Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

fredag 27. mai 2011

Fiskesuppe

Konsentrsjons og oppmerksomhetskollaps
I et alvorlig utmattelsestilstand mister man konsentrasjon og simultankapasitet. Da jeg var dårligere enn hva jeg er idag, mistet jeg hva noe sa til meg før det gått 5 minutter. Jeg kunne høre hva noe sa, men oppfattet ikke hva dem sa. Det var et totalt kaos når jeg skulle løse den enkleste sudoku. Lese fagbøker var det bare å glemme, og langfilmer likeså. Jeg var veldig redd for at jeg ikke skulle kunne lese de enkleste romaner mer. Det fick bli lettleste ukeblader og lettsamme komedier på ca 30 minutter med reklame i mitten. Jeg har sett mange dr Phil., Oprah, interiør og klæ deg pen programmer. Jeg begynte å rense skap 10 minutter ad gangen. Jeg såg til å ikke bare å fokusere på det som jeg ikke kunne. Det følte jeg av tilstrekkelig som det var. Der for hadde jeg mine småprosjekter i gang, prosjekt som ikke krevde så mye konsentrasjon og simultan kapasitet. Jeg måtte skrive opp alt som jeg måtte gjøre. Likevel fikk jeg betale noen timer hos kiropraktoren, som jeg hadde glemt. Regninger ble betalt etter siste betalningsdag, fordi jeg hadde store problemer med hukommelsen. Jeg kjente helt ikke igjen meg selv!
På en ferie i Tyrkia var jeg med om en hendelse som skremte meg. Det var en fin dag da vi reiste fra Alanya regionen, til Konya med våre venner. Vi hadde bestemte plasser som jeg selv hadde foreslått. Rifat satt på passasjersetet, min mann kjørte. Jeg satt bak min mann, og Nese ved siden om meg. På vegen til Konya kjørte vi over fjellene. Vi tok pause for å drikke te, og å titte på noen huler i fjellet. I Konya besøkte vi våre venners foreldrer der vi spiste veldig god tyrkisk mat. Tyrkerne har sitter ofte på madrasser som ligger langs veggene. På den måten får det plass mye folk på liten plass. Derfor kunne jeg halvligge når vi var hjemme hos de her familiene. Vi passet også på å besøke Mevlana museet i Konya. Rumi  den kloke mannen bodde i Konya, og ble besøkt både av muslimer, jøder og kristne. Han hadde en visdom som taler til oss enn idag. Han levde på 1200-tallet.
Når vi kjørte fra Konya, da følte jeg at energibatteriet var slutt. Jeg lengtet bare til sengen, men reisen skulle ta en 3-4 timer til. På halve vegen stoppet vi på en restaurant der vi drakk te og gikk på toaletten. Når vi gikk tilbaks til bilen husket jeg ikke hvor jeg hadde suttet i bilen hele dagen! Det var helt blankt! Det skremte meg! Hva holdt på å skje?
Akkurat i den perioden gikk jeg gennom en utredning med forskjellige undersøkelser, deriblant en neuropsykologisk utredning. Hva skulle den undersøkelsen vise? Var jeg på veg å bli dement?
Det var jeg takk og lov ikke. Men det viste seg tydelig at jeg hadde alvorlige konsentrasjons og oppmerksomhetsproblemer. Den sannheten kom naturligvis opp i de testene. Neuropsykologen konkluderte med at resultater og symptombildet stemte med ME.
Jeg har ikke like mye hjernetåke idag, men er fremdeles heller ikke bra. Fagtekster er fremdeles krevende for meg, og det er ikke noen selvfølge å lage mat fra oppskrifter. Smertene svekker meg. Jeg søker nye løsninger her men det er en annen blogg. Det tar også tid for kroppens selvhelbredelsesprosesser etter et slikt alvorlig tilstand.


Enkel Fiskesuppe:
Derfor improviserer jeg mye når jeg for eksempel lager mat.
Den her uken laget jeg fiske suppe. Fisken kjøpte jeg i Norges beste fiskebutikk, Knutstad & Holen.

Ingrediensene er:
Smør å steke med.
Vitløk
Chilli.
Riven ingefær
Ørret
Reker
Vann
Brokkoli
Squash
Purre
Seterrømme

Jeg begynne med å steke krydderiene i smør, i stekegryte. Sen legger jeg i ørret og reker, og noen minutter senere heller jeg i vann og grønnsakene. Når det er neste ferdig tilsetter jeg seterømmen.

Det blir veldig godt, og det har ikke krevd så mye konsentrasjon når jeg har laget suppen. Jeg kjører også ofte versjonen, jeg tar hva jeg har hjemme. Jeg ser også gjerne til å ha handlet dagen før. Jeg vet ikke idag, hvordan energinivået er imorgen.

Hjernen arbeider best når man har det gøy
Neurologen som sendte meg på alle utredningene, sa også at hjernes utvikles og helbredes lettere når man gjør noe som er gøy! Det er et bra råd, synes jeg. Når vi har det gøy slapper vi av. Når vi strever, da sliter vi, kroppen stresser og selvhelbredelsesprosessene uteblir.

2 kommentarer:

  1. Jeg føler meg helt dement jeg altså, ved visse tilfeller. Samtaler for eksempel, kan være veldig vanskelige. Ofte løser jeg det ved å bare plapre i vei, så merker ingen at jeg har problemer med å følge med på hva DE sier... ;-) Men det er jo en ganske egoistisk løsning!

    Hukommelsen er også sjaber, skal jeg hente noe på kjøkkenet må jeg si ordet høyt mens jeg går dit: "skje skje skje skje", likevel hender det ofte at jeg kommer tilbake til sofaen med vann eller banan, definitivt ikke skje!

    Jaja, jeg håper det går seg til etter hvert!

    SvarSlett
  2. Det du skriver om her, er veldig kjent for meg. Og det skaper mange hindringer i hverdagen jeg gjerne skulle ha sluppet å bruke krefter på. Ble endelig utredet hos nevropsykolog, etter å ha vært syk i mange år. Der fikk jeg bekreftelsen på det jeg lenge hadde visst; store problemer med konsentrasjon og hukommelse.

    Hverdagen kjennes slitsom om dagen, med ansvar for barn, og uten noen å dele det med.Det kjennes som å være i en ond sirkel, og jeg blir ofte overrasket av hvor "bakpå" jeg er. Skulle ønsket at det hadde vært mulig å finne noe hjelp til dette her.

    SvarSlett