Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

onsdag 20. april 2011

Systemenergi.

Jeg leser akkurat nå, immunologen og forfatteren, Sanna Ehdin sin bok "Finn din energikod" Det begynner veldig interessant, i hvert fall fra mitt ståsted. Hun har konstruert sammen et begrep som handler om hvilke aspekter vi må tenke på og arbeide med, for å holde energinivået oppe. Når vi har energi nivået oppe da føler vi oss vel.
Hun presenterer 4 aspekter som ingår i systemenergien:
- Fysisk energi: Handler om energi i de enkelte cellerne (ATP- nivåer), vann, mat, pust, fysisk aktivitet, kost og næring, PH og så videre.
- Mental energi: Tanker, bevissthet, avsikt, mål og mening.
- Emosjonell energi: Alle følelser, følelse av trygghet, relasjoner (Sammenheng, fellesskap, utenforskap) Påvirker primære biologiske funksjoner.
- Andlig energi: Føler man at man er med i noe som er større enn en selv. Sjelens energi, kan være grensesløs i sin karaktær, sanningsenlig energi.

Når vi observerer oss selv og gjør en vurdering av hvor vi ligger energimessig, kan vi lettere påvirke hvordan vi har det. Det gir oss selvmakt, og en større opplevelse at vi har styring i vårt liv. Når hun her skriver om energi, mener hun opplevd energi.
Jeg gjør assosiasjoner til motstandkraft, som er det ord vi brukte når jeg vokste opp.
Det er for meg en selvfølge at alt henger sammen, og derfor blir det rart når man er syk at helsevesendet er oppdelt i psykiatri og somatikk for oss som er kronisk syke. Når flere systemer i kroppen er i ulage, savner man en holistisk forklaringsmodell. Det finns et nytt begrep som heter integrert medisin, og den inkluderer kropp, følelser, tanker, og åndelighet. Det forskes mye på det her og når det føres inn i det ordinære helsevesendet, kan det bli mye interessant for mange. Da fører vi inn flere helsefremmende metoder som styrker oss i våre helseproblemer. Det blir et bra komplement til akutthelsevesendet, tror jeg.
Når vi er syke blir det tydelig at kropp og sjel henger sammen i en enhet.
Vi vet at kronisk stress kan gi oss store helseproblemer. Det påvirker immunforsvaret, hormonebalansen, alle organ i kroppen, enda ner til cellenivå. Legen Christina Doctare skriver det så pedagogisk i sin bok "Hjernestress - kan det ramme meg?"
Det som mer og mer kommer frem innen forskningen er at det finns mat som fremmer betennelser, og mat som motvirker betennelser i kroppen. Sukker, junkfood, margarin er noe av den mat som gir betennelser. Det resulterer i en tarmflora i ubalanse, med risk at bakterier, virus og parasitter kan begynne å vokse fritt.
Fler og fler studier viser også at vi kan få store helseproblemer hvis vi ikke spiser nok av  naturlige fetter. Depresjon, utbrenhet, adhd er noen av de diagnoser, som assosieres med fettmangel. Sanna Ehdin skriver at hun fikk mindre problemer med sine store dysleksiproblemer etter at hun begynte å spise mer fett.
Andre studier viser at omega 3 fettsyrer motvirker betennelser, og vi trenger å spise mer omega 3 enn omega 6. Hvis vi får i oss mer omega 6 enn omega 3, får vi betennelser i kroppen.
Når kroppen har kommet i stor ubalanse, må vi tenke helhet. Jeg leser om personer som har gått i kognitiv terapi, og i lightning prosess, og som ikke har blitt bedre av for eksempel ME. Hvis vi skal ha en helhetssyn på mennesket, må vi tenke på at arbeide fra flere perspektiv samtidligt. Tankerne og følelser er en del, men glemmer man den bio-kjemiske delen får vi et problem.
Som helsevesendet ser ut idag, opplever jeg at jeg selv får gjøre en behandlingsplanering fra et holistiskt perspektiv. Jeg har hatt flere gode støttespillere, men jeg savner den integrerte medisinen som er under utvikling. Dermed skriver jeg om helhetssyn i min blogg, og ikke minst om kostens effekt på kroppen ettersom her finns så liten kunnskap og bevissthet om den rolle den spiller inn i vår helse.
Det er også viktig å ha gode relasjoner, som gir energi og ikke taper oss på energi. Det er viktig at vi ser om våre personlige grenser, og at vi tar oss tid til å kjenne etter hva som gir oss energi og hva som taper oss på energi.
