Tid for kontemplasjon.

Jeg har det seneste halvåret hatt mer og mer behov for å leve avslappet og langsomt. Det bryter seg frem å når jeg reflekterer over det har jeg mange grunner til å hvile på min måte. I sommer har jeg ikke vært så mye på Internett og det har vært godt å hvile i meg selv og i sommeren. Det innebærer ikke att jeg bare ligger og hviler, uten mere et rolige tempo der jeg gjør ting i min egen takt. Det går for eksempel å arbeide i den lille hagen vår sittende. Det er en god meditasjon å plukke vekk de visne blomstene fra blomstene og etterpå bare å se på de skaperverkene som blomster er.

Når solen har gått ned på kvelden er det tid for å gi blomstene vann, i et rolig tempo. Etterpå er det tid for å nyte sommerkvelden og bare oppleve den fine sommerkvelden.
 Alt som handler om å gjøre ting i et raskt tempo eller stress, svekker meg direkt. Det må jeg bare akseptere. Alternativet er mere smerter og andre symptomer og det ønsker jeg ikke.
I vinteren som var hadde jeg to vendepunktet. Det ene var når jeg ble fri fra tannrotsbetennelsen og den andre var når jeg begynte å sove med Cpap slik at jeg ikke har pustestopp på nettene. Ved begge situasjonene ble kropp og sjel fri fra en kronisk alarmberedskap som i det ene fallet pågått i over tyve år. (Tannrotsbetennelsen)
Det er ikke forbausende at jeg nå trenger å leve så parasympatiskt som mulig. Det var bare å vente.
Det beste av alt er at å bli fri fra den nedoverbakke jeg var inne i de tre siste årene før tannrotsbetennelsen ble oppdaget. Jeg ble sykere og sykere og det var ikke mye mer å gjøre enn å bare følge med i det som var. Det er mange tanker som kommer når man er med i en nedovergårende reise slik det var. Jeg kjente jo at jeg ble sykere og sykere, men det fantes ikke hjelp å få når bio-markørene ikke gav noen utslag. Immunforsvaret ble dårligere og dårligere, noe som jeg meget godt kjente på men det var ikke noe annet å gjøre enn å akseptere situasjonen.
Det var en hjelp å ha tilstrekkelig med livserfaring til å vite at det som jeg føler på nå kan snu i neste veikryss.
Jeg har også en utdannelse i vegetoterapi og jeg har fra det mange mestringstrategier som jeg kunne ta i bruk. Det var en kurs som jeg søkte inn på for litt over ti år siden. Jeg hadde et håp om at de kunnskapene kunne hjelpe meg til å bli frisk. Nå ville livet at jeg skulle fokusere mere på mat og helse, men det visste jeg ikke da. Jeg leste også Christina Doctare sin bok "Hjernestress - kan det ramme meg, når den boken kom ut. Der kunne man lese mye om hvordan kronisk stress kunne påvirke vår fysiske og psykiske helse. Det var mye nyttig informasjon som jeg har undervist mange i.  Men det var ikke nok kunnskaper for å hjelpe meg å bli frisk.
Samtidig har de her kunnskapene vært til stor nytte for å mestre et liv med kronisk sykdom. Jeg kan forstå fagfolk som mener at CBT er  god behandling for å mestre en vanskelig sykdom så lenge det er realistiske mål. Dessverre har den blitt sammenkopplet med gradert trening og det skremmer naturligvis alle som blir sykere av en slik metode.

Det er helsefremmende å leve så mye man kan i fred og ro og å kjenne til at hjernen ikke kan skille mellom indre og ytre trussel. Det betyr at kroppen reagerer likt på fantasi om trussel og reelt trussel. Derfor finns det gode grunner til å søke seg mot trygghet, og å trene opp gledesmuskelen. Det gjør noe positivt med en når man dveler ved sider i livet som man kan føle takknemlighet over. Det er ikke det samme som å benekte sin situasjon og sitt liv. Jeg ser det som å arbeide mot å få en balanse i livet. Det er lettere sagt og gjort, men likevel er det et viktigt fokus.
Iblant er det helt ok å sitte eller ligge ned på gressplenen og å studere skyene på himmelen. kanskje de likner figurer? Det er lov å la fantasien gå sin egen gang og å se hvor man kommer.
Det finns mange fine meditasjoner å ta i bruk. Jeg bruker  apper fra ITunes og mine favoritter Andrew Johnsens forskjellige meditasjoner. Det koster ikke mye, men gir en meget god avslapning.
Jeg leser ikke så mye krimbøker lengre. Det er bedre for allmenntilstanden å velge feelgoodromaner.
Det kan også gi mye ro og god stimulanse å ha gode hobbyer som gir en indre ro.
Jeg holder meg også unna plasser der vi finner mye konflikter. Det taper en for energi og når man er kronisk syk kan energi ofte være en mangelvare.
MAN MÅ IKKE TÅLE ALLT!

 Vi kan gjennom valg av våre aktiviteter spille på lag med vår underbevissthet. Nøkkelordene er å velge aktiviteter som stimulerer fred og ro i kropp og sjel. Målet er å gjøre ting som får en å slappe av, man føler seg vel og tankene flyter som en båt. Bruk fantasien opprør deg frem.  Du vet nok intuitivt hva du skal søke deg til for følelser og aktiviteter.