Livet er det som skjer når det skjer...

"Tusen takk for du trakk gardinene før vinduet nå når jeg har migrene!"
"Det var det du selv som gjorde"
Bare den lille stund jeg var på toalettet var nok for at jeg skulle glemme at jeg hadde glemt at jeg hadde "mørklagt" stuen. Jeg stoler mer på min mann sitt minne enn jeg gjør på mitt eget.

Står i dusjen og lurer på hvilke klær jeg hadde lagt på sengen, som jeg skulle ta på meg når jeg var ferdigdusjet. Omtrent 5 minutter hadde gått etter jeg hadde plassert klærne på sengen.

Sitter og lytter på musikk. Går inn i kjøkkenet for å gjøre litt husarbeide. Legger cd-spilleren på kjøkkenbordet, men glemmer å legge hodetelefonene inntil cd-spilleren. Jeg snur meg om for å gjøre det jeg hadde tenkt, og cd-spilleren går i gulvet. Så går det når man glemmer altfor raskt.

Jeg kutter av visne blomster i hagen, og når bunken blitt større bærer jeg bunken til søppelsekken der jeg legger fra meg det hele. En stund senere leter jeg etter hagesaksen. Jeg leter og kommer frem til at jeg nok må lete i søppelsekken, og der finner jeg det jeg leter etter. Hva skjedde? Jo, det jeg ikke ser har jeg glemt finnes der.

Forrige helgen hadde middag for familie og venner. Noen timer før gjesten kom fikk vi hjem maten som ble plassert i kjøleskap i kjelleren blant annet. Etter første omgangen mat blitt plassert i kjelleren, var jeg på veg opp i trappen. Der møter jeg mannen min som kom med resten av maten. Jeg snudde meg raskt, men hadde allerede glemt jeg hadde gått noen trappetrinn opp. Derfor detter jeg ned på kjellergulvet liggende på kne når jeg landet, og vondt i høyre ringfinger. Jeg har fremdeles skrubbsår på kneet, men ellers gikk det bra.

En annen gang skulle jeg kjøpe togbillett på automat, satte inn bankkortet, glemte jeg hadde satt inn kortet, og det fantes ikke noe i lommeboken. Da ble jeg forskrekket, og gikk tilbake til en butikk jeg akkurat hadde handlet i. Der fantes ikke noe kort. Jeg ringer banker og sperrer kortet. Deretter går jeg tilbake til billett automaten for å løse billett med kontanter. Da ser jeg mitt bankkort. Så raskt kan man glemme!

Mine arbeidsavklaringspenger går ut i begynnelsen av år 2014. Undres om det er noen arbeidsgiver er interessert i å ansette meg? ;)
Noen som tror det hjelper mot mine kognitive vansker? ;)
Nå har jeg andre helseproblemer også, ikke minst de nevropatiske smertene og matintoleranser.
Jeg har forsonet meg med det som er. Jeg innser at jeg en dag kan komme å skade meg, i en liknende situasjon som når jeg datt ned for trappen, men jeg velger å ikke bekymre meg over det. Livet er det som skjer når det skjer og vi kan ikke helgardere oss mot det som smerter oss. Det er en del av livet, og noe annet er ikke å forvente.