Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

mandag 19. desember 2011

Når stress blir somatiskt og hvorfor det ikke bare er å ta seg sammen.

Jeg fortsetter å lese immunologen Sanna Ehdins interessante tekster der hun forener psyke og soma på en lettbegriplig måte. I bloggposten Stress, hormoner och utmattning tar hun opp et aktuelt tema for dagens samfunn. Mange er kroniskt trøtte idag, men jobber likevel på. Samtidlig er man for slitne til å orke med i det sosiale livet og i relasjoner. Man velger hellre å være hjemme enn å treffe venner eller å gå gå trening. Det gir dårlig samvittighet gang på gang. Det her tilstanden er resultaten etter en lengre tids nedslitning av hele systemet, der man ikke har hatt tilstrekkelig tid for å hente seg inn igjen.
I den her tilstanden blir man syk så fort man tar ferie. I arbeidet har man gått på høy adrenalinnivå, noe som hjelper en at prestere og å være effektiv. Når man siden tar ferie og slapper av da kommer det som man har trykket ned opp på overflaten, og da blir man syk. Jeg har personligen observert detsamme på traumatiserte flyktinger fra krigsområder. Så lenge de var i krigen fungerte de bra etter omstendighetene, men når de kommet til ro i det nye trygge landet kom kollapsen og reaksjonen.


Ehdin skriver: "Det finns åtta endokrina körtlar (samt levern och njurarna) som utsöndrar hormoner i blodet. De körtlar som har starkast påverkan på tankarna och känslorna är binjurarna, könskörtlarna, tallkottskörteln och hypofysen. De två sista finns i hjärnan där tallkottskörteln producerar bland annat melatonin, som behövs för sömnen, och hypofysen utsöndrar ett antal hormoner som påverkar organ och körtlar i kroppen.

Binjurarna är motorn
Binjurarna är körtlar stora som en tumme och sitter ovanpå njurarna. Deras hormoner behövs för att man ska kunna ta sig igenom en dag med energi, entusiasm och effektivitet. För att de ska fungera väl behöver man somna en till två timmar före midnatt."

Hvis man lenge er i kronisk stress, har dårlige sovevaner og spiser dårlig, kan det lede til at binyrene ikke fungerer bra nok. Det kan også komme av en kronisk følelsemessig stress, fra innsiden eller utsiden. Det innebærer en kronisk belastning å ikke føle kontroll over sitt liv. Her legger jeg til de barn som lever i en kronisk stress situasjon på grunn av sexuelle overgrep, mishandel, stoffmisbruk eller annet som lever i en kronisk belastning, og det påvirker dem både psykiskt og fysiskt. Her gjør man det for enkelt hvis man bare holder fast ved ordene "Det viktigste er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det." eller at vilje og ansvar over sitt liv, styr dine tanker over følelsene dine. Det er ikke nok, å si til en person som sliter med det her å ta seg sammen. I stedene trenger personen fred og ro og å bli sett.
Ehdin skriver videre:"Om binjurarna inte fungerar som de ska känner man sig ofta trött, har svårt att komma i gång på morgonen utan kaffe och behöver någon sockerprodukt (kaka, godis) och kaffe för att ta sig igenom dagen. Fastän man är uttröttad på kvällen är det svårt att somna för alla tankar som mal i huvudet. Då är det lätt att man tar en eller ett par glas vin, men det gör ju inget åt orsaken till problemet – snarare ger det sämre kvalitét på sömnen. Hos många människor som hela tiden är trötta och orkeslösa har binjurarna helt enkelt blivit utmattade.


Binjurarna producerar bland annat adrenalin, kortisol och DHEA (dihydroepiandrosteron). Adrenalinet driver kroppens allt-eller-inget- respons och gör därför att man blir alert. Stresshormonet kortisol har i normala fall en rad positiva effekter på kroppen såsom att det motverkar allergier och inflammation och bibehåller emotionell stabilitet. Men vid höga halter av kortisol börjar musklerna att brytas ner, könshormonena motverkas, immunsystemet hämmas och kolesterolhalten höjs."

Å gå med forhøyde verdier av kortisol i lang tid er heller ikke bra for våre kognitive funksjoner. Man får vanskeligere for å konsentrere seg, man glemmer og har ikke så mye energi. Man får også mere bukfetma.

Christina Doctare skrev for over 10 år siden boken "Hjernestress - kan det ramme meg? Der skriver hun om at kronisk stress svekker alle organ i kroppen ned til cellnivå. Hjernen kan ikke skille mellom indre og ytre trussel. Immunforsvaret og homonebalansen forandres. Hele kroppens system kan rammes, ettersom kroppen er et fininnstilt kaossystem som kan komme i ubalanse.


Hvordan kan man da gjøre for å komme tilbaks til roen i kropp og sjel?.DHEA er en beskyttelses mekanisme som motvirker stress. For å ha en god helse er det viktig å få en balanse mellom kortisol og DHEA.
DHEA kan gi en forbedring av hjernens funksjoner, hukommelse, immunforsvaret og motvirke muskelsvakhet og benskjørhet. Dermed virker DHEA foryngrende.

Hvis vi har høye nivåer av insulin hemmes produksjonen av DHEA. Krom stimulerer produksjon av DHEA.
Hvis man er i kronisk stress og dessuten spiser mye raske karbohydrater da gjør man konsekvensene av stress mye verre, fordi sukker leder til høy insulinnivå samtidlig som krom forbrukes. Her kan vi assosiere til personer som lever i et raskt tempo, og ikke har tid til å lage mat fra grunnen. De blir det lett å velge ferdigmat, med lav næringsnivå og mye raske karbohydrater. Når man har det veldigt stressigt er det lett å synes at man skal unne seg noe godt, for eksempel en god sjokolade.
Vi kan også tenke oss barnet som vokser opp i en forferdelig livssituasjon med overgrep. Det er ikke "bare" når barnet er utsatt for overgrepene som det sliter med angst, stress og uro. Det er også i tiden mellom overgrepene som sliter, fordi den indre beredskapen er hele tiden påkopplet. Tenk dere at det her barnet kommer opp i videregående, har egen leilighet og begynner å slappe av. Der kommer kollapsen. Hvis omgivningen ikke skjønner hva som skjer, er det lett å prøve å aktivere og mase om å komme igang, når personen også trenger den meditative tilstanden og hvile i passe doser, i tillegg til en bra aktivitetsnivå. Da kan det være vanskelig å henge med i skolen. Og hvordan er det med maten. Kropp og sjel er avhengig av bra mat for å reise seg opp igjen, i tillegg til gode relasjoner og en god forklaringsmodell på hva som skjer med dem.
Det er en god hjelp å legge seg tidlig om kvelden og å somne allerede før midnatt. Meditasjon stimulerer kroppens produksjon av DHEA

Det er viktig å ha en god kontakt med kroppen og å ta seg tid til å lytte. Da kan vi snu om på stressen. Det gjør vi gjennom å ta oss tid til å slappe av og meditasjon. Det gir en god hjelp og nødvendig for å komme tilbaks i balanse. Da produserer kroppen mer DHEA og da stabiliseres kortisol og adrenalin nivåene.
Det hjelper også å puste med maven, fordi da lander vi og oppnår en bedre ro. Da aktiverer vi kroppens fred og ro system, noe som underletter alle system kroppen. Det er ikke noe rart at vi snakker om pusterom, og at det er viktig for oss. Det her er noe som jeg ofte snakket om når jeg var i arbeide, og jeg hadde ikke problemer med å få mine klienter å forstå hvordan kropp og psyke henger sammen. Tvertimot.

Ehdin mener at vårt største problem idag er at vi ikke gir oss tid nok for å hente oss inn. Det vil jeg tro koster oss mer enn vi kan tenke oss inn i. Hva gjør det med folkehelsa?
Ehdin gir oss flere DHEA fremmende tips i sin blogg .
Er det noen som fremdeles lurer på hvorfor jeg leser hennes bøker? Jeg vit ikke om hvor mye av fremtidens medisin som hun skriver om er riktig, men når hennes holistiske syn på mennesket er meget interessant når man ikke er i god form.

Jo mere jeg lærer meg om utmattelse, desto mer feil blir det for meg når jeg leser om folk som får høre at de skal ta seg sammen. Det er akkurat det som de har gjort i altfor lang tid! Her trengs det i stedet informasjon om hvordan man kan påvirke sin helse i en god retning.

Om igjen er diagnosen viktig og å se hvem som man har fremfor seg. Utmattelse etter kronisk stress er et eget tilstand og ikke det samme som ME, selv om det også er et alvorligt tilstand. Det er viktig å skille mellom de her tilstandene fordi behandlingene er ulike.

5 kommentarer:

  1. Du nevner bl.a. meditasjon. Selv opplever jeg dette som nyttig hjelp for meg og min ME. Noen typer qigong og meditasjon virker imidlertid veldig vanndrivende. Det har forundret meg litt, og jeg lurer på om du har tanker om eller forklaring på hvorfor?

    SvarSlett
  2. Min tanke er utrensning. Når vi på en kurs i vegetoterapi hadde pusteøvelser og dyp avslapping, gikk vi etterpå mye på toaletten. Det forsvant mye toalett papir da. ;)
    Når kroppen slapper av kommer "rydde opp og pusse opp" arbeidet gang.

    SvarSlett
  3. Det høres sannsynlig ut. Jeg har lært mange forskjellige typer og flere nivåer av qigong etterhvert. En av de som skal virke dypest, virker som regelrett avgiftning. Det er merkelig, og så sprøtt at jeg nesten ikke tror det selv. Men så lenge det virker, er det greit for meg. :-)

    Bøkene til Sanna Ehdin hadde vært interesante å lese, men jeg har visst nok av annet spennende lesestoff å komme gjennom for tiden. ;-)

    Håper du har en god dag og en god førjulstid!

    SvarSlett
  4. Det der med bøker som venter på å bli lest, kjenner jeg meg veldig godt igjen i.
    Den effekten av qigong høres interessant ut.
    Ønsker deg også en god forjulstid! :)

    SvarSlett
  5. Mye interessant her!

    SvarSlett