Sanna Ehdin skriver også at når vi holder igjen våre følelser, så får det effekt på våre celler. Indre konflikter svekker oss, og når vi løser opp dem frigjør vi mye energi. Det gir også energi å ta tak i ting med en gang, så vi slipper å gå og tenke på dem.
Nu vi skal snu en negativ trend er det de små stegens veg som gjelder, det tar tid å forandre vaner.
Det er for meg veldig logisk det som Sanna Ehdin skriver. Når jeg for 22 år siden ble utsatt for et sjokktrauma, følte jeg veldig godt hva det gjorde med hele meg. Det var en stor belastning for følelser, tanker, kropp og sjel. Jeg gikk omkring og var veldig redd, og med tiden fikk jeg både muskelsmerter og fordøyelsesproblemer. Det var som om både kropp og følelsesliv hadde tatt inn ting som det var veldig vanskelig å fordøye. Når maten hadde tatt seg gjennom kroppen luktet det fremdeles oppkast. Hele organismen var i opprør. Året etter hadde jeg vondt i halsen, og deretter var jeg veldig, veldig sliten. Hva gjør man når man er redd og synes at livet er tungt. Jeg lyttet på mye avslappende musikk, spiste sjokolade og unnet meg ting som var godt. Idag kan jeg lese om hvordan sukker utarmer kroppen på magnesium som er veldig viktig i mange av kroppens prosesser. Magnesium gjør blant annet at muskler slapper av. Når blodsukkerbalansen svinger mye produserer kroppen både mer adrenalin og kortisol. Det er fort gjort å gjøre feil valg, når man har kommet i utakt med livet. Vi levde også i fettskrekkens tidevarv. Hjernen hadde vel aldrig trengt så mye fett som da, føles det som. Jeg fikk i 1992 en god periode da jeg kunne trene, men ubalansene fortsatte med soppbetennelse på hånden, allergier, migrene med mere. Helsetilstanden ble ikke bedre av å slå hodet mot et skap når jeg skulle reise meg opp.
Jeg oppdaget en dag at jeg ble dårlig av å trene på treningsstudio, og jeg følte at noe ikke stemte i kroppen min. Hva var det som ikke stemte? Problemet er i en slik situasjon at vanlige prøver ikke viser hva som er feil, og da er man like langt.
Det er ikke nok å tenke psykologi for å forstå hva som skjer, derfor søker jeg et bredere perspektiv. Jeg opplever at mange i alternativ medisin er bevisst på at kropp og sjel henger sammen, mer enn va som kommer frem i helsevesendet. Når jeg leser om hva mange ME syke skriver om hva de har vært gjennom i helsevesendet, får jeg enda flere tanker om det. Dermed er det ikke sagt at helsepersonell ikke tenker at det finns en sammenheng, men at her finns et systemfeil i helsevesendet.
Jeg har selv også hatt pasienter som har blitt henvist til meg, med diagnosen depresjon, men de har akkurat som meg hatt mange typer av belastninger i lang tid.
Vi er en vanskelig type pasienter, ettersom det ikke er enkelt å finne biologiske markører på oss, men vi har en veldig viktig historie å fortelle. Det er ikke så lett å forske på våre diagnoser, ikke så lett å avgrense og å holde orden på variablene. Virkeligheten er mye kompleks enn som så og vi med "diffuse" symptomer, symboliserer virkelighetens kompleksitet. Det finns ikke enkle løsninger, uten vi må tenke til.
Sykdommer med "diffuse" symptomer er ikke høystatus pasienter, men jeg gidder ikke å dvele så mye med det. Jeg tenker ikke dvele ved at det finns ukunnskap bland folk og en masse synsinger her og der.
Nei, det jeg er interessert i er hva som styrker oss, hva som fungerer, og at vi får den respekt og fred og ro som vi trenger. Det er ikke bare jeg som har vært utsatt for traumer og kronisk stress. Det er ikke bare jeg som har et utmattelsestilstand og en symptomeliste lang som en roman.
Jeg er interessert i helhetshelse for det kan gi meg noe viktig. Det er ikke sikkert jeg kan bli frisk. Jeg må være realist. Men det er også viktig å tenke livskvalitet, og hvert trinn som er i positiv retning, er veldig, veldig bra. Dessuten gir det meg konstruktive holdepunkter, i en tid da de lærde strider.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar