Når panikken tar over.

Har man en god kontakt med kroppen blir den som en bra GPS når en lytter innover.
Men det blir helt annerledes hvis man ikke har en god kontakt med kroppen. Uro, angst og utrygghet blir da den byrde man må leve med.
Husker en ung mann som ble henvist til den klinikk der jeg arbeidet. Han hadde store problemer med panikkangst. Hans forelder var allerede kjent hos oss, som også slet med panikkangst.
Den unge mannen gjorde så godt han kunne, men han hadde ikke lært seg å binde sammen forskjellige ting i hverdagen.
Han kunne si at han hadde sovet dårlig på natten og 5 minutter senere at han ikke skjønte at han var så sliten. Mitt arbeide ble da blant annet å si at "Du sa at de sov dårlig i natt. Da er det naturlig at du er sliten på dagen. Så gikk ukene og ble til måneder. Han søkte ofte til akuttmottaket når han hadde panikkattakk og var redd for å være alvorlig syk og døende. Men vi arbeidet samtidig videre med å se at reaksjonene var helt naturlige etter de omstendighet som var der og da. Hvis man begynner å se naturlige og logiske forklaringer er det lettere å bli trygg i sin kropp. En dag oppdaget han at han ikke søkt seg til akuttmottaket på flere uker! Han fikk en ny trygghet i seg selv.

Det er noe som foreldrer lærer sine barn, men det må være vanskelig hvis foreldre selv sliter med sterk angst. Jeg pleier å si at hvis man ikke har lært å sykle, blir det meget vanskelig å lære ut det til noen annen.

En annen person, nå en kvinne, ble også henvist til oss på grunn av panikkangst. Hun kjente en klump i halsen og søkte akuttmottaket når hun var livredd hun hadde kreft. I samtalene kom det frem hun hadde sorg etter sin mammas død. På en måte kunne den klumpen i halsen symbolisere å ha satt gråten i halsen. Det er helt forferdelig for den som er rammet!

En annen mann som søkte hjelp, på grunn av panikkangst, slet med sine minner fra da han mange ganger hadde vært innlagt på sykehus som barn. Etter å ha blitt trygg på at den her panikkangsten ikke var farlig, at det "bare" føltes slik, våget han å gjennomleve panikkattakkene og det ble vendepunktet.
Når man begynner å lære om hvordan kroppen/seg selv reagerer som den/man gjør blir det lettere å navigere videre. Livet kan være hardt nok likevel!

Når man lærer seg hvordan man kan roe seg ner med pusten og ulike pusteteknikker, og hvordan kroppen fungerer, kan det bli en hjelp til å føle seg tryggere.  Det finnes mange veger fra akutt stress/panikkattakk til å aktivere fred og ro systemet i kroppen.
Naturlige forklaringer er også en hjelp til ro.
Det er veldig vanskelig å leve med panikkangst, og det finns hjelp å få. Fastlegen kan i den her situasjonen være en trygghet, og det kan også en psykologspesialist eller en psykiater være.

En varm god tanke til alle dere som sliter med det her. Det her er forferdelige å leve med!