Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

mandag 21. februar 2011

Pause fra vinteren.

I et par deilige uker tok vi fri fra vinterkulden og reiste til Tyrkia. Der var det 12-16 grader i skyggen og kun en dag hadde vi litt regn på formiddagen. Vi var med andre ord veldig heldige med været. Det kom kalde vinder fra nord, så man fikk kle seg riktig, akkurat som vi må gjøre her på våren. Kalde vinder gir meg mer smerter på hode, nakke og rygg, og derfor kledde jeg på meg riktig godt når jeg gikk ut. Noen dager med vondt i halsen og muskelverk gjorde meg også godt motivert til å bruke varme klær. Jeg ble da en ordentlig kontrast til de russiske turistene som gikk med sjorts og t-shirt når de var i sentrum. :) Vi opplever temperaturer veldig forskjellig.
Jeg blir ikke frisk når jeg er i Tyrkia men får mye mer livskvalitet. Det er litt sørgeligt at jeg ikke orker å følge med på fler turer, mest for mannen min sin skyld. Det er ikke gøy å være en bremsekloss og et hinder for sine nærmeste. Men vi har så mye annet å gjøre der som virkelig har med livskvalitet å gjøre. Det er så deilig å sitte ute og bare nyte varmen, enten med et glass tyrkisk te eller ingenting. Det var for kaldt å bade, men bare det å sitte på stranden og lytte på bølgeskvulp, samtidlig som tankene seiler sin egen sjø. Utrolig rogivende!
Nå har vi flere tyrkiske venner som vi med glede treffer, når vi kommer ner dit. Tyrkerne er varme, koselige, humoristiske generøse personer som arbeider mye. Nå før turistsesongen kommer, har de en roligere periode der de arbeider mindre, sover mer og lader batteriene. I høysesongen arbeider de mange timer, sover veldig lite og går tidvis på knærne. De som arbeider med turister arbeider ofte 7 dager i uken, fra 9-10 på morgenen til etter midnatt!
Vi har veldig gode venner som vi har varm og nær kontakt med. Vi lærer hverandre tyrkisk og engelsk. Det blir mye god latter, godt te og iblant veldig god mat. Da sitter vi på tyrkisk vis i ring på gulvet. De plasserer maten på et veldig lavt bord, og når de byr på mat, blir det mye og god mat. I hjemmene er maten oftest godere enn den mat som serveres på tyrkiske restauranter.
Vi såg litt på tyrkisk tv, der de viste været i ulike deler av Tyrkia. Det var snø i store deler av Tyrkia og på sine plasser snøkaos. I fjellene kjørte de omkring med scooter.
På nyhetsrapportene i tyrkisk tv har jeg inntrykk av at de viser flere blodige bilder enn hva vi får se i Norge og Sverige. Her i norr skjermes vi nok mer fra voldets alvor. Tyrkene viser nok livet mere nakent realistiskt. Jeg lurer på hva våre tyrkiske innvandrer sier om det jeg skriver om nå.
For hver gang jeg kommer til Tyrkia lærer jeg fler og fler tyrkiske ord. Jeg gjør en ordinsamling, med andre ord. Med hjelp av facebook og internet er det lettere å holde kontakt med tyrkiske venner. Jorden ar blitt mindre sen internet kom. Det er skikkelig moro å se tyrkernes reaskjoner når de skjønner at jeg kan noen ord. Det blir store smil, latter, og iblant nesten nervøs latter. Selgerne må tenke på hva de sier når de snakker med hverandre. Det finns en risiko at jeg avslører dem, hehe! Er man mye i et land, da er det for meg en selvfølge å prøve å lære meg språket, og å interessere meg for hvordan kulturen er akkurat der.  Det har med respekt å gjøre, men gir samtidlig også veldig mye positiv livskvalitet!
Når man byr på seg selv, får man veldig mye tilbaks!
Når jeg spør tyrkiske personer om hvordan de har det, svarer de ofte "Begge deler". Det opplever jeg er veldig ærlig, fordi begge deler er noe som de fleste av oss opplever. Vi har både ting som gleder oss, og som sliter på oss. Vi har livsoppgaver vi må løse på godt og vondt. Det er livet! Vi møter våre utfordringer i livet og livet rammer oss alle.
Jeg har møtt spørsmål om tyrkiske kvinner som bærer skaut. Man er kritisk til at muslimske kvinner må bære skaut. Blant mine tyrkiske venninner bærer noen skaut, og andre ikke. Det er deres beslutning som jeg ikke skulle få før meg å legge meg i. De får være som de er på lik linje som jeg er som jeg er. Jeg skulle ikke like at noen skulle legge meg i hvordan jeg klær meg. Når jeg omgåes med mine tyrkiske venninner tenker jeg, detsamme som jeg gjør med mine skandinaviske. Det viktigste er om de har et varmt hjerte. noe som er det viktigste for meg. Når omgåes med våre venner og venninner, så er det viktigste at vi er gla i hverandre som de fine mennesker som vi er. Er det ikke det som vi alle ønsker oss?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar