Haha! Hun påminner meg om meg...

Men jeg var nok litt eldre. Jeg brukte en annen teknikk. I vårt badrum hadde vi en smal entre fordi det var plassert en skorstein på høyre side når man kom inn i baderommet, og en annen vegg til venstre. Jeg hadde tanker om å klatre i dør postene, men inngangen til badet var mer fristende. Hvis jeg plasserte meg med ryggen mot skorsteinen og føttene på den andre veggen, var det lett å klatre opp. Når jeg trykte føttene mot den andre veggen, og plasserte hendene ved ryggen, da var det lett å begynne å klatre noen desimeter opp. Jeg visste godt at man kunne dette ned, men syntes teknikken var sikker nok. Med tiden turte jeg å klatre lengre og lengre opp, og en dag var jeg oppe ved taket! Det var gøy!
En dag var tante på besøk. Jeg passet å klatre opp til taket, og akkurat da jeg var oppe ved taket kom hun spaserende forbi. Da hun bare så rett frem og ikke inn mot badet, kom røverungen i meg frem. Jeg sa, "Hei Tante!" Da snudde hun raskt mot meg og puste sjokkert raskt inn, og sa: "Oi! Er du der oppe?"
"Ja", sa jeg og smilte stort.
"Er du ikke redd at du kommer å falle ned?", sa hun.
"Nei da. Jeg gjør så her og da går det bra.", sa jeg og viste med kroppsspråket hvordan jeg gjorde. Hun ville plukke ned meg fra veggen, men det ville ikke jeg. Det syntes tydelig at hun ikke likte situasjonen. Hun sto kvar og var forberedt til å redde meg hvis katastrofen skjedde, mens jeg rolig klatret ned til gulvet.
Tante kunne puste lettet ut, og jeg gikk stolt videre til  drive med noe annet.