Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

torsdag 6. januar 2011

Hvordan er det? Finns det interesse for å prøve å forstå syke mennesker?

Jeg leste en interessant blogginnlegg på Marias Metode, "John og Ulven". Det fikk igang flere tanker som jeg har hatt i flere år.

Hun diskuterer det toppmøte som NHO og deriblant John Bernander hadde nylig.

"Bernander er svært opptatt av å gjøre det vanskeligere å (for)bli ufør både ved hjelp av skatteincentiver og vilkår for å få trygdeytelser. Han mener at mange egentlig ikke er syke, de har bare problemer. Logisk sett må da bety at han tenker at de som nå får ytelser får det fordi de ikke egentlig er syke? Til tross for at det meste av det som blir sagt høres slik ut, kan man ikke vedta noen friske og så blir det slik. Det forundrer meg at oppegående, smarte folk bruker  økonomiske forklaringsmåter på samfunnsmessige og personlige utfordringer. Enkle og populistiske utsagn holder ikke en gang til utgangsdøra i de kompliserte problemstillinger vi står overfor. Bernander avsluttet konferansen med å si “at vårt utgangspunkt er at arbeid lønner seg”. (Marias Metode)

Naturligvis lønner det seg å arbeide, men det var vel ikke riktig slik han mente. Tanken var vel mer at uføretrygdede og syke har det for bra. Vi som er syke en lengre tid har fått kjenne noe annet på kroppen. Med en mye lavere inntekt enn den vi hadde når vi var i arbeide, har vi fremdeles våre regninger å betale. Ikke nok med det. Vi søker nye veger til å bli friske og legger våre penger på det også hvis det er mulig. Personlig har jeg lagt penger på alternativ behandling, for å få mer livskvalitet og en forhåpning om å bli friskere. Men det er begrenset hva man kan betale. Jeg leser mye om at andre med ME har fått god hjelp på Lillestrøm Helseklinikk. Dette kan jeg bare glemme! Jeg får vakkert vente til helsevesendet får mere kunnskaper om hva ny forskning kan avsløre. Jeg lurer på hvorfor leger tilsynelatende må starte med egne klinikker for å behandle folk på nye måter, der pasientene selv må betale dyrt. Burde ikke den her forskningen drives på universitetsklinikkene.

Det er mange som har forskjellige synspunkter på syke mennesker, og det blir feil for mange av oss når menn med makt ikke har satt seg inn i det her komplekse helseproblemet, når de diskuterer eventuelle løsninger på antall sykemeldte og uføretrygdede. Det er lett å være frisk og å ha tanker om hvordan syke mennesker er.

Jo, i flere fall hjelper det nok å selv oppleve hvordan det er å være syk dessverre! Eller å ha noen i sin omgivelse som er det.


Har møtt mange levende eksempel på det. Det er ofte man hører og leser om folk som har synspunkter på ting selv om de ikke har satt seg inn i problemet.

I møter med leger, psykologer (meg selv også) og pasienter har vi hatt tanker om akkurat det som Maria skriver om her på bloggen. Jeg har hatt pasienter som tidligere har vært i sjefsposisjoner som har fortalt meg at de tenkte negativt om de som sykemeldte seg lengre eller kortere tider. De hadde tenkt at de ikke hadde arbeidsmoral nok og at et nok kunne være godt å være fri en stund. Så tenkte de til de selv gikk i bakken og kom inn i en alvorligere sjukdomstilstand. Da såg de hvordan de selv hadde levd og hvordan de arbeidskamrater de hadde sett ned på hadde levd. Hvem var frisk og hvem var syk? Da var også de skeptisk til den debatten som ville ha syke mennesker tilbaks til arbeide så raskt som mulig. Man begynte i feil ende, sa de. Det blir bare fler uføretrygdede av det.

Det var interessant å høre deres refleksjoner. Det var tidligere meget fremgangsrike menn og kvinner som hadde fått ny lærdom i livet.

Ska man løse et problem må man definiere det først. Man trenger en kartleggning av hvordan problemet ser ut. Sen trenger man å tenke over eventuelle løsninger. Det er essentiell i kognintiv teori etter hva jeg har forstått. Vi kan ikke løse et problem gjennom å bare se til de økonomiske faktorene. Kostnadene er konsekvensene av mange faktorer som gjør oss syke. Det å ikke se de underliggende faktorene, er som jeg ser det, bare en måte å skyve problemene unner teppet.

Det er bra at fler og fler diskuterer det her, for skal vi løse det her sammen må vi ta vekk teppet og å se hva som finns under.

Jeg lurer også på hvor nestekjærligheten finns, når man ikke fordyper seg i å prøve å forstå de sykes situasjon. Det føles som om samfunnet blir mer og mer egoistisk, og at det handler om meg, meg, meg….Er det virkelig så her vi vil ha det, eller har vi gått oss vill fra våre dypere og sjelslige behov?

Det er ennå et flott innlegg av deg Maria! Jeg har funnet ennå en medsøster som tenker etter hva som er viktig i livet! Skål tamefan!

Marias Metode har sin blogg på http://mariasmetode.wordpress.com/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar