En ny vår.

Det var ikke lenge siden det var nyttår og nå er det snart jul. Jeg har tatt mange pauser fra Internett det seneste halvåret. Siden jeg ble fri fra tannrotsbetennelsen har jeg langsomt blitt bedre. Jeg har hatt stort behov av det meditative tilstand som gir velvære på dypet. Jeg øker forsiktig på aktivitetsnivået, jeg blir litt sliten av det, men ikke mer enn det går på riktig veg. Da blir det mindre energi til sykdomsblogging, men det er godt å fokusere på andre ting.
Jeg gjør litt mere husarbeid, klarer å være litt lengre på kjøpesenter, lager oftere mat, og til min glede kan jeg nå bake lavkarbobrød og bake noen god kake til helgen. Det var mange år siden jeg orket med å bake! Det er ikke vanlige kaker, det er kaker uten sukker og mel.
I høst har jeg spist en mer strikt lavkarbodiett, og jeg har tydelige helsegevinster av det.
Nå er det vinter og jeg spiser som vanlig D-vitaminer og bruker solterapilampe.
Nå har det vært turbulens i ME debatten og den følger jeg. Men eller blir det mer å følge med på hva som skjer rundt om verden. Det føles godt å gjøre andre ting.
Jeg ser frem til en ny vår og den gode følelse det er å oppleve når dagene blir lengre og lysere.
Nå når mørketiden er her får en kose seg på andre måter som ild i peisen, en god bok eller en bra film.

Det tar energi når en øker aktivitetsnivået, og det er viktig å finne sin balanse, noe som innebærer god hvile som motvekt til aktivitetene. Når jeg er i hvilemodus, og da føler jeg intuitivt når jeg kan bli aktiv igjen selv om jeg ikke alltid kjenner meg i god form ennå. Det fungerer og det er godt å kjenne på den indre kraften og visdomen.

Det er ikke så mye som jeg tenker på hvor dårlig jeg var. Det er nå jeg lever.
Men når jeg tenker meg tilbaks hvor dårlig jeg var, for en forskjell det er, og hvilken frihet det er.
Jeg har en lang veg å gå, men når man har vært veldig dårlig, gleder man seg til alt som er bedre enn før.

Jeg bruker fremdeles energiøkonomisering der jeg trener innen de rammer kroppen tåler. Det er så trist å lese om andre som har tolket energiøkonomisering til at være passiv, og etterpå har oppdaget at de tålte litt mer enn de hadde forstått.
Det må ikke være slik. Det er viktig å ha en god kontakt med kroppen og å føle trygghet i sin kropp. Derfor er det bra å gjøre ting som får en å føle seg vel, føle det er godt å puste og der tanker får flyte sin egen veg uten tanke på noe man må gjøre.