg kjente tydelig hennes aura og ble engasjert i prøve meg frem.. Mine hender ble til min forbauselse meget varme. Den her gangen arbeidet jeg mye rundt hennes hode. Det var som å komme inn i en verden jeg ikke visste om. Det her var noe nytt. Etterpå var hun svimmel når hun reiste seg fra stolen. Hun fortalte hun blitt irritert over at jeg fokuserte så mye på hodet hennes, men innså det var der hun trengte hjelp med. Hun hadde hatt en tøff uke, med konflikter rundt seg. Hun sa også at mine hender måtte ha brennende varme.

Når jeg etterpå reiste hjem fra Gøteborg var det kaos i hodet mitt. Hva var det som skjedde? Hva faen skal jeg gjøre med det her? Det første dagene etter kursen var mine håndflater lyserøde som om jeg hadde brent meg! Merkelig! Livet leder oss inn på veger, samtidig som man fortsetter med det som man har planert. Det har jeg erfart mange ganger.
Jeg arbeidet da som psykolog og hadde både fremgang og lærte meg mye om både behandling og diagnostikk. Jeg gikk på en del kurser om psykologisk testing, både psykologiske, tester på pasienters reaksjonsmønstre på sublimidal persepsjon, og på kognitive funksjoner.
Jeg har i hele mitt litt fått høre at jeg har begge beina godt plantet på landbakken, også fra leger jeg har arbeidet sammen med. Hehe! Jeg lurer på hva de sagt, hvis jeg sa jeg jeg skulle heale pasientene a, b og c.  Jeg tenkte det ikke noen tid og sted for å utforske hva healing er for noe, og derfor fortsatte jeg med det jeg allerede arbeidet med.
Nå var det slik at jeg også arbeidet sammen med personer som var spesialisert på kroppsterapi, basal kroppskjennskap. Det var inspirerende å diskutere med dem, og noen år senere gikk jeg en kurs i vegetoterapi.
I både healing, vegetoterapi, basal kroppskjennskap og samtaleterapi er målet og oppnå en indre ro, leve mere parasympatisk (avslappet), og å aktivere velvære hormoner. Hudkontakt frigjøre velværehormoner, det vet vi fra forskning. I vegetoterapi er målet å øke gjennomstrømningen i kroppen, og å føle på mere energi. Pusten er viktig å arbeide med, da den er både viljestyrt og påvirker oss ubevisst. Det føles delig hvis man finner en metode som passer en der og da.
Når man behandler en person er det viktig å lytte på den egne kroppen. Hvilke tanker og følelser vekkes hos meg? Det kan være verdifull informasjon. Det her er en metode som jeg lærte meg på universitetet i Lund, og den kommer også inn ved vegetoterapin og healing. Sammme metode, men pakket inne med ulike begrep. I vegetoterapin sier man det kalles for vegetativ identifikasjon. Jeg undrer om speilnevroner kan være aktive her?

Men healing er ikke bare hudkontakt. Jeg har opplevd både gjennom å få healing og å gi healing at den fremkaller fysiske og psykiske reaksjoner. Vi er ikke bare bio-kjemi, vi lever også under fysiske lover, fysisk, psykisk og åndelig.
Jeg snakker ikke om mirakelhealing som man kan lese om iblant. Jeg snakker om en metode som får en å slappe av og å få kontakt med en indre harmoni. Jeg har positiv erfaring av healing som veldig god avslapning, men det kurerte meg ikke. Det tok ikke vekk periodontitten som kjørte fullstendig slutt på meg. Det er heller ikke en metode for alle. Det er viktig å finne sin egen veg videre.
Jeg arbeider heller ikke som healer. Kanskje kommer jeg å utforske det her lengre frem når jeg er friskere.
Akkurat nå fokuserer jeg på hva som virker best i hverdagen. Det er viktig å se hvor viktig det er hvordan vi lever hver eneste dag. Man kan motvirke den behandling man får, også medisinsk, hvis man ikke tar godt vare på seg selv.
Det trengs forståss kunnskaper for å kunne navigere gjennom livet, og det er her jeg velger å være akkurat nå.
Det kan være et godt verktøy å be. Noen tror på Gud, engler, og enten det er en hjelp fra noe der oppe eller det er underbevisstheten som svarer så kan det føles som en indre klarhet.
Nå er det vanskelig å snakke om tro da religion kan brukes til å hjernevaske uskyldige mennesker.
Derfor ønsker jeg å presisere at fokus må være det som føder liv, styrker liv, det kjærlighetsfulle, det varmende, det trøsterike, det som gir fellesskap med os selv, dyr og natur.
Døm deg ikke så hardt. Du gjør så godt du kan. Du har kjærlighet inne i deg.
Men ikke alle ser det eller har kontakt med den siden inne i seg selv.

Jeg ønsker dere en god, varm og fin påske.