Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

onsdag 17. april 2013

Veteran fra Afghanistan med arbeidskade forteller om et smertehelvete og mareritt i norsk helsevesen.

Det er ikke lett å bli syk, og å bli avhengig av hjelp fra andre, ikke minst i helsevesenet. Jeg leser om en yrkesmilitær, en veteran fra Afghanistan, som forteller om sin personlige "reise" fra Afghanistan, og gjennom flere år i norsk helsevesen for å få god behandling og mulighet til å begynne å arbeide og å bli selvstendig og selvhjulpen. Det er en ønske som vi er mange som kan kjenne igjen seg i.
Her er et utdrag fra bloggen "gjennomtenkt"  :

"Så lenge jeg går hjemme vil jeg være en unødvendig ressurskonsument for samfunnet. Jeg opptar et godt antall legetimer, X antall fysioterapeut timer, et godt antall NAV konsulent timer og sist men ikke minst så betaler de meg for å sitte hjemme og stirre i veggen. Kurs har jeg blitt nektet av NAV ettersom jeg har tatt så mange kurs i forsvaret tidligere.
 
Jeg er ikke annet enn en snylter blitt og produsert av den norske stat og det er de norske skattebetalerne som må svi for dette.
 
Er det slik alle veteraner fra forsvaret og INTOPS generelt blir behandlet? Er det slik de aller fleste blir behandlet i Helsevesenet? Må ting virkelig ta sånn tid?
Siden 2008 har jeg lært meg å gå på ny 3 ganger, vært hos psykolog for å få en slags virkelighetsforståelse, mistet kontakten med så godt som hele vennekretsen og bygd meg opp en stor gjeld for å få dekket uforutsette utgifter. Alt dette fordi jeg valgte å la forsvaret bli min arbeidsplass. Jeg kunne blitt så mye og kunne gjort så mye mer om noen bare hadde villet tatt ansvar.
 
Fredag 15.03.2013 ble det nok for både meg og mine nærmeste. Familien har nå foretatt en kronerulling for å finansiere en hofteproteseoperasjon på Privatsykehuset i Haugesund til 85000,- kr. Operasjonsdatoen er satt til 22.04.2013. Huset mitt som jeg har jobbet for og kjøpt i 2005 må jeg nå selge for å få bukt med den overveldende gjelden.
Det tok bla. 442 dager fra fastlegen sendte henvisning til jeg var operert første gang i helsevesenet. 442 dager…

Alle brevene jeg har mottatt er skannet inn digitalt og har nå passert 260 sider med informasjon. Det er mange brev… Jeg har de to siste operasjonene på film med klare indikasjoner på at noe ikke var som det skulle etter operasjonen på Ullevål. Jeg har også ført en dagbok siden 2007, hvor jeg i detalj har beskrevet all ventingen, de fysiske og psykiske problemene og alle omveier du må gå i helsevesenet for å få hjelp. Jeg håper på å få gitt ut denne i bokform om det lønner seg, hvis ikke vil den bli lagt ut på denne siden når denne evige prosessen er ferdig.
Mener dere at det er sånn det skal være å være norsk statsborger?"

Det er ikke risikofritt å være militær i krigsområder. Er våre soldater informert om det, at man kan bli kronisk syk etter for eksempel ulykker og alvorlige traumaer? Hvor mye følger forsvaret opp alle de som har arbeidsskader fra krigsområder?  Det her er unge menn og kvinner som stiller opp for Norge og NATO. Hvor mye "takk" får de at de risikerte sin helse i et viktig arbeide for forsvaret?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar